ORDETS LYS: Ref.: Sommerstevne 2001

Stevnereferat

Publisert: 6. august 2001

Til forside for sommerstevne 2001

Den Hellige Ånds arbeide
Møte søndag formiddag, 22. juli 2001.
Fra dette møtet har vi gjengitt første tale, som var av Zac Poonen, og fra 5 innlegg til.

Sannheten har to vinger
Zac Poonen: For 38 år siden søkte jeg dåp i Den Hellige Ånd. Den menigheten jeg gikk i den gangen, trodde ikke på Den Hellige Ånds dåp. Jeg fikk det råd å dra til en pinsemenighet. Men jeg har var ikke så glad for det jeg fikk se der, jeg fikk en avsmak på en del av det. Det kunne ha resultert i at jeg også fikk avsmak på Den Hellige Ånds dåp. Det er skjedd med mange.

Jeg husker et ord Gud talte kraftig til mitt hjerte den gangen. Gud talte til meg at min forståelse av sannheten ikke må springe ut som en reaksjon på det gale jeg ser hos andre. Ta f. eks. å tale i tunger. Jeg har talt i tunger i 26 år, men det er bare som en lillefinger på kroppen. Men noen har gjort den lillefingeren 3 meter lang. Og hadde jeg hatt en lillefinger som var så lang, hadde jeg vært til stor sjenanse. Når noen ser noe slikt, tar de avstand fra det.

Det samme prinsippet gjelder mange andre sannheter. Sannheten har to vinger som en fugl. Mange mennesker flyr bare med den venstre vingen, så man går i sirkel. Og så er det noen som reagerer mot det, og flyr bare med den høyre vingen. Men det er jo ikke noe bedre. Sannheten er som en smal vei. Det er ett stup til høyre og ett til venstre. Vi kan se noen som faller den ene veien, og så gå andre så langt ut at de faller på den andre.

Jeg finner to slike stup: Man kan reagere så intenst mot åndelig skjøgedom at man går over i loviskhet. Djevelen synes at begge deler er fint. Enten du lever i hor eller lever som en fariseer, kommer du ikke inn i Guds rike. Jesus var verken en åndelig skjøge eller en lovisk person.

Jeg kjenner det slik at mye av det vi forkynner i menigheten, er felter som vi sjelden hører i forsamlingene. Men hvis det ikke er lagt en skikkelig grunnvoll, vil det være som en bygning uten grunnvoll.

Hvilken plass har gjerningene i vår frelse? Det er to ytterligheter i forståelsen: Ingen gjerninger, bare gjerninger.

Ef 2:9-10: "Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem."

Jeg betaler ikke noe for en gave. Det finnes noe Gud gir oss som en gave. Jeg kan ikke betale for det. Skulle jeg prøve på det, ville jeg forakte Gud. Guds gave er evig liv i Jesus Kristus.

Men så er det også noe i kristenlivet du skal kjøpe. Til menigheten i Laodikea står det: Kjøp gull og øyensalve [Åp 3:18]. Det er ikke gratis.

Det står kom og få uforskyldt [Åp 21:6, 22:17]. Men det står også om den kostelige perlen som vi må selge alt for å kjøpe [Matt 13:45-46].
Forstår vi ikke forskjellen, vil vi forsøke å kjøpe det vi får gratis (det kan føre til loviskhet), og/eller tro at vi får gratis det vi må betale for (det kan føre til skjøgedom). I begge tilfeller farer vi vill.

Fil 1:10: "slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag". I min Bibel står det en forklaring: Vi skal skille mellom det som er forskjellig.

Ef 2:9-10 igjen: "Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem."

Ikke av gjerninger, men til gode gjerninger, en masse gode gjerninger. Vi kan ikke gjøre noe for å få våre synder tilgitt eller bli et Guds barn. Rettferdiggjørelsen er uforskyldt.

Noen har grunnvollen i orden, uten noe oppå. Noen prøver å bygge noe oppå, uten grunnvoll. Den vise legger en grunnvoll, og reiser så en bygning.
I India inngår stål, betong og granitt i grunnvollen. Mursteiner f. eks. kan ikke brukes der, for de kan gå i oppløsning pga. den store fuktigheten. Men de kan brukes i veggene. Det er ikke dører og vinduskarmer i grunnvollen.
Det er ingen gjerninger i grunnvollen. Men bygningen som reises, er full av gjerninger.

