ORDETS LYS: Jeg frykter

Artikler fra ORDETS LYS

Publisert: 7. mai 2009

Jeg frykter
www.ordetslys.no Første gang publisert i nr. 4/2008.

Paulus gir mange ganger uttrykk for sine følelser i sitt arbeid blant menneskene. Noen ganger kunne han glede seg over dem han skrev til. Andre ganger opplevde han sitt arbeid som forgjeves. Det hendte at han var rådvill.

Noen ganger gir han uttrykk for håp og noen ganger sorg. Gjennom alt dette ser vi den omsorg Paulus hadde. Man kan kjenne hans inderlige glede når det lyktes, og vi kan kjenne hans sorg når hans arbeid ikke bar frukt.
Vi kan se sinnelaget Paulus hadde i sitt virke i de vers han skriver her: ”For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus. Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.”

Paulus var nidkjær for dem. Han hadde forventninger og et inderlig ønske om at de skulle motta det budskapet han kom med, så de rettet livet inn etter det. Hans hjerte brant for hver enkelt av dem han forkynte og skrev til. Han uttrykker det slik til tessalonikerne: ”Men vi var milde iblant dere, som en mor når hun varmer sine barn ved sitt bryst. I inderlig kjærlighet til dere ville vi gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. For dere var blitt oss kjære. For dere minnes, brødre, hvordan vi slet og strevde. Mens vi arbeidet natt og dag ….” (1.Tess.2,7-13). Her ser vi også hans glede over at de tok i mot ordet, ikke som menneskeord, men som Guds ord, som også virket med kraft i dem.

Nå har vi fortsatt Jesu og apostlenes ord i Bibelen. Tar vi imot det som Guds ord? Kunne Paulus skrive til oss, det han skrev til romerne: ”For ordet om den lydighet dere viser, er kommet ut til alle. Derfor gleder jeg meg over dere” (Rom.16,19).

Det er godt å ransake seg selv, og godt å tenke over alle de formaninger vi finner i Skriften. Er vi lydige, ja – er vi av hjertet blitt lydige mot den læreform vi er overgitt til (Rom.6,17)? Vi ser at korinterne måtte rettes inn på mange områder. Han måtte minne dem om slikt som han hadde lært dem og som han lærte i alle de helliges menigheter. Noe gjaldt hvordan menn og kvinner skulle forholde seg i menighetssamling, noen av dem hadde saker mot hverandre, det var partier og strid. Han så hvor lett deres tanker ble vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. Han så hvor lett de tok i mot en annen forkynnelse, en annen ånd og en annen Kristus (2.Kor.11,4). Han hadde ikke den skikk å trette, men han hadde sorg over dem, fordi deres tanker så lett ble vendt bort. Slangen dåret Eva med noen enkle, forførende spørsmål. Slike spørsmål dukker lett opp. Er det så nøye? Står det virkelig slik? Er det virkelig slik det skal forstås? Gjelder det i vår tid? Osv.

Vi kan se hvordan Paulus formidlet sin egen og Guds kjærlighet i disse vers til tessalonikerne: ”Men for dere, brødre, som er elsket av Herren – for dere skylder vi alltid å takke Gud, fordi han fra begynnelsen har utvalgt dere til frelse, ved Åndens helliggjørelse og ved tro på sannheten. Til dette kalte han dere ved vårt evangelium, for at dere skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. STÅ DERFOR STØTT, brødre, og HOLD FAST på den lære dere er blitt opplært i, enten ved tale eller ved brev fra oss” (2.Tess.2,13-15). Kjenner vi den brennende omsorgen i disse ord, kjenner vi hans frykt for at de ikke lenger skulle stå støtt og holde fast ved den lære de var opplært i? Har vi den samme brann i våre hjerter, for vår egen del og for de andre hellige vi møtes med? Det er ingen løfter for dem som driver av, som driver bort fra Guds klare ord. Men det er herlige løfter for dem som holder fast: ”Men han selv, våre Herre Jesus Kristus og Gud, vår Far, han som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde, må han trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale!” (v.16-17).

Hvor står vi? Tar vi apostlenes ord som Guds ord, eller sorterer vi bort det som ikke klør i våre ører. Er det noe Paulus ville bedrøves over om han kom inn i våre hjem eller på våre møter? Ville han finne oss brennende ivrige for evangeliet? Ville han merke en varmhjertet broderkjærlighet blant oss? Ville han høre av våre bønner, vitnesbyrd og våre sanger at det kom fra hjerter med en brennende ånd? (Rom.12, 9-12). Ville han merke at vår tale alltid var tekkelig og god til oppbyggelse? (Kol.4,6; Ef.5,4). Ville han merke at det ikke var noen kjærlighet til verden i blant oss? (1.Joh.2,15-17). Ville han finne at hjertene brant for at mennesker skulle bli frelst og reddet fra fortapelsen? (Rom.10,1; Tit.1,1; 1.Kor.9,22-23). Mon om han ville finne at alle hadde tatt imot hans formaning til å kle seg sømmelig? (1.Tim.2,9). Mon om han ville synes at korte skjørt er akkurat like tekkelig som et langt?

Er vårt kall å bygge menigheter etter eget hode? Nei, Kristus er menighetens hode. Vi er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Jesus Kristus selv (Ef.2,19-22). Det er derfor så viktig at vi står støtt og holder fast ved de lærdommer som er oss overgitt, selve apostlenes lære. Det er nok av dem som tolker vekk og overser og forvrenger det ene og det andre. Vår store utfordring er nettopp dette å holde fast, inntil enden. Det er så lett at våre tanker vendes bort, av menneskemeninger, av moter og media, av all slags påvirkning man utsettes for og utsetter seg for.

Gud gi nåde at vi søker inn i selv kilden, inn til selve hodet for menigheten, så vi kan forstå hva hans vilje er (Ef.5,15-17). Da har vi hans velsignelse og nåde over livet og vi kan sette vår lit til hans løfter! Da kan vi se et nytt år og framtiden lyst i møte!

Rolf Myrland

Tilbake til toppen

UNDERVISNING FRA ORDETS LYS

Gled deg i Herren
Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen?

Kristi legeme
Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv.

Lydigheten mot Kristus
Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!"

Synd til døden
Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet.

Mesteren og hans fotspor
Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor.

Fullkommen gjerning
Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet.

Gjerninger som gleder Gud
Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette.

Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning
Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus".

Sjelen
Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden.

Holde budet rent og ulastelig
Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det.

En god samvittighetspakt med Gud
Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder.

Bli fylt av Ånden!
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.

Litt om frykts ånd og gudsfrykt
Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre.

FLERE ARTIKLER

Avhengighet av olje

Andres vannhellighet

Bedrøve Den Hellige Ånd

Demokrati i Kristi legeme

Disse tegn skal følge

Enfoldig troskap

En god samvittighets pakt med Gud

Etterfølger

Forvandlet til Hans Sønns bilde

Frelsens grunnvoll

Godhet og velvilje