ORDETS LYS: Ref.: Sommerstevne 2001

Stevnereferat

Publisert: 6. august 2001

Til forside for sommerstevne 2001

Kjærlighetens og gledens kraft
Møte lørdag kveld, 21. juli 2001.
Fra dette møtet er referert 5 deltakere først, så en tale av Zac Poonen som avsluttet møtet.

Til Poonens innlegg

Kjærlighetens kraft
Ef 1:15-23: "Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige, 16 holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg minnes dere i mine bønner. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, 18 og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, 19 og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. 20 Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten. 23 som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle."

Dette bad Paulus om, at de bl. a. måtte få hjertets opplyste øyne, så de kunne forstå håpet han har kalt oss til. Vi er kalt til noe ufattelig stort. Det er en overvettes makt som står til vår rådighet. En veldig kraft står til vår rådighet. Det går over vett og forstand, derfor må vi få hjertets opplyste øyne.

På tirsdag talte br. Poonen på et møte i Oslo om at "de rene av hjertet skal se Gud". Ser man ikke Gud, er man altså ikke ren av hjertet. Er man ren, får man en forståelse av den kraften som står til rådighet for hans barn, den kraften Jesus hadde da han vandret her. Jesus ikke bare gjorde Faderens vilje i alle ting. Han måtte dø på Golgata. Han måtte bli oppreist igjen. Han måtte plasseres ved Faderens høyre hånd over ethvert navn som nevnes i himmelen og på jorden.

Ingenting kunne hindre at han ble plassert ved Guds veldige kraft hos Faderen. Paulus ønsker at også vi kan få se dette og forstå det og gjøre oss bruk av det, ta til oss av den veldige kraft og makt i våre personlige liv ved tro og ved å være ren av hjertet. Det er noe helt uhørt stort, overvettes stort.
Er den kraften stor nok for oss til å være overvinnere her i verden, over Satans velde og de onde åndsmakter? Ja, den er stor nok, mer enn nok. Det er et budskap til den oppriktige. Må vi ta imot det og åpne oss for den veldige makten og kraften.

Så har vi Jesus ved Faderens høyre hånd. Han går i forbønn for de oppriktige og hellige, for enhver som er i kamp. Det er en stor kraft i en rettferdig manns bønn [Jak 5:16]. Er det kraft i Jesus forbønn? [Rom 8:34] For en kraft vi må regne med er i Jesu forbønn. Ånden går i forbønn for oss med usigelige sukke. Er det kraft i det? Er det hjelp å få? Er vi alene? Nei, vi er ikke alene.
I dette ligger kjærlighetens og livets kraft. Kjærligheten fikk Faderen til å sende sin enbårne sønn for vår skyld, og kjærligheten drev Sønnen. Kjærlighetens kraft i oss kan overvinne det onde. Menneskekraften er kaputt.
Hvilket krav er det for å høre ham til? Si ja til ham av hele vårt hjerte. Ta imot tilbudet. Han beiler til oss. Han elsker oss så høyt at han tilbyr oss å høre ham til.

Vi makter ikke av oss selv å få seier over våre lyster og begjæringer. Vi må få del i livets ånds lov. Livets ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov [Rom 8:2]. Det vekkes et liv. Vi fødes inn i et liv.
Høys 2:16: "Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blant liljene."
Høys 6:3: "Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min, han som vokter sin hjord mellom liljene."
Høys 7:10: "Jeg hører min elskede til, og til meg står hans hu."

Bildet på brud og brudgom er det beste bildet på forholdet til Jesus. Når kjærligheten til Jesus er i orden, kommer etter hvert alt i orden. Det er et kjærlighetens evangelium som får bruden til å lyde sin brudgom.

Ef 3:14-19: "Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, 15 han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. 16 Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, 17 at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, 18 for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, 19 og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde." Tenk om vi kunne lære hans kjærlighet å kjenne, å få hjertets opplyste øyne så vi mer kan se det og forstå det, og svare et fornyet, helhjertet ja til ham som gav sitt liv for oss. Da skal det lykkes i våre liv.

V. 20: "Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss". Det er kjærlighetens kraft, livets Ånds kraft. Livet lar seg ikke hindre. Det bryter seg fram. Det ser vi om våren, hvordan en sped liten blomst kan sprenge seg vei. Det er livets kraft.
Da korsfester vi gjerne kjødet med dets lyster og begjæringer, det avlegger vi gjerne. Også det som er til anstøt for andre. Det avlegger vi gjerne i kjærlighetens nye kraft og nye liv, det som hindrer oss i forbindelsen med ham. Da kommer det i rett orden. Gud velsigne enhver av oss.