I hele Skriften er det alltid to vinger. Da djevelen siterte Bibelen for Jesus i ørkenen, sa han: "Si til disse steinene at de skal bli til brød." [Matt 4:3] Djevelen forsøkte å få ham til å handle etter sine egne behov, men Jesus ville ikke det. Jesus sa at det står skrevet: Mennesket lever av hvert ord alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn [v. 4].

Når djevelen finner en troende som ikke siterer Bibelen, frister han ham ut fra hans behov. Men da Jesu begynte å sitere Guds ord, begynte djevelen også å sitere Guds ord for ham. Det vil han gjøre med oss også.

Satan forsøkte med Bibelen: "Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein." [v. 6] Det kan Satan gjøre for oss også. Men Jesus sa: Det står atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud [v. 7].

Satan vil forsøke å forføre oss også med Skriften. Vi må være våkne, så vi kan skjønne hva andre skriftsteder har å si for saken. Ellers flyr vi bare med en vinge.

Mange bevegelser (kulter) bygger bare på ett skriftsted. De ser hva det står skrevet, men de tar ikke hensyn til hva som også er skrevet. Det er trist at vi lever i en tid hvor folk ikke studerer for å se hva det egentlig står i Bibelen.

Fil 2:12: "Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere." Men neste vers er også skrevet: "For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag." Det er grunnlaget: Gud virker i meg til å ville og virke til hans velbehag. Vil du ikke bygge på den grunnvollen, men bygger et annet sted, er grunnvollen ikke til nytte.

Når Bibelen taler om Guds arbeid i oss, er det alltid tale om Den Hellige Ånd. Faderen arbeider utenfor meg. Han sørger for at alt skal tjene meg til det gode, Rom 8:28: "For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt." Men Den Hellige Ånd virker samtidig inne i meg. Han gir meg en intens trang til å gjøre det gode, og så kraft og evne til å gjøre det.

Et problem jeg har som et Adams barn, også etter at syndene er tilgitt, er at jeg mangler lyst til å gjøre Guds vilje. Jeg har lyst til å tjene penger, til å få ære av mennesker, leve et komfortabelt liv, ta hevn på folk som har gjort noe mot meg. Mange troende lever slik. Men Ånden gir meg trang til å tilgi, gjøre hans vilje, velsigne den som forbanner meg, bruke tungen til å velsigne, fremme Guds rike, leve enkelt for å ha noe å gi. Jeg kan ikke gjøre dette av meg selv, unntatt for å få ære. Etter Guds Ånd gjør jeg det i det skjulte.

Hvis Ånden ikke får arbeide slik i meg, vil Jesus aldri bli åpenbart i mitt kjød. Kristus åpenbart i kjød er ikke en lærdom. Bokstaven står i hjel. Kristus åpenbart i kjød betyr at hans liv skal åpenbares i mitt legeme også. Hans følelser, ønsker og hans kjærlighet m.m. skal bli levende i meg også.

Forsøker du på dette i egen kraft, vil du slite og mislykkes. Slik var det for meg lenge. Jeg ville bli en Jesu disippel. Jeg forsøkte og forsøkte og forsøkte. Jo mer jeg forsøkte, jo flere nederlag hadde jeg. Jeg kunne preke om Jesus kommet i kjød, og jeg oppførte meg skikkelig i det ytre, og hadde et godt vitnesbyrd, som loviske personer gjerne har. Men på innsiden er det så vanskelig å forandre. Den Hellige Ånd må gjøre noe der.

Jeg hørte en historie om en gutt på 2 år. Faren sa til ham: "Sett deg ned." Gutten nektet flere ganger. Faren tok en kjepp og truet ham med den. Så satte gutten seg, men sa: "Pappa, nå sitter jeg, men inni meg står jeg ennå."

Hvordan skal man få gutten til å sitte inni seg? Man kan bruke straff eller belønning. Men å få gutten til å forandre seg inni seg, det er det loven ikke kunne gjøre [Rom 8:3].

Lovens metoder ser vi i 5Mos 28. De første 14 versene handler om velsignelser for dem som holder loven. Resten av kapitlet, vers 15-68, handler om forbannelser for dem som bryter loven. Det er den første pakt.
I 2Mos 20 ser vi også den første pakt. Den kan summeres opp i to setninger: Du skal, og du skal ikke.

