Basunen 4/2002 - Publisert 5. november 2002

Er hjertet ditt helt eller delt?
Basunen 4/2002

For en tid tilbake leste jeg Dommernes bok, og jeg må si at det var avslørende å se hvordan folket gikk opp i det synlige, og begynte å tjene menneskeskapte avguder med en gang de ikke hadde en dommer til å holde seg i ørene. Jeg kjenner at dette ligger som en konstant trussel mot meg også. Derfor er det så nødvendig å fylle seg med Guds Ord, og å trenge seg inn på ham. For det er bare om vi holder oss nær til Gud at vi har løfte om at han vil holde seg nær til oss. Men så lenge vi våker så vi holder oss nær ham, kan vi vite at Gud er trofast, så han holder sitt ord.

Dommernes bok maler de skrekkeligste bilder av ugudelighet som jeg finner i Bibelen. En forklaring på at ugudeligheten tok slik overhånd går igjen mange ganger gjennom Dommernes bok: ”I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som det var rett i hans egne øyne.” Dom. 21, 25
Men vi ser senere i Israels folks historie at det var ikke bare bra med gudfryktigheten selv om de fikk seg konger. For kongene de valgte seg var selv bare svake mennesker, og når kongen haltet til begge sider, så haltet folket etter. Israel hadde glemt hva de ropte til Gud da de hadde kommet over Rødehavet: ”Herren skal være konge i all evighet.” 2. Mos. 15, 18

Tenk så stort det er at vi har fått salvet Kongenes Konge og Herrenes Herre som konge og herre i hjertet! Da får vi et rike som ikke kan rystes. Dette riket skal vi få oppleve i himmelen, men allerede her nede kan vi ha det inne i våre hjerter (Luk. 17, 21). Halleluja!!! ”Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt.” Heb. 12, 28.

Men Gud kan ikke være Konge hvis vi deler hjertet vårt og også åpner det for noe annet. For makten og æren tilhører Gud i all evighet. Og hvis vi begynner med å gi noe annet makt eller ære i livene våre, da kan ikke Gud være konge i hjertet vårt lenger. Så begynner vi å gjøre som det er rett i våre egne øyne, og selv om andre kanskje ikke oppdager hvor gal dreining livet har tatt, vekker det likevel Guds harme med de motbydelige avguder (5. Mos. 32, 16). Og det vil også komme mer eller mindre tydelig fram at vårt eget hjerte og øye lokker oss til utroskap (4. Mos. 15, 39).

Derfor må vi ta til hjertet den formaning som Josva ga Israels barn like før hans død: ”Så skill dere nå av med de fremmede guder som dere har hos dere, og bøy hjertene til Herren, Israels Gud!” Jos. 24, 23.
Hvordan skal man gjøre dette? Det står det noe om i 5. Mos 12.

Vi leser fra begynnelsen: ”Dette er de bud og de lover I skal akte på å leve efter i det land som Herren, dine fedres Gud, har gitt dig til eie, alle de dager I lever på jorden: I skal ødelegge alle de steder hvor hedningene som I skal drive bort, har dyrket sine guder, på de høie fjell og på haugene og under hvert grønt tre; I skal rive ned deres altere og slå deres billedstøtter sønder, og deres Astarte-billeder skal I brenne op med ild, og de utskårne billeder av deres guder skal I hugge i stykker og utslette deres navn fra det sted hvor de stod.” v. 1-3. Folkene som Israel drev bort blir ofte sammenlignet med de fiendene som vi har i kjødet, og det er jo ved kjødet avgudene kommer fram, nå som da.

Hvis de altså fikk øye på en avgud skulle de ødelegge den. Men ikke bare det; De skulle også ødelegge stedet den stod på. Slik er det også med oss om vi merker at noe betyr mer for oss enn Gud. Da må vi slutte med det, men vi må også i ekstra stor grad gå til kamp mot den del av vårt kjød der dette fikk lov til å finne sted.

Jeg hadde en gang et dataspill som en avgud. Det kastet jeg etter hvert (jeg var langt ifra rask nok). Men grunnen til at jeg holdt så mye på med det spillet var jo latskap. Derfor kunne jeg i stedet for å kaste bort så mye tid på dette spillet, bruke mer tid på å gjøre noe godt og nyttig: Hjelpe moren min, finne på noe for søsknene mine, skrive et brev…

Hvis jeg hadde sluttet med å spille dette spillet, og kastet det, men ikke gjort noe nyttig i stedet, ville jeg sannsynligvis bare skaffet meg en ny avgud, enten det nå var et dataspill, eller hva ellers tomt det kunne være. Derfor gjelder det å ”ødelegge alle de steder hvor hedningene som I skal drive bort, har dyrket sine guder”.

