Ydmykhet
Basunen 1/2001

Vi trenger alle nåde fra Gud. Av oss selv, etter naturen, er vi fremmede og fiender, fra den første tid vårt sinnelag vendes mot det onde. Det ligger nær til, alt som ganske liten, å begynne å lyve, ta hevn, krangle og sloss, komme med onde ord og dårlig snakk osv.

”Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.” 1. Pet. 5,5. Ydmykhet er å erkjenne at vi er små og hjelpeløse i oss selv og samtidig ha tro på Guds makt og nåde til å frelse oss og hjelpe oss inn i et liv etter hans behag. Ved å innse og erkjenne vår hjelpeløse tilstand, faller det lett å komme bort fra stolthet og overmot.

Som barn og unge ligger det nær til å være den som mener seg å vite og klare alt så godt. Mange kommer langt ved tro på egne krefter, på egen fortreffelighet. De lykkes kanskje i skole og arbeid og har evner og ferdigheter f. eks. innen musikk eller idrett. Men det er lett å glemme at man intet har, som man ikke har fått. Og når man er sammen med andre, er det lett å glemme at andre kanskje har mange års erfaring og innsikt, på et felt der man mener seg å vite og kunne alt så godt.

Ydmykhet innebærer ikke å miste troen på sine muligheter. Men det er å regne med Gud – ikke sin egen kraft og evne. Vi kan regne med Gud, og takke ham hvis det lykkes i skole og arbeid. Vi kan be om hans nåde, over både oss selv og andre, og glede oss over det som lykkes også for vår neste. Ydmykhet søker ikke sin egen ære, men gir Gud æren og sier ham takk for alle ting.

Ydmykhet gjør oss velbehagelige for Gud og for vår neste. Ydmykhet gjør oss milde og barmhjertige, så vi kan bære over med andres feil og mangler – fordi vi erkjenner våre egne mangler, og takker Gud for hans barmhjertighet mot oss selv. Selv om vi skulle synes at det lykkes for oss, så er det nok både det ene og det andre som skulle vært mer fullkomment og hellig ved vår ferd, i tanke, tale og gjerning. Ved å kjenne og erkjenne vår fattigdom, tiltar ydmykheten, og dess mer kan vi få nåde.

Paulus visste at når han var skrøpelig, da var han sterk. Derfor var han vel til mote i skrøpelighet. Motløshet og forsakthet hører med til falsk ydmykhet. Da glemmer man å regne med Gud. Sann ydmykhet gir fremtid og håp. Det er veien til Guds nåde, så vi kan likedannes med Jesu bilde og bli en avglans av Guds vesen. Tenk å få nåde til det!

Rolf Myrland
Stavanger

Neste stykke

Alle artikler i Basunen 1/2001:
Ydmykhet
Elsk ikke verden!
Herren frir oss ut
Troens skjold og Åndens sverd
Fredens mann har en fremtid
Søk Gud selv!
Vi må ha alt!
Rom. 12, 1
Er jeg en Jesu venn og etterfølger?
La oss se frem til lønnen!

Forrige blad - Neste blad
Til Basunens hovedside

Tilbake til toppen