Heb 8:7-12: "For hadde den første pakt vært mangelfri, så hadde det ikke vært grunn til å søke plass for en annen. 8 For det er nedsettende ord Gud taler til dem når han sier: Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. 9 Det skal ikke være en pakt som den jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren. 10 For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 11 Og ingen skal lære sin landsmann, og heller ikke noen sin bror, og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blant dem. 12 For jeg vil være nådig overfor den urett de har gjort, og ikke mer komme deres synder i hu."

Den nye pakt står i versene 10-12. Vi kan sammenlikne det med 2Mos 20 (du skal, du skal ikke). Her står det: Jeg vil, jeg vil, jeg vil, …

Gud arbeider i meg for at jeg skal ville til hans behag. Han skriver sin lov i mitt sinn og i mitt hjerte. Det betyr at jeg får en veldig trang til å gjøre Guds vilje. Hvem skal skrive den loven i mitt sinn? Jeg klarte ikke det i mange år. Men Gud gjorde det. Han skrev loven i hjertet, han gav meg styrke og evne til å gjøre det.

V. 12: "For jeg vil være nådig overfor den urett de har gjort, og ikke mer komme deres synder i hu."

Er da konklusjonen at vi ikke skal gjøre noe? Nei, da ender det opp med bare den ene vingen, i synd som er verre enn før. Men når Gud virker i meg å ville og gjøre hans vilje ved Den Hellige Ånd, har jeg ingen interesse av å gå den veien.

Det er som å ta en gris gjennom en møkkete sti. Hvordan kan du gjøre det uten at grisen blir tilsølt? Jeg kan gjøre det ved å bruke 10 sterke lenker. Da kan man holde seg gjennom stien. De ti bud holder oss griser nokså ren. Noen menigheter har hundrevis av regler. Da kan grisene være nokså rene. De kan være stolte av sin renhet. Men tar du vekk lenkene, blir grisen fort tilsølt.

Det kan være noe å tenke over: Hvordan kan det ha seg at noen som har forkynt de høyeste sannheter, synker lavere enn mange vantro? Det må vi lære av.

Herren sa til Juda gjennom Jeremia: Se hva som skjedde din søster Israel [Jer 3:7ff]. De ble tatt til fange av kongen i Assyria. De hadde lovens bok, øverstepresten, hele læren, men de sank så lavt. Hvis Juda ikke tok lærdom av det som skjedde med Israel, vil det samme skje med dem.

I 2000 år har vi sett at nye grupper kristne ikke tar lærdom av det tidligere grupper har gjort og erfart. De nye gruppene sier: Det vil aldri skje med oss. Men etter 60-70 år gjentar det seg. De sa at det aldri ville skje dem. De ville ikke ydmyke seg og ta lærdom. Vi må være våkne.

Gud arbeider i oss. Den nye pakt er umulig uten Den Hellige Ånd.
Vi hørte om grisenaturen. Katten derimot slikker seg for å holde seg ren. Det er det samme over hele verden. Hvem lærte katten dette? Det er ikke en lære, det er natur. Gjennom et skittent område vil katten av seg selv holde seg ren.

Vi kan gå gjennom den skitne veien med lenker (lover og regler), eller ved å få en annen natur. Ånden må omskape vår natur. Da vil også vårt indre bli omskapt.

Kristne mennesker kan gjøre det onde som uomvendte holder seg for gode for. Det skyldes ikke læren. Men Den Hellige Ånd har ikke fått slippe til med å omskape dem.

2Pet 1:4: "og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten". Vi får del i Guds natur. Vi er som en gris som får en kattenatur.

Står det løfter eller bud i din Bibel? Han vil skrive lovene i mitt hjerte.
Løfte: Jeg vil kjøpe en sykkel. Bud: Gå og kjøp en sykkel.

Vi har et løfte: Gud vil skrive sine lover i mitt hjerte og sinn.
Vi skal ikke se på en kvinne for å begjære henne [Matt 5:28], og ikke elske penger. Virker det tiltrekkende på ungdom dersom jeg etter 40, 50, 60 år fremdeles ikke er kommet lenger enn at jeg bekjenner mitt håp om seier over øynenes lyst? Er det evangeliet at vi hele livet skal bekjenne et håp som aldri blir virkelighet? Det er et bedrag. Gud har gitt oss løfter som vi kan få del i guddommelig natur ved. Da arbeider jeg på min frelse med frykt og beven for en hellig Gud.

