ORDETS LYS: Mennesket syndig og atskilt fra Gud

Artikler fra ORDETS LYS

Publisert: 13. mars 2003

Mennesket syndig og atskilt fra Gud
www.ordetslys.no Først publisert i nr. 6/2002.

Da Eva ga etter for slangens ord: ”Har Gud virkelig sagt”, kom synden inn i verden, og mennesket ble underlagt synden og forbannelsen. ”Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte seg hit og dit, for å vokte veien til livsens tre” (1.Mos.3,24).

Straks etter møter vi to menn og deres altere. Ut fra disse to altere går to linjer, det ene fører til menneskets frelse og forlikelse med Gud, det andre til menneskets forkastelse og fortapelse, bortvist fra Guds ansikt.
”Men Kain ble jorddyrker”, historiens første bonde. Han arbeidet med stor energi for å frambringe de beste resultater. Han var en religiøs mann, både Kain og Abel reiste sine altere for å møte Gud. Når Kain skal ofre, melder spørsmålet seg: Hva slags offer skal han bringe Gud? Det blir klart for ham at han skal ta av sine henders og tankers arbeide. Nøye utvelger han sine frukter, og går vel tilfreds til alteret for å komme med sitt offer for å møte Gud. Kanskje pyntet han alteret sitt med de sjeldneste og skjønneste ting. Det er en selvtilfreds mann som står der. En mann som kunne si: ”Alt dette har jeg frembrakt!” Hva var så Guds dom over denne mann? Gud forkastet både Kain og hans offer! Vi leser i 1. Mos. 4, 5: ”Men til Kain og hans offer så han ikke…”.

Dette er Guds standpunkt, og det er Guds linje overfor det egenrettferdige menneske fra det første alter til nå, og vil fremdeles være det til dagenes ende.
Abel reiste også sitt alter. Skriften forteller oss også hva Abel var: ”Abel ble fårehyrde”. Å vise fram noe stort og synlige resultater av sitt livs yrke, det kunne han ikke, slik broren gjorde. Skriften gir et vitnesbyrd om Abels offer: ”Og Abel bar også fram et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett”.

Se på denne mannen. Han hadde nok en annen innstilling: ”Jeg har intet å kunne møte deg med, min Herre og Gud. Skal jeg kunne møte deg, må det være i og ved et stedfortredende, uskyldig, lyteløst lam, et annet liv som gir sitt liv for min skyld. Her står jeg, Herre, uten noe jeg selv kan gi deg, fattig og uverdig hva meg selv angår. Se til det offer som nå ligger på alteret. Det er hele min verdighet.

Hva var så Guds mening om dette offer? Svaret var like klart og avgjort som når det gjaldt Kains offer. Gud antok Abels offer! Vi leser i 1. Mos. 4, 4: ”Og Herren så til Abel og hans offer”. Hva ble resultatet? Hebr. 11, 4 gir svaret: ”Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig….”

Fra det ene alter går det egenrettferdige menneskes dødslinje under dommen: Forkastet. Fra det annet alter går det frelste menneskes livslinje under dommen: Antatt.

Kan vi finne Kains linje igjen på nytestamentlig grunn? Ja, i den selvtilfredse fariseer i templet (Luk.18,9-14): ”Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: To menn gikk opp i templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. Fariseeren stod for seg selv og bad slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. Men tolleren stod langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.”
Kain og denne fariseeren er i samme egenrettferdige familie. Hele fariseerens vesen, tale og framtreden taler bare om èn ting, nemlig: Prestasjon! Han var jo ikke lik andre mennesker! Som Kain står han framfor sitt alter og legger fram sitt offer – selvsikker, stolt over sin egen moralske og religiøse prestasjon, en himmelropende vemmelse for Himmelens Gud.

Det er tilstrekkelig å tro at vi er syndere, fordi Gud sier oss det. Det gjorde Abel. Han inntok synderens plass, og fant også dermed syndernes frelser! Det gjorde tolleren også, og se: Han gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus. Kain ville ikke se sin synd, og resultatet var at han falt i enda større og mer forferdelig synd.

Det sies i 1. Kor. 15, 47 – 48: ”Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være.”
Som et naturlig menneske ”født etter kjødet” er jeg et jordisk menneske med et jordisk menneske som min stamfar. Adam er stamfar for hele denne familien, den slekt som er ”født etter kjødet”. Denne slekt tilhører jorden, og lever etter de lover som hører denne verden til. Blant disse lover er også det selvgode menneskes tanker og meninger om egen verdighet og betydning i dets gudsforhold.

For et åndelig menneske gjelder helt andre lover. Som et åndelig menneske ”født etter Ånden” er jeg et himmelsk menneske og tilhører en himmelsk familie, av himmelsk opprinnelse. Det stod i 1. Kor. 15, 47 - 48: ”Det andre mennesket (Kristus) er av himmelen. … Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være.

Vi kan si at Kristus er blitt stamfar for en ny slekt, en ny familie, nemlig: ”Familien av tro”. Inn i denne familie kommer ingen ved utvikling som et Adams barn fra godt til bedre, fra bedre til best med hensyn til egen moralsk rettferdighet. Her gjelder bare èn ting, èn betingelse, og det er: En ny fødsel! En ny begynnelse!

”Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt” (1.Kor.5,17). Derfor er alt dette menneskelig ærbare, prektige og moralsk godtatte intet – når det gjelder å blir frelst. Her gjelder kun de verdier som er godtatt ved den guddommelige domstol, og det er ”Guds rettferdighet i Kristus Jesus” (Rom.3,21-22).

Jørgen Petersen

Tilbake til toppen

UNDERVISNING FRA ORDETS LYS

Gled deg i Herren
Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen?

Kristi legeme
Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv.

Lydigheten mot Kristus
Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!"

Synd til døden
Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet.

Mesteren og hans fotspor
Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor.

Fullkommen gjerning
Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet.

Gjerninger som gleder Gud
Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette.

Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning
Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus".

Sjelen
Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden.

Holde budet rent og ulastelig
Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det.

En god samvittighetspakt med Gud
Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder.

Bli fylt av Ånden!
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.

Litt om frykts ånd og gudsfrykt
Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre.

FLERE ARTIKLER

Avhengighet av olje

Andres vannhellighet

Bedrøve Den Hellige Ånd

Demokrati i Kristi legeme

Disse tegn skal følge

Enfoldig troskap

En god samvittighets pakt med Gud

Etterfølger

Forvandlet til Hans Sønns bilde

Frelsens grunnvoll

Godhet og velvilje