Kjære barn!
Basunen 3/2001
Jeg har lyst til å fortelle dere om en sang jeg kan om en fattig negerslave.
Slaven var Jesu Kristi venn. Det beste han viste var å tale med sin
Far i himmelen. Han kunne ikke be stille, men ropte høylydt til sin
Gud.
Det var ikke alle som likte dette. Særlig slavens eier og herre følte
det ubehagelig at slaven ba så høyt. Han tenkte med seg selv:
“Jeg må visst heller selge ham, så han ikke bringer skam
over mig!” Den stakkars slaven ble ført bort til markedet for
å selges.
Der stod slaven og var lei seg! Da kom en fremmed hen og spurte ham hvorfor
han var så trist. “Ak, svarte slaven, jeg skal selges, fordi jeg
brøt min herres bud, - jeg ba for høyt til min Gud!” “Har
denne slave ellers noen feil?”, spurte den fremmede. “Nei, slett
ikke! Han er en rask og dyktig mann. Men jeg liker ikke at han roper så
høyt”, svarte slavens eier. “Jeg kjøper deg, sa den
fremmede, deg og din kone og barna. Så kan du be så høyt
du vil, men du skal også be for meg og mitt hus!”
Ett år deretter kom den mann som eide slaven før. Han ville kjøpe
slaven tilbake, og tilbød en stor sum penger for ham. For siden slaven
hadde forlatt hans hus var lykken forsvunnet, og han hadde møtt bare
motgang i smått og stort. Men nei, slavens nye eier ville ikke selge
ham for noen pris. “For etter at han kom til mitt hus er jeg blitt en
frelst synder, ja også min hustru er et Guds barn, - og vi takker Gud
for det!”
Slaven som hørte alt dette, så kjærlig på sin gamle
herre og sa: “Når jeg ber for min nye herre, så ber jeg også
for deg, - at vi en gang må møtes hos Gud i himmelen!”…..
Tenk, hva det betydde at negerslaven ba frimodig til sin Gud. Han skammet
seg ikke over å være Jesu Kristi venn! Jesus sier i Matt. 10,
32: “Derfor, den som bekjenner Meg for mennesker, ham skal også
Jeg bekjenne for Min Far som er i himmelen.” Må Gud hjelpe oss,
så vi aldri skammer oss over å høre ham til, men kan be
og tale høyt om Gud til dem som vi er sammen med. Kanskje kan en skolekamerat
eller en venn bli frelst ved vår frimodighet!
Kjærlig hilsen fra Dinah Schytt
KØBENHAVN
Alle artikler i Basunen 3/2001:
Lammet
lærer deg å være lydig
En
liten surdeig
Se
ikke tilbake!
Prøvet...?
Mer
fra "Veien i Lammets spor"
Trøsten
finnes (dikt)
Eia
var vi der!
Kjære
barn!
Norsk
utgave Dansk
utgave 