ORDETS LYS: Ref.: Sommerstevne 2001

Stevnereferat

Publisert: 6. august 2001

Til forside for sommerstevne 2001

Å bygge Kristi legeme med ydmykhet
Møte tirsdag formiddag, 24. juli 2001.
Det er gjengitt 7 innlegg f�rst, og deretter en avslutningstale av Zac Poonen.

Til Poonens avslutningstale

Guds ord på to bein
Jeg vil inderlig prise Gud for dette stevnet. Det har vært veldig velsignet og godt for meg. Noe av det beste på stevnet er bønnemøtene fra kl. 8.00 av. Det er veldig godt med ungdommene som er der.

Bjørnson sier: "Her er sommersol nok, her er sædejord nok, bare vi, bare vi hadde kjærlighet nok." Og så trenger vi visdom til å styre denne kjærligheten, så det blir riktig.

1Joh 1:1-2: "Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord 2 - og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss". Livet ble åpenbart. Det må være resultatet av forkynnelsen, at Ordet blir liv i oss. Vi skal være Guds ord på to bein.

Det er enkle ting som står klart i Guds ord, likevel har vi vanskelig for å bøye oss.

Vi har også tidligere fått en grundig opplæring m.h.t. å ikke kreve sin rett. Det er et tap for oss at vi fører saker. Hvorfor lider vi ikke heller urett? [1Kor 6:7] Hvis vi gjør det slik, er vi med på å åpenbare livet, når vi gir avkall på vår rett.
Paulus skriver til korinterne at han hadde skrevet et brev som bedrøvet dem. Det skulle virke bedrøvelse etter Guds sinn [2Kor 7:10]. I den bedrøvelsen ligger det bl. a. iver.

Det var en ivrig Arbeiderparti-politiker som ville nå soldatene med sitt budskap. Men så var det forbudt å drive med politikk inne i leiren. Da fant han seg en kasse og stilte seg opp like utenfor gjerdet, mens soldatene stod innenfor. - Når en er ivrig, finner en alltid en utvei til å virke.
Peter hadde vært med Jesus på det hellige fjell og opplevd veldige ting [2Pet 1:16ff]. Dagen skal lyse frem, og så skal morgenstjernen gå opp i våre hjerter. Jeg synes at det lyder som fin musikk, "den klare morgenstjernen" [Åp 22:16].

Til de unge vil jeg si: Se deg ikke blind på bud og forskrifter. Voks opp som et selvstendig menneske og finn selv ut hva som er godt for deg. Det står at vi skal prøve det som er sagt [1Tess 5:20-21]. Vi skal ikke komme inn i noe tvangsmønster. Vi skal oppfostres som frivillige skapninger. Vi skal være Jesu trell.

Se til hvordan du bygger videre!
Jeg vil også takke for møtene vi har fått ha. Det har virkelig gitt meg noe. Det har spent over mange gode emner og punkter som angår våre liv.
Poonen talte om grunnvollen. Den er lagt, den er solid, den er Jesus Kristus. Men så var det bygningen. Paulus sier: Enhver se til hvordan han bygger videre [1Kor 3:10]. Hvorfor sier Paulus slik? Jo, det er veldig viktig hvordan vi bygger videre. Vi kan bygge med gull og sølv, høy og strå. Og hvis verket brenner opp, kan man riktignok bli frelst [1Kor 3:15]. Men det har veldig mye å si hvordan vi bygger videre.

Vi hørte: "og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde." (Ef 3:19) Har vi lagt merke til hva som egentlig står der? Stort sett her i verden har man konsentrert seg veldig om kunnskapen, og så er kjærligheten kommet i annen rekke. Vi kan tenke på striden i Irland mellom protestanter og katolikker, og andre kriger pga. at man har ment seg å ha den rette kunnskap, da har Kristi kjærlighet ikke overgått all kunnskap.

I byen Münster var det en stor kirke med et tårn som raget 60 m opp over bakken. Der var det bur der man under religionskrigene plasserte sine motstandere til de frøs i hjel eller rovfuglene spiste dem opp, og så hadde man gudstjeneste i første etasje.

Kristi kjærlighet overgår all kunnskap. Vi kan spørre: Hvordan går det an å tro på Gud og ha det slik som de kristne i Münster?
Slik har det vært i praksis mange steder i verden. Nå lever vi i vår lille verden. Kan vi med hånden på hjertet si at vi kjenner Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap? Dette spørsmålet bør vi stille oss, og bygge etter det.
Matt 25:31-40: "Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. 32 Og alle folkeslag skal samles framfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. 33 Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. 34 Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. 36 Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. 37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg å drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og gav deg klær? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? 40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg."

