Vi blir formant i Filipenserne 2, 5, til å ha det samme sinn som var i Jesus. Dette gjelder på alle områder i livet. Vi vet at Jesus ble gjort lik med oss i alle ting, og ble fristet som oss på alle områder. Så vi søker å følge Ham etter i det seirende liv han levde her nede, i Nasaret og Galilea.

Men for å forstå det sinn som Jesus hadde, må vi se på ham også FØR han kom til Nasaret. Hvorfor kom han fra himmelen til jorden? Her er det noe vi kan lære av hans sinn. Han kom fordi han ville at de lidende menneskene på jorden skulle få del i alt som han hadde i himmelen - åndelig og fysisk. Han ville ikke nyte alt det himmelske alene. Han ville dele alt det han hadde med noen som ikke hadde det.

Dette er det sinn, den innstilling, vi også må ha overfor alle mennesker på jorden. Vi må dele med dem alle de underfulle ting som Gud har gitt oss - spesielt evangeliet om syndsforlatelse, at vi kan få seier over alle synd og del i guddommelig natur. Da kan vi også hjelpe dem i deres andre problemer. Dette var det sinn som var i Jesus Kristus.

For å hjelpe oss, måtte Jesus gjøre mange store ofre. Vi må også gjøre det samme. Jesus kom ikke til jorden med tanke på hva som var det MINIMALE han kunne gjøre for sin Far i himmelen. Dette er dessverre innstillingen til mange troende som vil gjøre noe for Gud. De er bare interessert i å gjøre det som letter samvittigheten. Jesus kom imidlertid med en innstilling til å gjøre MAKSIMALT MULIG for sin Far i løpet av sitt jordiske liv. Og dette er den innstilling som hver sann, åndelig kristen vil ha.

Den som lærer Mesterens sinn, og søker å være lik Ham, han er en disippel. Ofte tenker vi bare på de sider med å følge Jesus som passer inn i våre omstendigheter. Vi neglisjerer andre sider av Jesu sinn. Hvis vi skal være balanserte, må vi be Den Hellige Ånd å vise oss alle de forskjellige sidene ved å ha det samme sinn som Jesus. Så må vi søke å følge ham i alle disse sider.

La oss se på noen få eksempler:
Vi ser i Johannes 4, 4-8. Da Jesus og hans disipler gikk gjennom Samaria, og de ble sultne, spurte han sine disipler om å kjøpe litt mat. Hvorfor gikk ikke også han med dem? Fordi han fikk en minnelse fra Den Hellige Ånd om å bli hvor han var. På det tidspunkt var han nær Jakobs brønn.

Den lille avgjørelsen ledet til samtalen med den syndfulle kvinnen og kontakt med nesten alle innbyggerne i Samaria. Det viser hvor mye vi kan oppnå hvis vi lytter til Den Hellige Ånd, og hvor mye vi kan tape hvis vi IKKE alltid lytter til Åndens tale.
Da disiplene kom tilbake med mat hadde Jesus gjort sin Fars vilje, og var fullstendig tilfreds. Å hjelpe andre var mye mer viktig for ham enn å spise. (v. 32,34). Hvis vi har den samme innstilling som Jesus hadde, vil vi ha en sterk trang å dele de åndelige rikdommer som Gud har gitt oss med andre. Selv om vi må ofre mange av våre jordiske bekvemmeligheter for å hjelpe.

Jesus sa til disiplene i vers 35: Løft øynene deres og se på markene som er klare til innhøstning. I dag taler han også til oss, om å løfte våre øyne for å se på menneskene i de mange verdens land som trenger å høre Guds ord og bli forlikt med Ham.
Da disiplene delte ut mat til fem tusen personer, satt alle i grupper på femti. Men disiplene fortsatte ikke bare å gi mat til EN gruppe, uten å bry seg om de andre. De ga IKKE to og tre serveringer med brød og fisk til en gruppe, før de andre hadde fått. Det er mange i verden som ikke har hørt, ikke en eneste gang, det evangelium som vi har hørt hundrevis av ganger. De må også få høre. Vi må se VÅRT ansvar overfor mange "marker som er klare til innhøstning".

Jesus formante oss til å arbeide NÅ - FØR natten kommer og ingen kan arbeide (Joh. 9, 4). Vi må altså bruke tiden nå!

I Mark. 7, 24-31 ser vi et annet eksempel på Jesu hørsomhet mot Den Hellige Ånd, da han sto tidlig opp og gikk nesten 100 kilometer til Tyrus, bare for å hjelpe en demonbesatt jente. Umiddelbart etter å ha kastet demonen ut fra henne, gikk Jesus tilbake til Galilea. Han gikk 200 kilometer på de to dagene, bare for å hjelpe en person som var i nød! Vi kan spørre oss selv om vi har det samme sinn til å hjelpe andre som Jesus viste her.

En kveld kom mange syke mennesker i en by til Jesus for å bli helbredet. (Luk. 4,40) Han ba ikke en fellesbønn for alle. Nei, han ba for hver og en av dem individuelt - med det viste han at han var personlig interessert i hver av dem. Han må ha gått glipp av middagen den dagen, og han kom nok sent i seng. Neste morgen gikk han ut for å be, og hørte Åndens stemme. Da mange mennesker kom til ham for å overtale ham til å bli, reiste han likevel videre. Han hadde hørt Ånden tale til ham om også å tale evangeliet i andre byer. V. 43. Han kunne ha blitt veldig populær om han hadde blitt i den byen. Men han hadde ikke kommet til jorden for å bli populær, men for å velsigne i "hver by".

Akkurat som forretningsfolk alltid er på vakt for enhver anledning til å tjene penger, var Jesus alltid på vakt for enhver anledning til å hjelpe. Det er bare dem som er ledet av Den Hellige Ånd på samme måte, som kan oppnå noe verdifullt i sitt liv (Rom. 8, 14 "For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn"). Slike kristne vil være villige til å gå uten mat, uten søvn og annen komfort for å hjelpe andre. Vi må ha sans for den korte tid som er igjen før Jesus kommer, og vi må være villige til å tåle alle slags vanskeligheter for å fullføre all Guds vilje.

Jesus sa: "Den som mister sitt liv for Min skyld og for EVANGELIETs skyld, skal berge det." Paulus sa at han gjorde "alt for EVANGELIETs skyld". Dette er den innstilling som vi alle må ha i disse siste dager. Da vil vi IKKE ha noe å angre på i evigheten.

"Tiden er kort!…… Vi skal "tjene Herren uten å bli hindret av noe".

1. Kor. 7, 29: "Men dette sier jeg, brødre, tiden er kort, slik at fra nå av må de som har hustru, være som om de ikke hadde noen." og vers 35: "Og dette sier jeg til deres eget beste, ikke for at jeg skal legge en felle for dere, men av hensyn til det som sømmer seg, og for at dere kan tjene Herren uten å bli hindret av noe."

Må Gud hjelpe oss alle til å være trofaste!

Artikkelen ble sendt til en samling for norske venner i oktober 2000.

Tilbake til forsiden: Zac Poonen
Tilbake til forsiden: ORDETS LYS

Tilbake til toppen