Vandre i tro
Basunen 4/2001

Abraham er de troendes far. I den senere tid har jeg funnet stor trøst og oppbyggelse ved å tenke på hans liv. Gud sa til Abraham: ”Ta nå din sønn, din enbårne sønn Isak, som du elsker, og dra til Moria-landet. Der skal du bære ham fram som brennoffer på et av fjellene Jeg skal si deg.” 1. Mos. 22, 2. Tidlig neste morgen, står det, dro Abraham avsted.

Har du tenkt på hva som gav Abraham kraft til å vise så stor lydighet imot Guds ord? Det var ikke Abrahams velstand, fysiske helbred eller annet Gud pekte på. Det var løftets sønn! Ham han hadde ventet på så lenge og sett vokse opp. Abraham visste at Gud ved ham, hadde lovet ham etterkommere så tallrikt som stjernene på himmelen. Ja, Gud sa selv: ”…din enbårne sønn Isak, som du elsker”! Han visste hvor betydningsfull Isak var for Abraham. Likevel står det: ”Om morgenen stod Abraham tidlig opp og salte eselet sitt…” Vers 3. Han nølte ikke med å være lydig straks.

Jeg takker inderlig min Gud, at jeg, likesom Abraham, har fått nåde til å gå den lange vei til Moria og der ofre mitt alt. Ved dåpen sier vi ja til å leve et oppreist liv med Kristus i troen. Siden vil Gud prøve vårt ja. Han sier til oss, som til Abraham, ta ditt eneste, det du elsker - og bring det som offer. Det sier han til oss mer enn én gang i livet. Nå kommer vandringen for oss, vandringen i troen. Kanskje merker vi at vandringen begynner å føles tung. Offeret smerter. Vi vil helst bli hjemme. Men Gud drar i sin store kjærlighet på vårt hjerte, - ham til ære og pris. Men hva skal gi oss kraft til å gå hele veien? Hva skal gi oss den samme lyst til lydighet imot Guds ord, som Abraham hadde?

Jeg tror, at bare sann kjærlighet til Gud, kan gi oss del i den oppriktige lydighet. Det var nok ikke gode følelser, viljestyrke eller frykt som virket denne store lydighet i Abraham. Men en tillit til, at bak Guds ønske om å få hans eneste sønn, lå et elskende hjerte. Hva ser vi, når Gud krever det eneste vi elsker av oss? Ser vi hvor høyt han har elsket oss, idet at han gav oss sin enbårne sønn til soning, forløsning og helliggjørelse? Ser vi hvor inderlig han ønsket å løse oss fra alle bånd og trykk, da han lot Kristus triumfere over enhver makt på korset? Ser vi hvor dypt han lengtet etter å frigjøre oss? Ser vi det ikke som en lettelse å bli løst fra oss selv, slippe å synde og gjøre det onde. Å jo, - måtte Kristus få lov til å vinne mer skikkelse i oss. Det skjer ikke ved frykt og tvang, men ved et hengivent hjertes oppriktige lydighet imot hans ord.

Måtte Gud gi oss hjertes opplyste øyne, så vi forstår, hvilket håp han har kalt oss til, og hvor rik på herlighet hans arv er iblant de hellige, og hvor overveldende stor hans makt er i oss som tror. Ef. 1,18. Ikke før vi forstår og ser hvor høyt Gud har elsket oss, blir vi istand til å elske ham igjen, - og det er bare den store kjærlighet, som er i stand til å bringe de store ofre.

Dinah Schytt
KØBENHAVN

Alle artikler i Basunen 4/2001:
Erkjennelse
Treng deg inn med makt!
Hold ut dyrebare sjel!
Troskapens vei har jeg valgt
Guds kjærlighet
Vandre i tro
Bønn
Bønnesvar
Gud svarer på bønn

Forrige blad - Neste blad
Til Basunens hovedside

Tilbake til toppen