Det er jo slik det blir. Jeg vil anta at det vil bli ganske stille når dette skjer. Det er sikkert mange som holder ettertanke der og da. Men det er bedre å se til nå hvordan vi bygger [1Kor 3:10b].

Apg 10:1-4: "I Cæsarea var det en mann som hette Kornelius. Han var høvedsmann ved den hæravdelingen som ble kalt den italiske. 2 Han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus. Han gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud. 3 En dag, det var omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius! 4 Kornelius stirret forferdet på ham og sa: Hva er det, herre? Engelen svarte ham: Dine bønner og almisser har steget opp for Guds åsyn, så han er blitt minnet om deg." Betyr dette noe for oss? Det betydde så mye at han fikk denne opplevelsen. Ja, la oss tenke litt over våre egne liv. Har du mye der oppe i himmelen? Siden ble Peter sendt til Kornelius. Og han fikk lagt grunnvollen. Så vidt jeg vet, var han den første hedningen som ble troende.

Bare ved lydighet mot Ånden
Man forstår etter hvert at det liv som et menneske får, det er en Guds nåde. En av de tingene som har drevet meg, er friheten, å være en selvstendig person i Kristus, og ikke være bundet av mennesker og menneskefrykt, ikke være bundet av sterke mennesker. Å være i en slik tilstand, er en Guds nåde og en stor Guds velsignelse. Man skal være seg dette bevisst, ellers kan man miste det igjen.

I denne friheten kan man prøve og ransake. Den allmektige taler ved Den Hellige Ånd, hvordan man når fram til de rette avgjørelsene, og advarer mot farene for å bli besnæret.

Vår tid er en dypt alvorlig tid. Det står om det lovløse menneske som skal åpenbares [2Tess 2:8]. Det ser vi tydelig når vi følger med i avisene: Menneskene blir tomme og lovløse.

F. eks. seksuelt samkvem mellom personer av samme kjønn. I generasjoner har det vært forbudt. Nå går det inn selv i kirkene. Alt det guddommelige tømmes ut. Vi må nå forvente at den lovløse skal tre fram med store tegn og undere og føre mange mennesker vill. Det står at Gud skal sende kraftig villfarelse, så de som ikke har tatt imot kjærlighet til sannheten, skal bli forført [2Tess 2:10-11]. Står jeg i rett forhold overfor Gud? Vil han kjennes ved meg? Hvis ikke vil mye ondt komme over livet.

Matt 12:43-45: "Når den urene ånd har forlatt et menneske, flakker den om i tørre trakter og leter etter et hvilested, men finner det ikke. 44 Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg gikk ut av. Når den så kommer dit, finner den det ledig, feid og pyntet. 45 Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og bor der. Og for det mennesket blir det siste verre enn det første. Slik skal det også gå med denne onde slekt." Det er en veldig alvorlig uttalelse Jesus kommer med. Den tomheten et menneske kommer inn i i disse tidene, hvor de ikke har et fast holdepunkt i hva som er rett og galt, er farlig. Da kan man bli besatt av besnærende, onde tanker, som vil ødelegge og til sist bringe i fortapelsen. Vi må være bevisst på at vi er utsatt for den samme risikoen. Hva er så våpenet? Vi skal ikle oss Guds rustning [Ef 6:11ff]. Kort nevnt: Å ha et mål i sitt liv, noe å arbeide med. Hva er min oppgave?

Jeg skal se på Jesus. Men det må være et innhold i det begrepet. Jeg må se hans vesen, hvordan han ville gjøre det i det forholdet jeg står i nå. Da er det noe jeg kan bygge på og holde meg til.

Som mennesker arbeider vi veldig med å finne fram til sannheten. Det har vi gjort i hele menneskehetens historie. Vi må være forsiktig med å hevde noe, for vi går fra lys til lys. Det er viktig å være i samfunn med hverandre og hjelpe hverandre og tale med hverandre ut fra et gudfryktig hjerte.

Når jeg møter unge i dag, er det en stor sorg å se dem. De er overgitt til underholdning, tomhet, ingen føler ansvar for dem. Jeg kunne lett ha vært som dem. Ved Guds uforklarlige nåde har jeg fått komme inn i et meningsfylt liv. Det er ingen vanskeligheter når man har stått prøven: Ikke blitt bitter osv. Man forstår at det som er skjedd, var gagnlig.

Rom 8:1: "Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus." Vi har nok alltid følt en fordømmelse, for vi var så godt opplyste om kjødet. Vi var ikke kommet til et seirende liv. Mange kunne nok trenge hjelp til å forstå at vi ikke skal være under fordømmelse.

