|
TEMASIDER
|
|
BARN OG UNGE
|
|
BØKER AV POONEN
|
|
ARTIKLER, POONEN
|
|
MØTEREFERATER
|
|
ARTIKLER
|
| Artikler fra ORDETS LYS |
Publisert: 3. januar
2001
|
Det er en bitter, grusom og ofte uopprettelig feil å omgås lettsindig med et verdifullt jordisk vennskapsforhold. Hvor meget mere når forholdet er av himmelsk natur - når vennen er vår Herre og Frelser, vår Skaper og Gjenløser, vår Hersker og Dommer, vår Lærer, Veileder og Gud? Når vi viser ringeakt mot en venns ønske, særlig når alle hans ønsker er i fullkommen overensstemmelse med og dikterte av hensynet til vårt beste, i dypeste forstand, kan vi - ikke gjøre vår venn fremmed for oss, men vi kan gjøre oss selv fremmede overfor vår venn. Våre hjerter blir kolde mot ham, ennskjønt hans hjerte er bristeferdig av lengsel etter oss.
Jo mere Saul forfulgte David, desto mere hatet han David. En slik fjernelse
i sinnet kan litt etter litt lede til enda større synd, til en påfallende
hjerteråhet, til tvil, til vantro, frafall og fornektelse av Herren.
Middelet mot alt dette er et rent hjerte, fullt av mild og saktmodig, selvforglemmende,
offervillig kjærlighet. Da skal vi være "Guds efterfølgere
som hans elskede barn"; da skal vi "vandre i kjærlighet, likesom
Kristus elsket oss og gav selv selv for oss."
Men der er en brøde til, den å utslukke Ånden, som må bære skylden for det mørke og den livløshet som forholdsvis mange av Guds barn er kommet ut i.
Apostelen sier i 1. Tim. 5, 16 - 19: "Vær alltid glade! Bed uavlatelig, takk for alt! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder. Utslukk ikke Ånden!"
Når vil dog Guds kjære barn lære at Jesu religion angår også livets småting, og at det er de små rever som forderver vingården? Lærer ikke apostelen her at det er ikke ved noen fortvilet eller avskyelig gjerning at vi utslukker Ånden, men simpelthen ved å forsømme å glede oss og bede og frembære takksigelse i alle ting?
- - - Vi ser av dette at kristne må ta seg i akt og våke og bede
og vandre varlig med Herren i glad lydighet og barnlig tro, om de vil unngå
det mørke og den åndelige tørke som er resultat av å
bedrøve og utslukke Ånden.
(Fra "Den Hellige Ånd", S. L. Brengle)
Alle artikler i ORDETS LYS 7/2001:
Kristi legeme
(del 3)
Guds
ord - det åndelige våpen
Utslokk
ikke Ånden!
Disippelskap
i praksis
(del 2)
|
UNDERVISNING FRA ORDETS LYS
|
| Gled deg i Herren Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen? Kristi legeme Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv. Lydigheten mot Kristus Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!" Synd til døden Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet. Mesteren og hans fotspor Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor. Fullkommen gjerning Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet. Gjerninger som gleder Gud Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette. Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus". Sjelen Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden. Holde budet rent og ulastelig Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det. En god samvittighetspakt med Gud Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder. Bli fylt av Ånden! Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. Litt om frykts ånd og gudsfrykt Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre. |
|
FLERE ARTIKLER
|
|
ARTIKLER FRA BASUNEN
|
| ORDETS LYS 7/2001 Artiklene fra bladet er tilgjengelig ved å gå til forsiden av bladet. |