Kast alt som tynger på ham!
Jeg vil takke og prise Gud av hele mitt hjerte for det vi hørte nå, og fordi jeg har fått tro på det.

Vi kan ha en teoretisk tro. Men vi kan også ha en praktisk og virksom tro. Det er vel ikke uvanlig at noen hver av oss har noe som tynger oss. Da er det jo veldig viktig at vi får del i denne overveldende makt som er i den som tror, som vi leste i Ef 1:19-20.

Denne troen er så kraftig at den kunne oppvekke Jesus fra de døde. Det er et veldig godt spørsmål å stille seg i de ulike forhold om den får virke i oss.
Heb 12:1-2: "Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, 2 med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone."

Jeg har selv vært i forhold hvor jeg har hatt noe som tynget over lang tid. Til slutt orket jeg ikke mer. Jeg gjorde som det står i 1Pet 5:7: "Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere."

Jeg kjente at denne tyngselen hindret med i løpet. Vi så i Heb 12:1 at vi kan komme til det med utholdenhet.

Vi må få klart at vi har en byrde som tynger. Så skal vi kaste all vår bekymring på Ham. Jeg bad Jesus om å ta denne tyngselen. Jeg ventet en stund, men merket ingen forandring. Jeg bad igjen: "Jeg forventer at du tar byrden." Da ble jeg fri.

Dette er å ha en virksom tro. Vi skal få del i det Jesus kom med, alt det han kom med.

Tyngsel kan være en hindring, f. eks. at en bror eller søster på hjemstedet tynger meg. Jeg trenger hjelp til å bære det. Vi må henvende oss til ham som har en overveldende kraft. Det har vi nok nyttet oss altfor lite av. Vi har kjempet og stridt i egen kraft.

Det kan også være synd vi ligger under for, vi kjemper og strir, men får ikke seier. Vi må henvende oss til ham som kan sette oss fri.
Blir vi ikke fri, begynner vi gjerne med baktalelse og annen synd.
I oss selv er vi ynkverdige. Vi trenger all den hjelp Gud har å gi oss. Må Gud la oss få øynene opp for ham som kan virke i sin kraft, troens begynner og fullender.

Dette var bare en side ved den overveldende kraften vi kan få del i. Vi kan prestere en hel del i egen kraft, men ikke få guddommelig natur og bli hellige.
Det må ikke være tungt å bære hverandre.

Tro at du tilhører Kristus!
Ef 6:10: "For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft!"
Hvis kristenlivet skal baseres seg på viljestyrke og hva vi kan greie som menneske, er det en fullstendig misforståelse av hele kristendommen. Det dreier seg om den veldige nåden som er i Kristus. Det er snakk om nåde fra ende til annen. Ingen av oss fortjener denne styrken. Men Gud er god. Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus [Rom 6:23]. Alt dreier seg om nåde. De ydmyke får nåde. Det dreier seg ikke om hva jeg kan tenke ut og få til som menneske.

Jesus kom for å frelse oss. Gud vil gjerne gi oss frelse. Jesus kom for å frelse, ikke ødelegge.

Rom 7:1-4: "Eller vet dere ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket bare så lenge det lever? 2 For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. 3 Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann. 4 Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud."

Vi må tro at vi tilhører Kristus, ikke kjødet. Kjødet er den første mannen, det bandt oss. Vi må få tro på at det går an å komme ut fra kjødet.
V. 6: "Men nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen." Det er så stort at Kristus kom.

Rom 6:1-6: "Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? 2 Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? 3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. 5 For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. 6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden."

Da han døde på Golgata, tok han oss med i døden. Dermed blir vi fridd ut fra kjødet.

V. 7-8: "For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. 8 Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham." Et nytt liv med Kristus hvor vi tilhører ham for tid og evighet, det er Kristi verk. Det gjelder virkelig å tro på det.

Hva er tro? Det er å holde for sant det som står her. Jeg må ikke komme med innvendinger mot Guds Ord, noe fra fornuften.

Det er egentlig to slags død med Kristus: Ved tro er vi allerede døde fra synden [Rom 6:2, Kol 3:3]. Men siden skal synden dødes hver dag [Kol 3:5], syndelegemet skal bli tilintetgjort [Rom 6:6].

Jesus var Guds Sønn, han hadde Den Hellige Ånd ved fødselen. Men han gikk veien gjennom kjødet tilbake til Faderen. På den veien tilhører vi Kristus.
Det står at vi skal strebe alvorlig. Det er ikke noen vei utenom. Jesus led for å gå veien tilbake til Faderen. Jesus hadde lidelser. De lidelsene skal også vi igjennom. Vi skal være nøye på det vi sier og gjør.