V. 2-4: "For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. 3 For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, 4 for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden." Her er et veldig viktig punkt. Man forsøker å oppfylle loven i kraft av seg selv. Det blir tungt. Og lykkes det, blir man et sterkt menneske som opphøyer seg over andre og ser ned på andre. Det vil aldri lykkes på den måten. Gud vil aldri gi lov til at man kommer til et seirende liv på den måten. Men når man kjenner sin maktesløshet, men bevarer troen og håpet om et seirende liv, er tiden kommet til at Den Hellige Ånds kraft kommer over mennesket, så vi kan få seier over det vi før var bundet av. Nå er det ikke av oss selv, men ved lydighet mot Ånden. Jesus brakte seg selv som et offer i kraft av en evig ånd [Heb 9:14]. Vi kan bare komme til dette livet ved lydighet mot Ånden. Da kan vi leve et seirende liv. Vi blir takknemlige for seieren. Det føder en trang til å komme andre til hjelp. Jeg er dypt takknemlig for å få det innholdet, det målet og lyset i mitt liv.

Jeg fikk se Jesus som korsfestet
Jeg vil takke Gud for det jeg har hørt på stevnet hittil. Det har vært veldig klargjørende, mange brikker har falt på plass for meg. Jeg tilhører andre generasjon i menigheten, og seilte lenge stort sett i medvind ut fra det jeg hadde lært og hørt. Men så har det kommet noen år med skikkelig motvind, og ballasten har vel ikke vært god nok, for det er blitt mye hvorfor og mye men. Det har vært en prosess som har foregått.

Men Gud sørger for det han ser er trangen i hjertet og nøden. Jeg har vært skeptisk til mennesker som har fortalt om "opplevelser". Men nå har jeg hatt en opplevelse selv. Det var noe som hendte nylig for meg etter periode med sykdom og høy feber. Jeg stod inne i dusjen og sang, selv om jeg ikke pleier det. Jeg sang om Jesus, som døper med ild og Den Hellige Ånd.

Det var forunderlig, akkurat som noen hadde slått på en bryter. Jeg fikk se Jesus korsfestet, hele frelsesverket. Jeg hørte en stemme som sa: "Dette har jeg gjort for deg." Det ble bare slik at det kom en veldig takknemlighet, glede og gråt over meg. Fra det øyeblikket forsvant alle hvorfor og men. Det var akkurat som all tyngsel forsvant. Jeg kjente der og da at jeg ble skikkelig døpt.

Det kom et ord for meg. Job 36:15-16: "Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen. 16 Også deg lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt. Og ditt bord skal være fullt av fete retter." Ja, slik kjenner jeg det. Gud være lovet for hans veldige miskunnhet over mitt liv.

Ordet "likesom" kom også til meg. Likesom Han, det står mange steder. Likesom han har tilgitt, således også dere [Kol 3:13].
Rom 15:7: "Ta dere derfor av hverandre, likesom også Kristus tok seg av oss, til Guds ære."

Jeg er veldig takknemlig for hans miskunn, for hva han har sendt over mitt liv. Jeg vet at alt som er kommet over meg, har vært med til å gjøre meg klar for Jesu gjenkomst. Jeg kjente det der og da, at ikke noe av dette skal holde meg tilbake. Det som kan være leit i familie, menigheten m.m. får være som det vil. For "dette gjorde jeg for deg". Jeg priser Gud for forløsningen i Kristus.

Kjærlighetens resonans
Når jeg ser tilbake, må jeg takke Gud inderlig for all hans godhet, på alle sett og vis. Hans nåde har vært så stor og er så stor at resonans av kjærligheten bør være der hele tiden. Det går an å være en førstegenerasjonskristen i tredje generasjon også, og ta vare på den første kjærlighet.

Luk 10:23-24: "Da han var alene med disiplene, vendte han seg til dem og sa: Salige er de øyne som ser det dere ser! 24 For jeg sier dere: Mange profeter og konger har ønsket å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det!"

Ja, for en nåde over livet at vi har fått høre det vi har fått høre her. Det har gitt gjenklang i hjertet, og har gitt mer lys. V. 25-26: "Og se, en lovkyndig stod fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 26 Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?" Hvordan leser du? Det er mange måter å lese på. Må Gud hjelpe meg til å lese som en disippel. Tenk hvilken kjærlighet Gud har vist meg. Skulle det ikke være gjenklang i hjertet mitt, være gjenkjærlighet?

V. 27: "Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv!" Dette er ikke noe vi skal og må, men noe vi får lov til. Kjenner vi hvor elsket vi er, skulle det ikke være vanskelig å kaste seg på det med kjærlighet og gjenkjærlighet overfor Gud og mennesker.