Den nytestamentlige læren kan misbrukes og føre til en billig nåde. Det skjedde selv i det første hundreåret. Peter måtte tale om den sanne nåden, bare ca. 30 år etter pinsedagen [1Pet 5:12]. Da fantes allerede en falsk nåde. Men ikke la din forståelse bli en reaksjon på at andre taler feil. Se hva som står i Bibelen.

Esek 36:25-26: "Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere. 26 Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte." Vi er rettferdiggjort ved Kristi blod. Det er som om jeg ikke hadde syndet.

På engelsk heter rettferdiggjøre "justify". Det samme brukes om å justere margen i en tekst, slik at det f. eks. blir rett høyremarg (alle linjer slutter rett under hverandre). På en gammeldags skrivemaskin kunne vi ikke få rett høyremarg, bare rett venstremarg. Men med datamaskin er det mulig og veldig enkelt. Man merker av, trykker på en knapp, og så er teksten "rettferdiggjort" på et øyeblikk. Det er det samme om jeg har skrevet 4 linjer eller 100 linjer.

Bekjenn dine synder, trykk på Kristi blod, så får du "rett høyremarg", du blir rettferdiggjort. Slik gjør Gud med mitt tidligere liv, uansett hvordan det har vært og hvor lenge det har vart.

Vi kan ikke forandre på det som har vært hittil. Men hva skal vi gjøre i framtida?

V. 26: "Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte." Vet dere forskjellen mellom stein og et mykt kjød? En nål mot en stein fører ikke til noen reaksjon fra steinen. Men en nål mot et kinn, f. eks., fører til en reaksjon. Slik skal vårt hjerte være. Hvis jeg har sagt et usant ord, føler jeg det, akkurat som nålen mot kinnet. Eller et frekt ord, noe som skader noen, hvis jeg taler for å "ta" noen. Har vi et steinhjerte, merker vi ikke det vi gjør. Men har vi et kjødhjerte, sørger vi og bekjenner det.

Jeg har sett at noen finner det svært vanskelig å ydmyke seg og be om tilgivelse. Deres hjerte er som stein. Det er andre som har gjort samme feil. Med en gang går de og sier: "Bror, jeg er lei meg. Jeg tok feil. Jeg burde ikke ha snakket slik til deg. Tilgi meg." Dette har Gud gjort i dem.

V. 27: "Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem." Tar en slik person lett på synden? Han sørger hvis det er en uren tanke. Han blir lei seg hvis han mister kontrollen over temperamentet en gang på en dag. Gud har gjort hans hjerte mykt. Men han roser seg ikke over dette til andre.

Vrede er som en avgrunn. Du kan få seier over vrede, men komme inn i åndelig stolthet i stedet. Det er en mye dypere avgrunn. Da er det tross alt bedre å forbli bare i den grunne avgrunnen, vrede.

Et eksempel: Kona blir sint. Mannen takker Gud for at han ikke er som sin kone, men har seier og ikke blir sint. Han tenker: Stakkars kvinne, hun har ikke lys. Mens hun kanskje sørger over sin synd. Det blir som fariseeren og tolleren [Luk 18:10-14]. En utvendig seier kan være besnærende. Men Gud tok imot tolleren og ikke fariseeren.

Når Gud gjør arbeidet, blir vi ikke stolte. En fisker i Genesaretsjøen ble sikkert stolt når han fikk en stor fangst. Men i Joh 21:1ff. fikk Peter mye fisk fordi han gjorde som Jesus sa. Da kunne han ikke være stolt. Det var ikke hans egen gjerning.

Peter fikk 153 store fisker [v. 11]. Vi kan få seier over 153 synder uten å bli stolt, for det er ikke vi som har gjort arbeidet. Inni oss er det ikke lenger gutten som fremdeles står og er stolt av det.

Gud være lovet for et slikt evangelium. Vi må være åpne for Den Hellige Ånd, så han arbeider i meg så jeg elsker Guds vilje og gjør den.
[Slutt på tale av Zac Poonen]

100% med Kristus
Det var herlig å bli oppbygget til dette livet som Jesus kom med. Det er det livet vi har hørt om nå. Det var det livet Jesus levde, som han vil at vi skal komme mer og mer inn i.

