Basunen 4/2002 - Publisert 5. november 2002

Takk Gud under alle forhold
Basunen 4/2002

Det ligger en veldig kraft i takknemlighet. Jeg har nylig lest en bok som heter ”Sig altid tak”. Jeg har fått øynene mer opp for hvilken hemmelig skatt det er å takke. Det er uante krefter som blir satt i bevegelse. Jeg vil her referere noe av det som står i boka og det som jeg selv har fått ved å lese den.

En av Bibelens formaninger er at vi skal takke for alt. ”og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.” Ef. 5,20. Det er lett å takke for de tingene vi føler glede over, og lett å beklage oss over det som går oss i mot. Det er særlig lett å venne seg til å beklage seg over småting som går oss i mot uten at vi tenker over det. Når vi beklager oss, protesterer vi på Guds ledelse og plan.

Det står i Rom. 8,28 at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud. Det er et vers som kanskje sitter spikret i oss, men dersom vi beklager oss over den minste hendelse, så tror vi ikke på Rom. 8,28. Hvis vi takker Gud for ALT som møter oss av små og store vanskeligheter, da beviser det at vi virkelig tror. Det å godta en prøvelse er ikke det samme som å være takknemlig for den. Vi må også kunne uttrykke vår takknemlighet til Gud i ord.

”Den som gir takk som offer, ærer meg.” Salme 50,23. Det å takke for ting vi ikke liker, er et offer vi må gi. I begynnelsen er det vanskelig, og en kjenner en veldig motstand fra kjødet. Tunga kan slå krøll når vi skal takke Gud for det vi minst liker her i livet. Vi kan ikke vente med å gjøre det til følelsene er med oss, for de kan dryge. Det strider mot fornuften å takke for det som gjør livet strevsomt, takke for det som sårer meg, det som synes ondt og som den onde også kan ha skyld i. Men ikke noe skjer uten Guds tillatelse. Job ble prøvet kun så mye som Gud tillot og ikke mer.

Når man skal begynne å takke, vil man oppdage hvor vanskelig det er. Men vi må være tålmodige med oss selv, for Gud er tålmodig med oss. Det er lett å være begeistret når man leser om dette, men når vi skal praktisere det - og vi kjenner kjødet bruse - er det vanskeligere. Men Gud vil gi oss den kraft og styrke vi trenger.

Det å takke er en måte å ydmyke seg under Gud på, og erkjenne at han vet alt best og gjør alt på den beste måten for oss. En sa til meg da jeg fortalte hva jeg hadde lest: ”da blir det jo lett å leve”. Ja, det er sant. Det blir lett å leve. Det som før var tungt og smertefullt blir en kilde til velsignelse.

Når man er ung, kan det være mange ting man ikke er fornøyd med ved seg selv, men vi må takke Gud for at han har skapt oss akkurat slik som vi er. Vi må takke for de evnene han har gitt oss, og for de evnene han ikke har gitt oss, de som vi kunne ønske vi hadde hatt.

Forfatteren av boka jeg leste skrev at han alltid har vært lei seg for at han ikke kunne spille et instrument. Hver gang han hørte god musikk kom han på sine egne mangler. Gud minnet ham om å takke for at han ikke kunne spille, fordi Gud fint kunne ha gitt han musikalske evner hvis det hadde vært det beste for han. Gud var fornøyd med ham slik han var. Og slik er Gud fornøyd med oss også, vi som kanskje ikke er utrustet slik vi ønsker.

Noen kan føle at de har kommet på feil hylle i livet. La oss takke for den hylla vi har kommet på. Gud vil gjøre det til det beste for oss. Det å være misfornøyd er vantro, og vantro er synd.

De som bor hjemme sammen med sine foreldre og søsken har store muligheter til å takke for dem når de sier og gjør ting som går en i mot.

La oss takke for vennene i menigheten som ikke er slik vi liker eller gjør det vi ikke synes om. La oss takke for hver enkelt og takke ekstra for de som er vanskelige. La oss takke for vanskelige kollegaer, for helsa, uansett hvor dårlig den er. La oss takke for all slags vær. La oss takke for lønna vi får, selv om vi skulle tjene lite. La oss også takke for de som gjør oss vondt eller sårer oss.
Det er velbehagelig for Gud at vi lover og priser han. Han vil at vi skal forstå at han elsker oss høyt og har en plan med oss. Lovprisningen og takksigelsen må til å begynne med utføres med ren viljekraft. Vi lovpriser ikke fordi det føles godt, men for å være lydige mot Guds befaling. Salme 13, 6 ”Men jeg setter min lit til din miskunnhet. Mitt hjerte skal fryde seg i din frelse. Jeg vil lovsynge Herren, for han har gjort vel imot meg.”

Det står om å tjene Gud med takksigelse. Det er en gudstjeneste og det er den raskeste veien til glede og fred under alle livets omskiftelser.
Jeg takker Gud for at han har vist meg denne veien og at han vil gi meg den nåde og kraft jeg trenger til å kunne takke ham under alle de forhold jeg møter.

Ruth Hansen
Oslo

Alle artikler i Basunen 4/2002:
Hva lengter vi etter?
Fremmede og utlendinger
Elsker du?
Kom som du er...
Er hjertet ditt helt eller delt?
Å bygge opp Kristi legeme
Takk Gud under alle forhold
Misunnelse

Forrige blad - Neste blad
Til Basunens hovedside

Tilbake til toppen