|
TEMASIDER
|
|
BARN OG UNGE
|
|
BØKER AV POONEN
|
|
ARTIKLER, POONEN
|
|
MØTEREFERATER
|
|
ARTIKLER
|
| Zac Poonen - Taler, artikler, bøker |
Publisert: 23. august
2001
|
Apostlene forkynte dette på riktig vis i deres generasjon. Peter fortalte at Gud fører menneskene ut av synden for at de kan gjøre hans vilje (1. Pet. 4, 1-2). Paulus forkynte at de troende er skapt på ny i Kristus, slik at de kan vandre på den veien Gud allerede har planlagt for dem. Derfor formante han de kristne i Efesus til ikke å være dumme, men til å forstå hva Herrens vilje var for dem (Efes. 2, 10 og 5, 17). Han ba for kolossenserne at de måtte bli fylt med kunnskap om Guds vilje. Han fortalte dem at hans medarbeider Epafras også ba for dem at de måtte bli fylt med all Guds vilje (Kol. 4, 9 og 4, 12). Apostelen Johannes lærte dem at kun de som gjør Guds vilje blir til evig tid (1. Joh. 2, 17).
Denne forkynnelsen er dessverre sjelden i våre dager og i vår generasjon. Derfor er den gjennomsnittlige troende så grunn og kraftesløs. De henstilles hovedsakelig til å komme til Jesus for å få tilgivelse. I apostlenes dager ble folk fortalt at tilgivelse for synd bare var en begynnelse, for så å vie seg til et liv i fullførelsen av hele Guds vilje
I Apostlenes gjerninger 13, 22 kan det virke som om David var en mann etter "Guds eget hjerte", fordi hans attrå var å gjøre all Guds vilje. David forteller oss flere steder at hans lyst er å gjøre Guds vilje (Salme 40, 8). Han var ingen fullkommen mann. Han syndet flere ganger og noe var alvorlig, slik at Gud måtte tukte ham strengt. Allikevel tilgav Gud ham og hadde behag i ham, først og fremst fordi David alltid ønsket å gjøre Guds vilje. Dette oppmuntrer oss troende, til tross for vår ufullkommenhet, at vi også kan bli menn og kvinner etter Guds eget hjerte - hvis bare våre hjerter ønsker å gjøre hans vilje.
Det nye testamentet oppfordrer alle troende til å vandre som Jesus vandret og følge hans eksempel. Gjennom hele Jesu liv og tjeneste var ledetråden å gjøre Guds vilje. Han gjorde ikke noe før han fikk beskjed av sin Far. Hverken behandlingen han fikk av sine fiender eller bedende venner kunne stoppe ham fra å gjøre det Faderen krevde av ham. Hans mat var å gjøre Faderens vilje (Joh. 4. 34). På samme måte som folk lengter etter mat for kroppen, lengtet han etter å gjøre hans vilje som hadde sendt ham.
Enhver troende burde ha den samme hunger etter å fullføre Guds vilje. Hvor lett er det ikke å be: "la din vilje skje på jorden som i himmelen", og gå hen å gjøre akkurat som en selv har lyst til, uten å søke etter Guds ledelse i vårt daglige liv.
Guds plan er den beste
Det er toppen av dårskap å ikke søke Guds ledelse. Hvis
du var alene en belgmørk natt midt i den tykkeste skogen uten å
ane hvilken vei du skulle ta, ville du vært glad for å ha med
deg en som kjente hver tomme av skogen og som du kunne stole fullt og fast
på. Du ville temmelig raskt følge med uten å spørre
om hvilken vei det gikk. Det ville være tåpelig å ignorere
hans råd og gå på egenhånd inn i den mørke
og tette skogen som er full av skjulte farer. Allikevel er det mange troende
som gjør akkurat det.
Framtiden som ligger foran oss er mørkere enn noe annet på jorda
kan bli. Vi ser ikke noe foran oss. Allikevel må vi gå framover.
Vi kommer av og til til veikryss i livet hvor vi må ta et valg som får
vidtrekkende konsekvenser. Valg av yrke og livsledsager vil påvirke
hele vår framtid. Hva gjør vi når vi skal foreta slike
valg? Vi vet ikke noe om farene og de skjulte fallgruvene langs veien. Vi
vet ikke noe om de snarene Satan har lagt ut for oss. Og allikevel må
vi bestemme hvilken vei vi skal ta.
Derfor er det ikke bare ønskelig, men helt nødvendig å ha en ved vår side som vi fullt ut kan stole på, og som kjenner hele vår framtid. I Jesus Kristus har vi en slik person og han vil mer enn gjerne lede oss langs den tryggeste og beste veien.
Bibelen lærer oss at Gud har en spesiell plan for hver av våre liv (Efes.2, 10). Han har planlagt et yrke for oss, valgt en ektefelle for oss, og til og med planlagt hvor vi skal bo og hva vi skal gjøre hver dag. I hvert tilfelle må hans valg være det beste, for han kjenner oss så godt og tar alt mulig med i beregningen. Derfor er det lurest å søke hans vilje i store, så vel som i små forhold.