”I skal ikke gjøre som de når I dyrker Herren eders Gud,” v. 4 Hvor lett er det ikke å komme inn i en ”Gudsdyrkelse” hvor vi er til behag for kjødet. Må Gud hjelpe oss at vi ikke må ”tjene ham” slik som det passer oss selv.

” men til det sted Herren eders Gud utvelger av alle eders stammer for å la sitt navn bo der, dit skal I søke, og dit skal du komme. Og dit skal I føre eders brennoffer og eders slaktoffer og eders tiender og eders henders gaver og eders lovede offer og eders frivillige offer og det førstefødte av eders storfe og av eders småfe, og der skal I ete for Herrens, eders Guds åsyn og glede eder med eders husfolk over alt det I har vunnet ved eders arbeid, alt det Herren din Gud har velsignet dig med.” v. 5-7 Hvor viktig er det ikke at vi bærer fram vårt legeme som offer for guds åsyn? Ellers blir det slik som det stod i Dommerne at ”Hver mann gjorde som det var rett i hans egne øyne.”

Det står videre i vers 8 at slik var det under ørkenvandringen. Og dette kom av at de ikke hadde kommet inn til den hvile og den arv som Gud skulle gi dem. Denne hvilen står det om i Hebreerne: ” Altså står det en sabbatshelg tilbake for Guds folk. For den som er kommet inn til hans hvile, han har og fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine. La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile, forat ikke noen skal falle etter samme eksempel på vantro. For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd, Og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.” Hebr. 4, 9-13.

Ja, la oss gjøre oss umak for komme inn til den hvile! Vi må la Ordet trenge igjennom inntil det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd, for at alt kan være nakent og bart for hans åsyn. Da blir vi nemlig ikke lenger noe i oss selv. Da ser vi hans godhet, -at det ikke allerede er forbi med oss, at han har elsket oss og gitt seg selv for oss. Da kan denne hans godhet drive oss til omvendelse. Da kan Jesus komme inn i hjertene våre slik, at vi kan leve for hans åsyn.

Hvis vi går tilbake til 5. Mosebok 12, ser vi også, fra v. 12 at vi skal være glade for Herrens, vår Guds åsyn. Det er en følge av å leve for Guds åsyn med Jesus i hjertet. Da kan vi også holde budet i v.13: ” Vogt dig at du ikke ofrer dine brennoffer på noget sted som du selv utser dig!” Da har vi en Konge i hjertet, så vi slipper å gjøre det som er rett i våre egne øyne.

” Men på det sted som Herren utvelger i en av dine stammer, der skal du ofre dine brennoffer, og der skal du gjøre alt det jeg byder deg. Men ellers kan du etter ditt hjertes lyst slakte og ete kjøtt rundt om i alle dine byer, etter som Herren din Gud gir deg sin velsignelse; den urene så vel som den rene kan ete av det som om det var et rådyr eller en hjort.” Vårt legeme skal være ofret til Gud så vi gjør det han befaler oss ved sin Ånd og sitt ord. Men bortsett fra dette, har man jo lov til å ha det gøy. Etter min forståelse er det for eksempel ikke galt å spille data en gang i blant. Dette uttrykker Paulus veldig fint i 1. Kor. 6, 12: ”Jeg har lov til alt – men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt – men jeg skal ikke la noe få makt over meg!” Dette står også i billedlig tale i 5. Mos. 12, 16 og 23. Vi må ikke spise blodet, som er sjelen sammen med kjøttet, noe som lærer oss at sjelen ikke skal få lov til å gå opp i det synlige og følbare, eller: - det skal ikke få makt over meg. Det er trosstyrkende for meg å se at skyggen passer med det som skulle komme! (Kol. 2, 17)

Den som gir Gud hele sitt hjerte, vil han støtte kraftig (2. Krøn. 16, 9.). Den som ikke gir hele sitt hjerte til ham, vil ikke få kjenne den samme kraft. Mange kan prøve å bortforklare seg med at ”vi mennesker er så svake”. På en måte er jo dette mer enn sant ”for uten mig (Jesus) kan I intet gjøre.” Joh 15, 5. Men hvorfor er du så svak? Hvis hjertet ditt er helt med Herren, vil han støtte deg kraftig. Er du ofret til ham? Du må gi deg i hans vilje uten kjødelige hemninger. Smak og kjenn at hans nåde er nok for deg!

Tor Myrland
Stavanger

Alle artikler i Basunen 4/2002:
Hva lengter vi etter?
Fremmede og utlendinger
Elsker du?
Kom som du er...
Er hjertet ditt helt eller delt?
Å bygge opp Kristi legeme
Takk Gud under alle forhold
Misunnelse

Forrige blad - Neste blad
Til Basunens hovedside

Tilbake til toppen