For oss som mennesker er vi etter naturen langt borte fra denne lydigheten mot Kristus, som Paulus skriver om. Det er to hovedgrøfter å befinne seg i. Den ene er lydigheten mot vårt eget kjød og tankenes vilje, etter vår egen natur (Ef.2,3). Den andre er lydigheten mot andre mennesker eller åndsretninger - utenfor lydigheten mot Kristus.

Jesus kom for å frigjøre oss fra alt dette, så vi av hjertet kan være lydige mot ham, mot den lærdomsform vi er overgitt til etter Jesu Kristi og apostlenes lære (Rom.6,17). Her gjelder det om at det virkelig blir et FØR og ETTER. Vi VAR syndens tjenere, MEN NÅ skal vi av hele hjertet lyde og følge Åndens røst og Jesu Kristi lære, med iver og med glede.

Det kommer lett inn likegyldighet og lunkenhet. Derfor trenger vi stadig oppglødning og formaning, så vi kan bevares våkne og brennende i ånden, med åpenhet for alt Guds ord for å gjøre etter dette, uansett hva andre sier og mener, uansett hva kjødet lokker med og som vi etter naturen gjerne vil.

Vi trenger Åndens våpen, som er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, Åndens sverd, som er Guds ord. Vi må væpne oss med den tanke at den som har lidt i kjødet er ferdig med synden, mens den som ikke vil lide og ta sitt kors opp og fornekte seg selv, blir hengende fast i synd som burde vært avlagt og renset bort (1.Pet.4,1-5). Vi ser at på denne måten blir det et brudd med verdens løp - bort fra tom og nedbrytende underholdning og påvirkning, bort fra verdens tanker og åndskrefter, og verden undrer seg. Ja, man kan nok møte forakt og spott - akkurat lik vår store Mester som sa: Mitt rike er ikke av denne verden. Men glir man med i verdens løp, er man nok verdens venn - men blir Guds fiende (Jak.4,4).

Vi er kjøpt med Jesu dyre blod til å høre ham til, som en brud søker å tekkes sin brudgom. Det dype forholdet til brudgommen tar skade, hvis bruden er mer opptatt av å tekkes venninner og andre kjente, ja, det viser et delt og dårlig sinnelag. "Dere er dyrt kjøpt, bli ikke menneskers treller!" (1.Kor.7,23). Jesus er vår Frelser og vil være vår eneste hersker og Herre, han elsker oss med fullkommen kjærlighet. Bedre herre og venn finnes ikke. Vårt skjulte hjerteliv med Jesus er til glede for ham, og bør være grunnlag for vår glede. Vi er kalt til et liv for hans åsyn: gjøre godt i det skjulte, tilgi våre skyldnere, velsigne dem som forbanner oss, gjengjelde ondt med godt, glede oss over hån og spott, låne ut uten å kreve igjen, elske våre fiender, osv - ja, i stort og smått være i hans vilje med tanker, ord og gjerning, uten at noen eller noe får lede oss på villspor.

Som barn skal man lyde sine foreldre, bare det ikke er mot Guds vilje. Som voksen må man gjøre regnskap for sitt eget liv. Vi skal da ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!" (1.Tess.5,21).

Vi kan si som Paulus: "Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne." Da kan vi bevares i lydigheten mot Kristus.

Rolf Myrland

Forrige stykke - Neste stykke

Alle artikler i ORDETS LYS 3/2001:
Sannhetens ånd
Ydmykhet i Jesu lære
Hellighet - renhet
Lydighet mot Kristus
Gullkorn
Holde budet rent og ulastelig (publisert som tema-artikkel)

Tilbake til forsiden

Tilbake til toppen