Hedningene, det var jo oss, var uten håp og uten Gud i verden, og jødene var i trelldom hele sin livstid, på grunn av begjæret (Rom.7,7). Derfor kan vi forstå hvilken veldig begivenhet det var da Jesus ble født, hvilke veldige muligheter som åpnet seg for menneskene. Det står om Jesus: "Et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel" (Luk.2,32). Nå kunne det bli slutt med å trelle under lystene - å lyde begjæret - og å leve med samvittighetskvaler.

Ved Kristi verk ble det gjort mulig å seire over kjødets begjæringer. Ved Guds Ånd får vi kraft til å lyde den lov som Gud i den nye pakt vil skrive i deres hjerter som mottar Den Hellige Ånd (Hebr.10,15-16).

"For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdighet [krav, -30.overs] skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden" (Rom.8,3-4). "Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst" (Jak.1,14). Ved fristelsene får vi mulighet til å døde kjødets begjær. Vi lyder da den lov som Gud ved sin Ånd har opplyst oss om. Kun på denne måte får vi virkelig seier over synden. Ja, da er vi i sannhet Jesu disipler og går i hans fotspor (Luk.9,23-24; 1.Pet.2,21-25).

Når vi er blitt forlikt med Gud ved Jesu død, kommer spørsmålet: Er han også blitt vår forløper? I Hebr. 2, 18 står det: "For ved at han selv har lidt og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet." "Da nå altså Kristus har lidt i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden" (1.Pet.4,1). "For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen av smeltet sammen med dem som hørte det" (Hebr.4,2). Hvordan er det med oss, har vi trodd dette herlige, frigjørende budskap??? Eller er vi av dem som på grunn av vantro benytter Jesu offer slik bukke- og kalveofferne var for jødene, så man "med god samvittighet" fortsetter å gjøre de samme synder?

På grunn av vantro vandret 600.000 av Israels folk 40 år i ørkenen og døde der. Kun to, nemlig Josva og Kaleb, kom inn i landet. Vårt kristenliv behøver ikke være en ørkenvandring. Nei, ved tro på evangeliet kan vi få del i et helt nytt liv!! (Rom.6,1-4; 2.Pet.1,3-4).

Med Jesus kom det altså noe helt nytt, nemlig frigjørelsen fra å være syndens treller (Joh.8,34-36). Han begynte som barn å forkaste det onde og velge det gode (Es.7,15). Synden kom inn i verden ved at Adam var ulydig mot Guds bud, da han spiste av det tre som det var forbudt å spise av. Derved trengte synden igjennom til alle mennesker og forbindelsen med Gud ble brutt. Mennesket var blitt en fallen skapning.

Nå kom Jesus for å opprette forbindelsen til Gud. Det skjedde ved at han dødet egenviljen og gjorde Guds vilje, altså forkastet det onde og valgte det gode. Jesus sier selv i Joh. 6, 38: "For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg." Les Rom.6,10-11 og Hebr.10,1-20.

Dette er den nye og levende vei som Jesus har innviet for oss, og vi er kalt til å følge ham. "Da vi nå altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen, som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennom forhenget, det er hans kjød" (Hebr.10,19-20, 30-overs). Da Jesus utåndet, står det: "Og forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst" (Mark.15,37-38).
Nå kan alle som sørger over sin synd og som tror på evangeliet, følge Jesus på den nye og levende vei, og bli hellige i sannhet. Må vi gjøre som det står i Matt. 11, 12: "Men fra døperen Johannes´ dager til nå trenger de seg inn i himlens rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg."

"Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann" (Hebr.10,22-23).

Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg med min Far på hans trone" (Åp.3,21).

Johs. Schytt

Forrige stykke - Neste stykke

Alle artikler i ORDETS LYS 2/2001:
Underordnelse - underkastelse
Enfoldig troskap
Vandrer du på den nye og levende vei?
Disse tegn skal følge
Utdrag fra "Ur livets källa"
Gullkorn

Tilbake til forsiden

Tilbake til toppen