Jesu legeme må komme fram
Ef 1:22: "Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten."
Ef 3:19: "og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde." Gud har fylt meg med glede og fred i den senere tid, så det renner over. Jeg ser rikdommen, arven blant de hellige, Kristi legeme. Men da må jeg kunne bedømme plassen min.

Vi må kjenne rikdommen ved troen, ikke i og for seg med all slags kunnskap.
Det vi savner når vi treffer nye mennesker, er en forståelse av Kristi legeme. Mange sier at de lengter etter noe, men de vet ikke hva det er. Jeg tror at vi kan se noe av Jesus her. Vi kan se hverandre som et lem på hans legeme, som holder på å fylles til all Guds fylde.

Vi må være åpne og snakke sammen, da får vi en annen forståelse av hverandre. Jeg er interessert i at Jesu legeme må komme fram.

Kjærligheten driver meg til å elske Ordet
I dag er det nådens dag, i dag er det frelsens dag. Må Gud mektig styrke deg som er her i dag. Må du og jeg sitte fattige i vår ånd, så vi kan bli fylt med Guds ånd og kraft, så vi kan reise hjem med et riktig utbytte.
Åp 22:17: "Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!"

I dag har vi hørt om kjærligheten, om å elske Jesus Kristus.
Joh 1:14: "Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet."
Hva driver kjærligheten meg til? Å elske Ordet! Ordet er Jesus Kristus. Dette er en hemmelighet.

Joh 15:9-10: "Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. 10 Hvis dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet."
Det er Jesus som sier disse ordene: Når vi holder hans bud, blir vi i hans kjærlighet.

Dette er en kolossal kraft å få del i.
Vi kan ikke elske Gud som vi ikke ser hvis vi ikke elsker våre brødre og søstre, som vi ser [1Joh 4:20]. Dem kan vi bære over med. Da må vi jo også få kjennskap til Kristus. Paulus gir en veldig formaning til Timoteus (2Tim 3:16-17): "Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, 17 for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning."
Jesus går i forbønn for oss dag og natt [Heb 7:25].

2Kor 4:6: "For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram."

Er det ikke et fantastisk tilbud Gud har gitt oss i sitt ord? Jesu Kristi herlighet skal stråle fram fra oss, kjære bror og søster. Det dreier seg ikke om alle som er langt borte, men om deg og meg som hører Ordet i dag.
Ordet kan forvandle, uansett hvor dypt vi er falt. Jesus har seiret, og i hans navn kan vi seire.

Gud vil ingen menneskers død, men at alle skal bli frelst [Esek 18:23, 32, 2Pet 3:9]. Du har kanskje hørt evangeliet i mange år, det som er mektig til å oppreise deg fra døden og fri deg fra den kommende vrede. Ta ordet på alvor fra i dag.

Har du sett Gud som din far?
Zac Poonen: Gud har gjort et veldig verk i India de siste årene. Vi har sett Herrens Ord spre seg ut over landet. Mange hundre brødre og søstre er hungrige etter Guds ord. Nye menigheter oppstår. Gud gjør et stort arbeid før Jesus kommer tilbake.

Men han gjør sitt arbeid på en slik måte at ikke noe menneske får ære.
Ef 1:17: "Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg".

I begynnelsen da jeg hørte om korsets vei, var det tungt for meg. Jeg visste at det var den rette veien. Men det var noe som manglet. Derfor var det tungt. Det var ingen glede i mitt liv. Det var ikke noe godt vitnesbyrd for å få andre til Kristus. Noe av det største Den Hellige Ånd gjorde i mitt liv, var å vise meg at Gud er min far. Det forstår vi alle teoretisk. Men lever vi i hans nærvær?

Salme 16:11: "Du vil kunngjøre meg livets vei. Fylde av glede er det for ditt åsyn [flere engelske oversettelser: i ditt nærvær], livsalighet ved din høyre hånd i evighet."

Jesus bar korset for den glede som ventet ham. Korset er ikke tungt hvis vi ser gleden foran oss.

Vi har hørt så mye om at forhenget skal revne [Mark 15:38]. Det var hans kjød. - Men på den andre siden av forhenget var Faderen. I den gamle pakt visste man ikke hvordan Gud var. Noen trodde at Gud er en politimann som skal ta og straffe mennesker. Noen unge forlater Gud av denne grunnen i vår tid også.

Vet dere hva Jesus gjorde? Han fikk forhenget til å revne og viste oss Faderen. Selv om efeserne visste det teoretisk, måtte Paulus be om at de måtte få det åpenbart [Ef 1:17].