Dette livet lengter vi etter, alle vi som har den dype trangen til å være Gud til velbehag, til å være nyttige i menigheten, i hjemmet, blant menneskene, på arbeidsplasser og naboer. Det er en veldig nød i de hjertene som har fått øye på Jesu liv.

Fil 4:4-6: "Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk."

Det er en veldig troens formaning. Vi skal altså legge det fram for Gud, så ofte som vi kjenner nøden i våre hjerter. Hvordan er det med det, ungdom? Tidsånden er så oppkavet, og det er så mye greier som hindrer oss og vil hindre oss i å søke Guds åsyn i lønnkammeret. Hvor ofte er du i lønnkammeret og roper ut om frelse og lys og tilgivelse? Det er virkelig noe å ta med seg på veien etter det vi har hørt.

V. 7: "Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus."

Å komme inn i dette livet med Gud, med Jesus Kristus, slik at dette skjer i våre hjerter og tanker, er virkelig noe å strekke oss ut etter, noe å komme sammen for å oppbygge hverandre på.

Man kan formane ungdommen, f. eks., til å omvende seg. Da gjelder det å forklare hva det vil si å omvende seg. Vi skal gå 100 % inn i tjenesten, i å gi vårt liv til Gud etter det lyset vi har. Vi må kjenne at samme hva som kommer, vil vi fremdeles være 100 % med Jesus Kristus. Vi må ikke slippe inn noen tanke om at det blir vanskelig.

Når vi gir oss 100 %, svarer Gud. Da får vi fred i vårt hjerte. Timene og dagene går. Så kjenner vi: Vi må til Gud igjen. Måtte dette stevnet virke slik på oss alle at vi fortsetter med 100 % overgivelse til Gud og hans vilje.
Må vi styrke hverandre i troen og kampen, være frimodige og søke Gud så ofte som mulig.

Innesluttet av Guds barmhjertighet
Hvor herlig dette var.
Vi hørte Fil 4:7: "Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus." Har vi Guds fred i våre hjerter? Den ligger over forstanden.

Vi får et hjerte med den nye naturen, hvor Guds lov er blitt ånd i stedet for bokstav. Alle budene er blitt ånd i stedet for på stein. For en herlighet vi har fått del i!

Vi er innesluttet av Guds barmhjertighet. Lovet og priset være Gud, vår Far. Vi har fått en far og en frelser. Her er frelsen, å få en ny natur, slik at vi renser oss selv [1Joh 3:3].

Sal 36:2: "Synden taler til den ugudelige i hans hjertes innerste. Det er ingen frykt for Gud hos ham." Er det synden og det timelige (synlige) som taler til hjertet vårt? Eller har vi fått Guds gave fra himmelen, ordet om å elske Gud av hele sitt hjerte? Det må tale i oss. Hvert eneste bud. Det er tusenvis av Åndens virkninger i våre liv.

Vi kjenner det når vi behandler våre medmennesker og lever livet. Tenk å kunne utvikle sansene hver dag.

Åndens enhet i fredens sambånd
Tenk å få høre Guds Ord så klart, så enkelt, så gjennomgripende klart. Gud har gitt oss en stor nåde.
Guds Ånd bor i menneskehjertet. Vi har en formaning om å bli fylt av Ånden [Ef 5:18]. Tenk å fylle seg med kjærlighetens ånd, godhet.

Det står: Legg vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd [Ef 4:3].
Jeg vil grunne på det vi hørte her. Det går an å holde seg midt på veien.
Fil 3:1-2: "For øvrig, mine brødre, gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det samme om igjen, og for dere er det desto tryggere. 2 Hold øye med hundene! Hold øye med de onde arbeidere! Hold øye med de skamskårne!" Vi skal ikke holde øye med dem slik at det blir noe ondt i det, men med kjærlighet, barmhjertighet og godhet.

V. 3-6: "For det er vi som er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus, og som ikke setter vår lit til kjød. 4 Skjønt jeg har saktens det jeg kunne sette min lit til også i kjød! Om noen annen mener å kunne sette sin lit til kjød, da kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dag, jeg er av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, i forhold til loven en fariseer, 6 i nidkjærhet en forfølger av menigheten, i rettferdighet etter loven uten lyte." Vi hørte så klart om å være en lovkristen.

