| Basunen
4/2002 - Publisert 5. november 2002
|
Misunnelse
Basunen 4/2002
Jeg leste en gang en fortelling som talte veldig
til meg, og som jeg har lyst til å gjenfortelle så godt jeg kan.
To veldig syke menn lå på samme rom på sykehuset.
Vi kan kalle dem Erik og Håvard. Eriks seng stod inntil veggen, mens Håvards
seng stod ved vinduet. Hver dag fikk Håvard sitte oppreist en times tid
og se ut av vinduet. Han fortalte Erik om alt det vakre han så med spe
stemme. Håvard la i vei om en frodig og grønn park med mange flotte
og store trær. Og midt i parken var det en stor dam med ender og måker,
ja, det var til og med et vakkert, flott svanepar. Håvard fortalte livlig
i vei om leker barna holdt, om voksne som stresset forbi og om sola som skinte
så varmt. Erik elsket å høre på når Håvard
fortalte og så fram til den daglige stunden med fortelling.
Men en dag kom en tanke inn i Eriks hjerte mens Håvard fortalte: Jeg vil
også se på alt dette vakre. Det er urettferdig at bare Håvard
får se ut av vinduet. Jo mer Erik tenkte på dette, dess mer tok
misunnelsen og sjalusien overhånd. Verden var et urettferdig sted. En
natt våknet Erik av at Håvard slet med pusten og prøvde desperat
å finne nødsnoren, men klarte det ikke. Idet Erik skulle trekke
i sin nødsnor, fór en tanke ned i han. Jeg får sikkert vindusplassen
om Håvard går bort. Denne tanken drev Erik fra å trekke i
sin snor, og neste morgen ble Håvard trillet ut. Så spurte Erik
sykepleieren om ikke han kunne få vindusplassen nå. Det gikk i orden
og Erik reiste seg opp i senga og så ut. Men alt han kunne se var en tom,
trist og grå murvegg!
Denne fortellingen er et ekstremt eksempel på hvor langt misunnelse kan
drive et menneske. Det skal noe til at noen av oss ville gå så langt,
men mange av oss har et lite rom for misunnelse i hjertet. Vi misunner andre
mennesker utseende, sangstemme, talenter, sykler, biler, hus osv, osv. Men har
du noen gang tenkt på at alt ikke er så rosenrødt for vedkommende
du misunner? Det kan være skjulte ting du ikke vet om. Håvard brukte
tiden han hadde til rådighet til å glede en annen midt i egen sykdom
og smerte. Han fikk det beste ut av sin situasjon. Har du tenkt på at
det godt kan hende at vedkommende du misunner har gjort det samme som Håvard?
Har du tenkt på at det talentet du ønsker deg kan en annen bringe
mer velsignelse ved å ha enn du noen gang kunne ha gjort? Gud har gjort
ALT til det beste for oss.
Hvis vi hadde fått alt det som vi ønsker oss og som vi misunner
andre, ville det bare føre til vår egen fordervelse. Når
vi er misunnelige på andre gjør vi veldig mange synder på
en gang; vi er utakknemlige, vi klandrer vår skaper i stedet for å
holde oss nær til Ham, vi skyver Gud vekk fra oss og vi bruker masse unødvendig
tid på tomme og fordervede tanker. Og når slike tanker opptar vårt
hjerte, får vi mindre å gi menneskene rundt oss og blir til liten
velsignelse og glede for våre medmennesker. Noen slipper også bitterhet
inn i hjertet sitt og blir harde. Om vi er misunnelige tyder det på at
vi er opptatt av det jordiske, og de ting som hører jorden til.
Det er jo bare en grunn til at vi lar misunnelsen råde, og det er at vi
vil føye kjødet. Misunnelse kommer av at vi vil ta oss bedre ut,
og at vi søker menneskelig ære ved å imponere andre. La oss
avlegge all misunnelse og heller takke Gud for menneskene vi har rundt oss,
for deres talenter og framgang. Da får kjærligheten råde og
Guds vilje skje.
Vibecke Hansen
Oslo
Alle artikler i Basunen 4/2002:
Hva
lengter vi etter?
Fremmede
og utlendinger
Elsker
du?
Kom
som du er...
Er
hjertet ditt helt eller delt?
Å
bygge opp Kristi legeme
Takk
Gud under alle forhold
Misunnelse
Forrige blad
- Neste blad
Til Basunens hovedside

Tilbake til toppen