Nå vet jeg hvorfor Jesus hadde en så stor glede da han tok opp korset hver dag. Han hadde gleden som ventet ham for sine øyne [Heb 12:2]. Han tenkte ikke på å lide i kjødet hele tiden. Hold tankene i gleden som venter deg!

Vi kan gjøre det samme på to måter. Vi kan ta opp korset og være opptatt med det. Men jeg kan også se forbi forhenget, og der ser jeg Faderen.
I India ble mange opptatt av selve veien. Jesus var ikke opptatt av veien, men av Faderen. Han gikk veien, men oppmerksomheten var rettet mot Faderen.
Når vi kjører til stevnet, er veien ikke målet. Det er stevnet som er målet. Vi blir ikke sittende på veien. Vi når målet.

Mange kommer aldri fram til samfunnet med Faderen. Det vet vi fordi det ikke er en fylde av glede i deres liv. - Jeg kaster ikke stein på andre nå. Jeg har vært slik selv. Men da jeg fikk det åpenbart, ble det en glede å dø hver dag, fra kjødets lyster, fra å hevde meg selv osv.

La meg ta et bilde: Gamle kirker har glassmalerier, f. eks. av Jesus som bærer korset. Hvis vi er i denne kirken om natten, ser vi ingen herlighet. Alt er mørkt. Men når solen skinner gjennom vinduet, ser vi en herlig Jesus som tar opp korset. - Dette er når vi ser Faderen som et mål.

Det er så vanskelig for noen av oss å tro at Gud er glad i oss. Djevelen sier at Gud er sint på oss. Jesus kom for å vise oss at Gud er ikke sint på oss, han er glad i oss.

Jeg er ikke fullkommen, jeg har en laaaang vei å gå. Men jeg tror Gud gleder seg over meg. Det er akkurat som en mor som har født sin første barn. Når moren tar opp babyen og ser på den. Har du sett øynene på en mor som tar opp sitt førstefødte barn? Det er en veldig glede. - Slik ser min himmelske far på meg.

Babyen roter til, slik også jeg gjør. Moren rydder opp alt, og er like glad i barnet. Det endret hele livet mitt da jeg fikk se hvem Faderen er.

Ef 1:18: "og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige". Her står det om Guds arv i oss. 1Pet 1:4: "til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene". Her står det om vår arv hos Jesus.

Å ta opp sitt kors betyr å gjøre Faderens vilje, der det krysser min vilje. Det er korset.

Jeg er snart 62 år gammel, jeg føler meg som 26. Ja, det har gjort stor forskjell. Det har forbedret min kropp og min helse.
Et glad hjerte er som en medisin, det gir legedom [Ordspr 17:22].
Et tungsindig hjerte er som kreft i kroppen.
Jeg hørte om en tungsindig kristen, som hver dag var opptatt av å "bære sitt kors". Han spurte en uomvendt om ikke den uomvendte ville bli en kristen. Han svarte: "Nei, det vil jeg ikke. Jeg har problemer nok fra før." Det er ikke et slikt bilde vi skal gi våre medmennesker av livet med Kristus.

[Zac Poonen avsluttet møtet lørdag kveld.]

Andre møter:
Kjærlighetens og gledens kraft
Den Hellige Ånds arbeide
Livets tre - Kunnskapens tre
Vår faste adresse: Kjærlighet til alle
Fremstill ditt legeme!
Samvittigheten er den største gaven
Å bygge Kristi legeme med ydmykhet
La oss gå ned!
Oppmuntre hverandre hver dag!
Ta deg i vare for verden!
Da ilden falt
Samles til ham

Tilbake til

Tilbake til toppen

UNDERVISNING FRA ORDETS LYS

Gled deg i Herren
Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen?

Kristi legeme
Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv.

Lydigheten mot Kristus
Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!"

Synd til døden
Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet.

Mesteren og hans fotspor
Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor.

Fullkommen gjerning
Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet.

Gjerninger som gleder Gud
Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette.

Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning
Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus".

Sjelen
Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden.

Holde budet rent og ulastelig
Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det.

En god samvittighetspakt med Gud
Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder.

Bli fylt av Ånden!
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.

Litt om frykts ånd og gudsfrykt
Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre.

FLERE ARTIKLER

Avhengighet av olje

Andres vannhellighet

Bedrøve Den Hellige Ånd

Demokrati i Kristi legeme

Disse tegn skal følge

Enfoldig troskap

En god samvittighets pakt med Gud

Etterfølger

Forvandlet til Hans Sønns bilde

Frelsens grunnvoll

Godhet og velvilje