For å stadfeste min påstand har jeg valgt to á tre skriftsteder som synes å summere det hele sammen til ett. Jeg vil først sitere hva min mann allerede har forsøkt å understreke: "Dette er Guds vilje, eders helliggjørelse" (1.Tess.4,3). Fra en side sett - og det er et betydningsfullt punkt - er helliggjørelsen noe som har med menneskets vilje å gjøre. Det må bli min vilje også; for dersom det ikke er min vilje, kan ikke den guddommelige vilje oppfylles i meg. Jeg må ville helliggjørelsen på samme måte som Gud vil at jeg skal helliggjøres. Det er likeså mange formaninger i Bibelen, ja flere, til oss om å la oss helliggjøre, som der er løfter om at Gud er villig til å helliggjøre oss.

Det neste skriftsted finner vi i Jak. 4, 8: "Hold eder nær til Gud, og han skal holde seg nær til eder. Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!" Dette var sagt til frafalne, til mennesker som hadde bekjent seg for å tro, men hadde gått tilbake til de kjødelige lysters herredømme. Og så har vi et par andre tekster som synes å summere det hele, for eksempel: "Han som gav seg selv for oss (det er for oss kristne, hele Guds kirke) for å forløse oss fra all urettferdighet og rense seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger" (Tit. 2,14). Denne renselse gjelder altså oss. Og i 1. Tim. 1, 5 ser vi Guds plan med hele forløsningsverket: "Budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en uskrømtet tro", altså - renset og bevaret ren, for dersom det hadde vært renset og var blitt tilsmusset igjen, ville man ikke ha en god, men en dårlig samvittighet. Og så til sist i 1. Joh. 3, 3: "Hver den som har dette håp til ham, han renser seg selv, likesom han er ren." Det er også mange andre tekster, men disse likesom summerer sammen hele målet for forløsningen, nemlig at Gud vil oppreise oss til renhet, at han vil føre oss tilbake til rettferdighet, at han vil rense vår samvittighet fra døde gjerninger for å tjene den levende Gud - ikke bare rense fra det forgangne, men bevare oss renset for å kunne tjene den levende Gud, at denne renselse skjer ved blodets kraft og at vi bevares ved den Hellige Ånds kraft som setter oss i stand til å leve i renhet og lydighet mot rettferdigheten.

Hvis dette ikke er den sentrale idé i kristendommen, da har jeg ikke forstått kristendommen. Dersom Gud ikke kan gjøre dette for meg, dersom Kristus ikke kan gjøre dette for meg, hva gagn har jeg så av hans komme?

Hvor personlige er ikke disse anførte epistler? Hvor ofte de henvender seg direkte til den enkelte kristne med formaninger om hva de bør være og gjøre, nesten mer enn de omtaler hva Gud vil gjøre for ham. Det er ingen objektiv kristendom, men subjektiv. Her er ingen sentimental betraktning av Kristus i himmelen, men epistlene bringer Kristus med alt hva der er i ham ned til oss, inn i vårt hjerte og liv. De forteller om en virkelig, praktisk forvandling som må finne sted innen i oss, og denne alene kan holde i døden. Dersom den ikke er fullbyrdet i deg, vil du ikke være i stand til å dø i fred. Du vil føle behovet av å være ren før du kan gå inn i Kongenes konges nærhet. Du vil føle behovet av en moralsk rettskaffenhet og rettferdighet som dekker hele din natur og som kan sette deg i stand til å se inn i Guds ansikt og si: "Du vet, Herre, jeg elsker deg, og du kjenner meg og elsker meg, og vi er ett. Jeg elsker det som du elsker og ønsker det som du ønsker. Vi er av en ånd." ... Vil du bøye deg for ham og si: "Meg skje ifølge ditt ord!"

Av Catherine Booth
Fra boken "Gudsliv", kapittel: Helliggjørelse

Forrige stykke - Neste stykke

Alle artikler i ORDETS LYS 3/2001:
Sannhetens ånd
Ydmykhet i Jesu lære
Hellighet - renhet
Lydighet mot Kristus
Gullkorn
Holde budet rent og ulastelig (publisert som tema-artikkel)

Tilbake til forsiden

Tilbake til toppen