Matt. 5:44-45: "Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, 45 for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige."

Det er snakk om en hjertevekkelse, ikke noe annet. Enhver skal prøve sin egen gjerning [Gal 6:4].

En kan leve etter loven og være så prektig. Paulus var litt av en mann etter loven [Fil 3:6].

Fil 3:8: "Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus". Hva har han fått se? Hva overgår alt i verden? Vi må få et kjødhjerte som er i stand til å elske.

V. 9-10: "og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, 10 så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død". Dette livet bringer lidelser.

På jobben får vi ikke mer enn vi klarer å arbeide med. Slik er Gud, han forventer at vi tar de ferdiglagte forholdene [Ef 2:10].

V. 11-14: "Kom derfor i hu at dere før var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskårne av de såkalte omskårne, de som med hånd er omskåret på kjødet. 12 Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. 13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. 14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet".

Ingen beskyttelse for selvlivet
Jeg vil prise Gud for det vi fikk høre, for at vi kan ha to vinger i vårt liv, så vi kan svinge oss mot de evige høyder.

Med en vinge er det ingen løftekraft. Vi har et fullt og helt evangelium.
Jes 44:16: "Halvdelen av det brenner han opp med ild. Med den ene halvdelen lager han til det kjøttet han skal ete, han steker en stek og metter seg. Han varmer seg også og sier: Å! Jeg er blitt varm, jeg kjenner ilden!" Vi kan glede oss over et lys i skriftene, på en slik måte at vi blir helt ensidige. Det må vi vokte oss for.

V. 17-18: "Resten av det gjør han til en gud, til sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber det. Han ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud! 18 De skjønner ingenting og forstår ingenting. For han har klint deres øyne til, så de ikke ser. Han har forherdet deres hjerter, så de ikke forstår."

V. 20: "Han nærer seg på aske. Et bedratt hjerte har ført ham vill, og han redder ikke sin sjel. Han sier ikke: Er det ikke løgn det jeg har i min høyre hånd?" Bærer vi på en løgn i hånden, kan vi ikke slå de riktige vingeslagene.
Løgnen kan være å søke egen ære. Vi kjenner at Gud velsigner, og så blir man stor og tenker høye tanker om seg selv, og så går det dårlig. Man kan stole på sin familie. Man har en trygghet i en god familie. Men det er ikke vårt kall. Vi skal bli Jesu disipler. Han hadde ikke noe å helle hodet til.
Må Gud gi oss å være åpne for alt Guds ord.

2Pet 1:20: "For dere vet først og fremst dette, at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning." Det er hele min trang å ta imot alt Guds ord, og ikke ha noe som beskytter eget liv, egen ære, familiestolthet m.m.

Ordet levendegjort i meg
Jeg er takknemlig for å kunne høre et sant evangelium. Jeg kan være på stevnet, være med å tjene og gi.
De jeg omgås, må kunne se at Ordet er blitt levendegjort i meg, at Ordet har gitt vekst i meg.

I den nye pakt blir man ikke presset til noe. Man får viljen og lysten til det. Det er Guds kjærlighet som driver meg.

Kol 3:23: "Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker." Jeg kan gi Gud æren for alt det gode jeg gjør. Jeg vet at Gud driver meg. Gud skal ha æren for alt det gode jeg gjør. Bare i Gud kan jeg komme til et guddommelig liv og bli fri og løst fra syndens makt.
Må det aldri være noe bitterhet eller noe vondt iblant oss. Vi må framholde det gamle, herlige, gode evangeliet. Må vi være våkne for denne tiden. Hvor lett er det ikke å bli forført.

Er det ikke nok å forkynne Guds ord? Trenger vi noe mer? Vi kan komme sammen og ha det oppbyggelig sammen, og kjenne at Ånden driver oss. Jeg priser Gud for alt.

Andre møter:
Kjærlighetens og gledens kraft
Den Hellige Ånds arbeide
Livets tre - Kunnskapens tre
Vår faste adresse: Kjærlighet til alle
Fremstill ditt legeme!
Samvittigheten er den største gaven
Å bygge Kristi legeme med ydmykhet
La oss gå ned!
Oppmuntre hverandre hver dag!
Ta deg i vare for verden!
Da ilden falt
Samles til ham

Tilbake til

Tilbake til toppen