|
TEMASIDER
|
|
BARN OG UNGE
|
|
BØKER AV POONEN
|
|
ARTIKLER, POONEN
|
|
MØTEREFERATER
|
|
ARTIKLER
|
| Artikler fra ORDETS LYS |
Publisert: 27. mars
2001
|
Ja, det kan nok være at formaningen til å være frimodig og vise seg som en mann, var på sin plass til den unge kongen. I G.T. leser vi jo om hva det var mulig å bli utsatt for som konge i Israel. Mange av kongene viste seg desverre ikke som menn, men bukket under for de omkringboende folks avgudsdyrkelse. Tenk f. eks. på kong Akab! Men desverre bukket også Salomo selv under.
Kanskje kan uttrykket "å vise seg som en mann", virke noe hver-dagslig og alment menneskelig. Det kan det ofte også være når det står alene. Tenk f. eks. bare på hvor mange politikere og statsmenn i verdenshistorien som har "vist seg som menn". I den sammenhengen er det rent utrolig hva "menn" kan prestere. Formaningen til Salomo var imidlertid i sammenheng med å "holde Herren din Guds forskrifter, så du vandrer på hans veier og holder hans anordninger, bud, bestemmelser og vitnesbyrd, som det står skrevet i Mose lov." Da blir det noe verdifullt, edelt og Gud velbehagelig å vise seg som en mann.
"...Om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, det er blitt forkynt for hver skapning under himmelen, og for det er jeg, Paulus, blitt tjener" (Kol.1,23). Paulus formaner her til å forbli grunnfestet og faste i troen. Vi kan vel si at disse betegnelser er ny-testamentlige uttrykk som passer godt sammen med uttrykket å vise seg som en mann. Hva hjelper det å vise seg som en mann, hvis ikke det er fordi man er grunnfestet og fast i troen?
Når er det vi skal vise oss som menn? Det er når frafall og forførelse truer!!! Frafall og forførelser er et tegn på at vi nærmer oss vår tids-husholdnings avslutning. Det har vel aldri tidligere vært så mye forførelse og så mye skinn-kristendom som i denne tid [2.Tim.3,5]. Visst har hver generasjon hatt sin forførelse og sitt frafall, men jeg tror at forførelsen og frafallet blant kristne er mer massivt i denne generasjon enn i noen tidligere generasjon.
Det er to meget viktige områder forførelse og frafall ofte viser seg på: trang til underholdning og sterk fokus på mammon. Desverre ser vi at disse ting trenger mer og mer inn i kristne kretser, og kun få er de som viser seg som menn og tør å motarbeide denne tendens.
Et tredje område der frafall og forførelse ofte viser seg, er ved at man "psykologiserer" troen. Det ser man ved at kristne samfunn lager kurser og seminarer for alle mulige områder i livet. Et kurs kunne f. eks. hete "Ledertrening". Et annet kunne f. eks. hete "Familie-relasjoner". Og så kokes en rett sammen av verdslig visdom og kristne verdier og resultatet blir en forførende suppe, som skal tjene ubefestede sjeler som åndelig næring.
Nei, det som trenges i vår tid er noen som holder fast ved bønnen og Ordet, og som viser seg som menn i dette! Gud gi nåde til det!
Jørgen Vestergaard
Alle artikler i ORDETS LYS 1/2001:
Sørge
og gråte
Mandighet
Etterfølger
Noen få
Kristi vesen
Fra "Ur
livets källa"
Ord av Sadhu
Sundar Sing
Gullkorn
|
UNDERVISNING FRA ORDETS LYS
|
| Gled deg i Herren Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen? Kristi legeme Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv. Lydigheten mot Kristus Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!" Synd til døden Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet. Mesteren og hans fotspor Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor. Fullkommen gjerning Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet. Gjerninger som gleder Gud Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette. Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus". Sjelen Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden. Holde budet rent og ulastelig Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det. En god samvittighetspakt med Gud Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder. Bli fylt av Ånden! Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. Litt om frykts ånd og gudsfrykt Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre. |
|
FLERE ARTIKLER
|
|
ARTIKLER FRA BASUNEN
|
| ORDETS LYS 1/2001 Artiklene fra bladet er tilgjengelig ved å gå til forsiden av bladet. |