Det er ikke bare dumt, men også farlig, av den grunn - å følge sin begrensede intellekt og diktat fra følelsene. Hvis vi ikke er grepet av den overbevisning at Guds plan virkelig er best, er det ikke lett å være ærlig nå vi søker den.
Det er mange som har lidd skipbrudd i sitt liv ved ikke å ha søkt Guds vilje helt fra ungdommen av. Det er virkelig "godt for en mann å bære åk i sin ungdom" (Klag. 3, 27). I Mat. 11, 28-30 invitere Jesus oss til å ta hans åk på oss. Hva menes det med å ta åket? De oksene som er vant til å pløye åkeren er bundet sammen med et åk over nakken. Når den nye oksen blir opplært, blir den bundet sammen i åket med en okse som har erfaring. Den nye oksen blir tvunget til å gå i samme retning og i samme fart som den eldre oksen.
Det er dette det menes med å ta Jesu åk på seg. Vi må gå med Jesus på den veien som behager ham og aldri skynde oss foran uten hans ledelse og heller ikke sakke akterut når han ber oss ta noen skritt i tro. Det er få som forstår denne betydningen av åket. Enda færre er villige til å akseptere det. Oksen er tvunget av eieren til å ha på seg åket. Men Jesus invitere oss. Her er det ingen tvang. Hvor dumt er det ikke å stå imot denne invitasjonen! Vi burde heller ta av oss det tunge åket av vår egenvilje med de etterfølgende frustrasjoner, nederlag og anger, enn det lette åket til Jesus som bringer sann frihet og dyp hvile!
"Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile. Bær mitt åk .og la meg lære deg (akkurat som den eldre oksen lærer den unge oksen) .og dere skal finne hvile for deres sjeler , for jeg gir dere bare lette byrder (Mat. 11, 28-30, en engelsk overs.).
Vi leser om Enok at han "vandret med Gud" (55. Mos. 5. 22) og det betyr at han ikke skyndte seg i forveien og heller ikke ble liggende etter, men vandret på den veien Gud hadde utpekt som under et åk - i 300 år. Som et resultat av dette vitnet Gud om at han hadde behag i Enoks liv (Heb. 11, 5). Vi kan behage Gud bare ved å leve på denne måten, ved å leve og å handle under hans åk i hans fullkomne vilje. Bare de som gjør det vil være i stand til å stå for ham uten å angre når han kommer igjen.
Å miste Guds plan
Det er mulig for en troende å miste Guds fullkomne plan for sitt liv.
Saul var utvalgt av Gud til å være konge over Israel, men til
slutt, som et resultat av hans utålmodighet og ulydighet, måtte
Gud avsette ham. Det er sant at han fremdeles satt på tronen noen år
til, men han hadde mistet Guds plan for sitt liv. Salomo er et annet eksempel.
Han behaget Gud i sin tidligere år, men falt vekk senere fordi han giftet
seg med en hedensk kvinne.
Vi er to ganger i Det nye testamentet formant til å ta advarselen fra eksemplene om Israel som omkom i ørkenen. Guds fullkomne vilje for dem var at de skulle komme inn i Kanaans land. Men alle, utenom to av dem, mistet det beste fra Gud gjennom vantro og ulydighet. (1. Kor. 10, 1-12; Heb. 3, 7-14). Mange troende har på samme måte mistet Guds fullkomne plan for seg gjennom ulydighet og kompromiss - ofte i forbindelse med ekteskap og valg av karriere.
G. Christian Weiss har i sin bok, "Guds perfekte vilje", fortalt
oss om en lærer på en bibelskole som en dag fortalte studentene
sine: "Jeg har i mesteparten av livet mitt levd i det nest beste fra
Gud". Gud hadde i hans yngre dager kalt ham til å bli misjonær,
men han hadde vendt seg vekk fra det på grunn av et ekteskap. Så
begynte han et selvisk forretningsliv i en bank, hvor hans primære hensikt
var å tjene gode penger. Gud fortsatte å tale til ham gjennom
mange år, men han nektet å gi etter. En dag falt det lille barnet
hans fra en stol og døde. Dette tvang ham på knærne, og
etter at han hadde grått til Gud hele natten, gav han livet sitt fullstendig
over i Guds hånd. Nå var det for sent for ham og dra til Afrika.
Den døren var lukket. Han visste at det hadde vært det beste
for han, men han hadde gått glipp av det beste fra Gud. Det eneste han
kunne gjøre nå var å be Gud om å bruke resten av
livet hans til noe nyttig. Han ble en lærer på en bibelskole,
men han glemte aldri at det kun var det som var Guds nest beste for ham.
