Basunen 5/2001 - Publisert 3. januar 2002

Seier - i Jesu navn
Basunen 5/2001

Den første byen Israels barn møtte på da de hadde kommet over Jordan, var Jeriko. De var da ferdige med ørkenvandringen, og hadde kommet inn i det lovede land. I overført betydning kan vi si at de hadde fått Ånden, som gjorde det mulig for dem å vinne seier i Herrens navn.

Byen var litt av en festning, med høye murer, som gjorde den svært vanskelig å innta. Men Gud fortalt dem hva de skulle gjøre, og de var lydige. De skulle gå rundt byen en gang hver dag i seks dager. Den syvende dagen skulle de gå syv ganger rundt. Det var ingen logisk forklaring på hvorfor de skulle gjøre dette, men Herren sa gå, og de gikk. På den syvende runden sa Josva:”Rop nå! For Herren har gitt dere byen.” Josva.6, 16 De ropte, og Herren lot de mektige murene falle. Da stormet Israels barn på, og hugg dem ned uten å spare noen.
Slik vant Israel seier, og slik skal vi vinne seier: Gud gjør det mulig for oss å vinne, og vi stormer på uten å spare oss selv. Og det gjør vi på de områder og til de tider vi får beskjed om av Gud.

Men Israel hadde også fått beskjed om noe annet: “Byen og alt som er i den, skal være viet til Herren og bannlyst.” Josva. 6, 17 “Men Israel handlet troløst med det bannlyste godset. Akan, sønn av Karmi, som var sønnesønn av Serah, av Juda stamme, tok noe av det som var bannlyst. Da ble Herrens vrede opptent mot Israels barn.” Josva 7, 1

Så sendte Israel speidere ut mot neste by, som de ville innta. Men Israel var blitt overmodige, og de sa: “La ikke hele folket dra dit opp! Omkring to eller tre tusen kan dra opp og ta Ai. Du trenger ikke umake hele folket ditt, for de er ikke mange. Så dro de opp. Men de flyktet for mennene i Ai.” Josva 7, 3-4
De tenkte vel at når det hadde vært så lett sist, kunne ikke dette lille folket by på særlige problemer. Men det var en stor forskjell fra sist: Nå var de noe i seg selv. De følte at de hadde utrettet noe, og mot en så lett motstander kunne man greit kjempe for halv maskin.

Det gikk ikke, og det går ikke den dag i dag i den kamp som vi stadig fører i oss selv. For: “Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har opprettet med dem. Det har tatt av det bannlyste godset. De har stjålet og bedratt, og de har gjemt det blandt sine egne ting. Derfor kan Israels barn ikke stå seg mot sine fiender, men må flykte for dem. For de er selv kommet under bann. Hvis dere ikke skiller dere av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med dere.” Josva 7, 11-12

Vi kan også lett ta av det som er viet til Herren og bannlyst, og da virker dette akkurat på samme måte som det virket for Israel da de igjen skulle ut i striden. Det vi kan ta som hærfang er ære. Men den er viet til Herren. I Faderevår sier vi jo at æren tilkommer Gud i all evighet. Derfor er det tyveri å ta ære for en seier i Herrens navn. Og hvis vi gjør det, vil ikke Gud lenger være med oss. Så alvorlig er det.

Det er så lett at det kommer inn et snev av det å søke ære. Det kan være i stor eller liten grad. I dette eksemplet var det bare én mann i det store folket, men det var nok til at Gud ikke ville la dem vinne seier. Men de fikk ryddet opp. Og hvordan gjorde de det?

Med en gang Josva merket at det var noe galt, falt han på sitt ansikt i bønn til Gud. Da viste Gud ham hva som var galt, og han sa hva han skulle gjøre med det. Han skulle la ilden fortære det onde. Må ilden også få lov til å gå over våre hjerter! De onde ble også steinet. Må vi ikke sky noen midler for å knekke kjødet!

“For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen?” 1. Pet. 4, 17-18
Hvis vi ønsker å tilhøre Guds hus, må vi ta del i dommen over kjødet her i denne verden. Hvis ikke vil vi bli dømt sammen med verden - med den ugudelig og synderen.

Hvis vi tar imot dommen i hjertet, og tar følgene av den, tilgir Gud og renser oss hvite som sne og setter oss i stand til all god gjerning.
Da kan vi glede oss i samme grad som vi har del i Kristi lidelser for at vi skal juble i glede når hans herlighet blir åpenbaret (1. Pet. 4, 13).

Tor Myrland
Stavanger

Alle artikler i Basunen 5/2001:
Seier i tankelivet
Hjertets forråd
Det kommer an på innholdet
Følg ditt kall!
Seier - i Jesu navn
Snart ser vi klart det ferdige bildet
Gudsfrykt
Gud eller verden!
Løfte
Om gjerninger

Forrige blad - Neste blad
Til Basunens hovedside

Tilbake til toppen