Erkjennelse
Basunen 4/2001

Hvilken erkjennelse er du kommet til i ditt eget liv? Paulus var kommet til den grunnleggende erkjennelse: ”For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjennomføre det gode finner jeg ikke kraft til i meg selv.” Rom. 7,18. Tenk over hvilken altomfattende og verdifull erkjennelse han uttrykker her.

Personlig er jeg også i den siste tid kommet til dette gradvis. Det er på en måte en kolossal smertefull erkjennelse, men også, hvis jeg vender mitt sinn til Jesus, en mektig inngang til et helt nytt liv med ham, borte fra lovens strev og forbannelse.

Det som gjør det så vanskelig å komme til denne grunnleggende erkjennelse og sannhet, er at jeg har så vanskelig for helt å tro på det fullbrakte verk i Jesus Kristus, og ønsker ved min egen dyktighet å legge noe til Guds fullkomne verk. Men denne menneskelige ”dyktighet” må Gud knuse for at jeg kan bli et ekte og brukbart redskap for ham.

I min menneskelige iver og nidkjærhet bestemmer jeg meg for mangt og mye, men Gud lar det falle i grus for meg, selv om mine hensikter er edle. Jeg sier kanskje til meg selv: ”Nå må jeg virkelig ta meg sammen, nå må det virkelig bli en slutt på det og det i mitt liv”. Ut av denne fornyede kraftanstrengelse, som ganske sikkert ender i enda et nederlag, kommer jeg et skritt nærmere denne dyrebare og nødvendige erkjennelse, slik Paulus uttrykker den. Dette er veien for alle som vil gi sitt liv, sitt alt, til Jesus for å leve med ham.

Profeten Jesaja uttrykker forunderlige ord om Gud, hans vesen og tilholdssted. Les dette: ”For så sier Den Høye og Opphøyde, Han som troner for evig, Han som har navnet Hellig: I det høye og hellige bor Jeg, og hos dem som har en sønderknust og ydmyk ånd, for å gjenopplive de ydmykes ånd, og for å gjøre de sønderknustes hjerte levende.” Jes. 57,15.

Er det slik du ser deg selv - knust og bøyet? Legg merke til at ånden skrives med liten å. Det er din og min ånd, menneskets ånd, det er snakk om. Ja, hos mennesker i en slik tilstand er det at Herren, hvis navn er ”Hellig”, bor.
Har du tenkt over at det er til alle med denne ånd, hans lengsel står til! Å, om det kunne bli åpenbart for våre øyne, for oss som er kommet til denne erkjennelse i praksis: At i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt”!

Derfor skal du vite, at det går den rette vei med deg, når du merker at ditt liv legges i grus, selv om du av hele hjertet ønsker at gjøre det rette. Det er Guds ufattelige vei med deg, for at få deg omskapt til et brukbart redskap for ham.
Hør hvilken trøst profeten kommer med: ”For Jeg anklager ikke for evig, Jeg er ikke alltid vred. Da ville ånden svikte framfor Mitt åsyn, ja, de livsånder Jeg har dannet.” Vers 16. For en forunderlig og vis Herre vi har med å gjøre, - for en kjærlighet og omsorg!

Nå skjer det beste som kan skje. Du og jeg dør bort fra alt vårt eget strev og vårt liv blir skjult med Kristus i Gud. Kol. 3,3. Gud selv har brakt oss til vårt nullpunkt, hvor vi oppgav oss selv og fra nå er Kristus vårt liv, vår kraft og styrke. Hvilken forskjell! Nå har han, med navnet ”Hellig”, fått kalt vårt knuste hjerte til live. Men det er ikke det hjerte som ble knust, han har kalt til live. Nei, det er et forvandlet hjerte, hvis tillit kun er hos Herren, hvis håp kun er hos Jesus. Stenhjertet har han tatt ut og så har han gitt et kjødhjerte (Esek. 36,26) som brenner av gjenkjærlighet, som gjerne går i døden for sin frelser. Lovet og priset være Gud for en slik gjennomgripende og total forvandling!

Kjære bror og søster, la ham få lov å gjøre denne nødvendige gjerning - å legge ditt liv i ruiner. Gi ikke opp under arbeidet, for da går du glipp av et evig liv og en evig salighet. Hold ut og du skal få livets krone!

Aron Schytt
KØBENHAVN

Alle artikler i Basunen 4/2001:
Erkjennelse
Treng deg inn med makt!
Hold ut dyrebare sjel!
Troskapens vei har jeg valgt
Guds kjærlighet
Vandre i tro
Bønn
Bønnesvar
Gud svarer på bønn

Forrige blad - Neste blad
Til Basunens hovedside

Tilbake til toppen