Weiss fortsetter med å si: "Jeg har senere møtt adskillige
mennesker som har kommet med det samme vitnesbyrdet. Vanligvis har disse vitnesbyrdene
vært badet, eller i det minste vært merket, av bitre tårer.
Men takk Gud for hans veier - han kan bruke selv de som har syndet og har
gått forbi den ene inngangen til det rette sporet av hans fullkomne
vilje, men livet kan aldri bli slik det var tiltenkt. Det er en tragedie å
miste Guds perfekte vilje for sitt liv. Du som er en kristen burde merke deg
disse ord og dette vitnesbyrdet hvis du ikke vil miste hans første
plan. Men Gud vil uten tvil bruke ethvert liv som bøyer seg under hans
hånd uansett hvor på livsveien en er, men la oss være blant
de som har søkt og overgitt seg til hans vilje ved reisens begynnelse
og unngå disse smertefulle og skammelige avstikkerne langs veien".
Vi kan bare ikke leve et seirende liv eller være mest mulig brukbar for Gud, eller være til velsignelse for andre - på noen plass vi velger selv. Noen tror kanskje at de kan velge sin egen karriere og bosted og så søke å være et vitne hvor de er. Herren bruker kanskje i sin barmhjertighet slike troende i en begrenset grad. Men deres nytte i vingården vil bare bli en brøkdel av det den kunne ha vært hvis de ærlig hadde søkt hans plan og forblitt i sentrum av hans perfekte vilje. Hemmet åndelig vekst og begrensede frukter i livet er ikke annet enn konsekvensene av skjødesløs ignorering av Guds lover.
Hvis du har vært ulydig mot Gud i en sak, så vend deg til ham
i anger nå, før det blir for sent. Det vil kanskje fremdeles
være mulig for deg, slik som i Jonas tilfelle, å komme tilbake
til Guds hovedplan for ditt liv.
Vi har bare et liv. Velsignet er den mann som lik Paulus kan si på slutten
av livet at han har fullført Guds bestemte oppgave (2. Tim. 4,. 7,
en eng. overs.).
Verden og alle dens lidenskapelige lyster vil en dag forsvinne. Men den som følger Guds vilje vil bli en del av det som aldri vil forgå og ikke kan dø (1. Joh. 2, 17-JPB).
"Lev livet således med en riktig følelse av ansvar og ikke som de som ikke vet hva som er meningen og hensikten med livet, men som de som vet det. Gjør det beste ut av tiden, til tross for alle vanskeligheter i disse dager. Ikke vær uklar, men hold et fast grep på det du vet er Guds vilje" (Efes. 5, 15-17-JPB).
Når jeg står for Kristi domstol,
og han viser meg sin plan.
Planen for livet - slik det skulle ha vært,
om han bare hadde fått sin vei -og jeg ser
hvordan jeg blokkerte ham her og hindret ham der,
hvor jeg ikke ville bøye min vilje -
da vil det bli sorg i min Frelsers øyne.
Sorg selv om han fremdeles elsker meg?
Han ville at jeg skulle bli rik, men jeg står her fattig,
avkledd for alt uten hans nåde,
Mens hukommelsen løper som et jaktet bytte,
ned stien jeg ikke kan gå om igjen.
Da vil mitt fortapte hjerte bryte sammen,
med tårer jeg ikke kan gråte;
Jeg skal dekke mitt ansikt med tomme hender,
jeg skal bøye mitt ukronede hode.
Herre, de årene som er igjen for meg,
jeg gir dem i din hånd;
Ta meg og bryt meg og form meg,
til det mønsteret som du har planlagt.
(Martha Snell Nicholsen)
Oppsummering
1. Jesus Kristus og hans apostler lærte at menneskets største
ære og privilegium er å gjøre Guds vilje.
2. Det er dumt å gå inn i framtiden på egen hånd når
Gud ønsker å lede oss. Hans plan er den beste. Hvis vi gir oss
til ham, vil han bevare oss fra Satans snarer.
Det er mulig å miste Guds perfekte vilje for våre liv gjennom
slurv eller ulydighet.
Fra boken "Finn Guds vilje" av Zac Poonen.
Tilbake
til forsiden: Zac Poonen
Tilbake til forsiden: ORDETS LYS
|
UNDERVISNING FRA ORDETS LYS
|
| Gled deg i Herren Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen? Kristi legeme Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv. Lydigheten mot Kristus Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!" Synd til døden Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet. Mesteren og hans fotspor Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor. Fullkommen gjerning Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet. Gjerninger som gleder Gud Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette. Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus". Sjelen Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden. Holde budet rent og ulastelig Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det. En god samvittighetspakt med Gud Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder. Bli fylt av Ånden! Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. Litt om frykts ånd og gudsfrykt Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre. |
|
FLERE ARTIKLER
|
|
ARTIKLER FRA BASUNEN
|
| Zac
Poonen Indisk forkynner. Her presenteres taler, artikler og bøker på norsk. |