Fordelene med ydmykhet
Jeg ber ofte at Gud må bevare deg i sin hule hånd. Og det vil han helt sikkert gjøre dersom du husker å bevare en ydmyk og lydig ånd. Ydmykhet lønner seg i enhver situasjon, fordi det skaper den lærevillige ånd som gjør alt lett. Dersom du gjør motstand mot Herren på dette punkt, vil du være mer skyldig enn mange andre. På den ene siden har jo Herren lært deg så mye om hvor nødvendig det er å bli som et lite barn, og på den andre siden har få mennesker hatt en opplevelse som passer bedre til å ydmyke hjertet og ødelegge tilliten til selvet. Det er noe godt som kommer fra alle opplevelser av personlig svakhet. Man får se at Gud ønsker at vi skal være ydmyke og lydige. Så må Herren bevare deg!

Hvordan bære lidelse i hvile
Når det gjelder vår venn, ber jeg at Gud vil gi ham en enkel tillit som vil bringe ham hvile. Når vi er nøye med å straks oppgi alle unødvendige bekymringer og urolige tanker (det er, selvsentrerte tanker, i stedet for kjærlige, utadrettede tanker), vil vi finne at vi når hvile selv midt i vanskelighetene. Vi vil oppleve å vandre i den frihetens og uskyldighetens fred som Guds barn eier, uten å mangle et sunt forhold verken til Gud eller mennesker.

Jeg gir gjerne det samme råd til meg selv som jeg gir til andre, for jeg er overbevist om at jeg må søke min egen fred på den samme måten. Selv nå lider min sjel, men jeg er klar over at det er selvlivet som bringer smerte; det som er dødt lider ikke. Hvis vi virkelig var døde, og vårt liv skjult med Kristus i Gud (Kol. 3,3), ville vi ikke lenger hatt problemer med de lidelser i vår ånd som nå plager oss. Så vi må lære å bære alle lidelser med fatning, selv de som kommer over oss uten at det skyldes vår egen feil. Men vi må vokte oss for den urolige ånd som kan være vår egen feil. Vi kan gjøre det korset som er gitt av Gud tyngre ved vår urolige motstand og uvilje til å lide. Dette er ganske enkelt et bevis på at selvlivet fortsatt lever.

Et kors som kommer fra Gud må vi ønske velkommen uten noen omtanke for oss selv. Når du aksepterer korset på denne måten, selv om det smerter, vil du oppdage at du kan bære det i hvile. Men hvis du tar imot korset med uvilje, vil du oppdaget at det er dobbelt så tungt. Den indre motstand er tyngre å bære enn selve korset! Men hvis du ser Guds hånd, og ikke gjør noe motstand mot hans vilje, vil du ha fred midt i lidelsen. Salige er de som kan bære sine lidelser med en slik enkel hvile og fullkommen underordnelse under Guds vilje! Ingenting gjør lidelsen kortere og mer lindrende enn en ånd som ikke gjør motstand.

Men ofte prøver vi å forhandle med Gud. Vi ønsker i det minste å foreslå noen begrensninger, så vi kan se en ende på våre lidelser. Vi forstår ikke hvordan vi kommer i veien for Guds hensikter når vi har en slik holdning. Fordi vi gjenstridig klynger oss til livet som gjorde korset nødvendig i utgangspunktet, har vi lett for å avvise korset – i det minste delvis. Dermed må vi gå over de samme tingene igjen og igjen.

Vi ender opp med å lide mye, men med veldig liten hensikt. Må Herren utfri oss fra å falle inn i den sjelsstilling hvor korsene ikke blir oss til nytte. Gud elsker en glad giver, i følge Paulus i 2. Korinterne 9,7. Å, hvor må hans kjærlighet være for dem som gir seg selv fullstendig til å bli korsfestet med Kristus i velvillig og absolutt overgivelse!

Tilbake til toppen