V. 28-29: "Da sa han til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve! 29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?" Må Gud hjelpe oss at vi ikke vil gjøre oss selv rettferdige.

Hvis vi vil gjøre oss selv rettferdige, velger vi selv ut tomta for Guds byggverk. Der vil vi bygge et praktbygg. Men det blir ikke Guds bygning.

Dimensjonene i frelsen
Det skinner et herlig lys. Det er godt å åpne hjertet for det og ha et hjerte som ser lyset i Ordet.
Vi hørte om de to vingene. En kan ha et "jeg må gjøre det og det og det", eller bare Guds kjærlighet og allmakt. Men det skal være begge deler, som det er overalt i Bibelen.
2Kor 5:14: "For Kristi kjærlighet tvinger oss, og så har vi gjort det klart for oss: Når én er død for alle, så har de alle dødd." Tenk å få se at en er død for alle og at de alle er døde. De som har tatt imot hans død, bør og skal dø for alle. Vi skal være blinde og døve, hørte vi [Jes 42:19f]. Døv for andres feil og mangler, rykter og beskyldninger - men ikke for deres behov. Vi skal være død for reaksjonene fra sjelen og fra kjødet. V. 15: "Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem."
"Ikke en så ussel er at ei Jesus har ham kjær," synger vi. Vi må få hans hjertelag som gikk i døden for alle: Elske, tåle, tilgi, bære, selv de som forbanner en.
Å for en rekkevidde, hvilken lengde, bredde, høyde og dybde der er i frelsen.

Ta vare på det vi har fått
Jeg vil takke Gud for budskapet, ikke minst fra br. Poonen. Jeg må si at det har vært en forløsning å sitte og høre. Jeg får lyst til å løpe enda mer på veien. Jeg er veldig takknemlig.

Jeg vil prise Gud for at hans Ånd har tatt bolig i mitt hjerte.
1Joh 3:1: "Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham." Det står "se". Så mye det ordet betyr. Det har kanskje vært dunkelt. Men på stevnet nå har jeg virkelig fått se hva det betyr med den store kjærligheten Faderen har vist oss. Det står flere steder om å se.

V. 2-3: "Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. 3 Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren." Det er min inderlige trang.

V. 4-6: "Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. 5 Dere vet at han er åpenbaret for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. 6 Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham eller kjent ham."

Jeg priser Gud at det er mulig å kjenne ham og bli kjent av ham, da faller alle brikker på plass. Da vil synden slippe taket. Da blir kjærligheten stor og ilden brennende. Jeg vil stå i den ilden og den renselsen. Må Gud hjelpe oss alle til å ta vare på det vi har fått.

Kan du bringe ilden videre?
Zac Poonen: Elias var 6. generasjon, og han førte Israel tilbake til Gud. Og han var ikke kongelig, men var fra den andre siden av Jordan [1Kong 17:1]. Spørsmålet er om du kan bringe ilden. Dere unge må lengte etter å bringe ilden hvor dere går.

I de siste dager skal han vende fedrenes hjerte til barna og barnas hjerte til deres fedre [Mal 4:6]. Det største behovet er å bringe fedre og barna tilbake sammen i Elias' ånd. Fedre og barn vet ofte ikke hvordan de skal ha samfunn.
Ef 4:14: "for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep." Selv i det første århundret var det listig intrigespill i menigheten. Paulus måtte bekjempe det i sin samtid. Vi må alltid tale sannhet i kjærlighet.

Det må være minst to kjennetegn ved en Guds mann hvis jeg skal respektere ham: Han må alltid tale sannhet og alltid forbli i kjærlighet. Når jeg hører en mann tale en løgn med vilje, mister jeg respekten. Vi kan komme til å si en løgn ved et uhell. Det kan være at vi sier noe omtrentlig. Men når man vet noe og med vilje forteller løgn, er man ikke lenger i samfunn med Gud. Det er det samme hvor begavet man er og hvor mye man har utrettet i fortiden. Jeg er ikke mer interessert i å lytte til hva en slik person sier. En som lever for Gud vil alltid si sannheten også når den er imot ham.

Hatets ånd er et annet kjennetegn på djevelen.
I Joh 8:44: "Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far." Enhver som hater, er en morder [1Joh 3:15]. Djevelen er en hater og en løgner. Hvis du hater noen, er du i samfunn med djevelen. Det gjelder også dem som har gjort deg skade. Når du forteller en løgn, da er Satan faren til løgnen, og du er moren. Vi må aldri gjøre det.

Ef 4:15-16: "Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. 16 Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet." Er du en sterk broder i menigheten, kan du være nyttig for Gud hvis du kan bygge samfunn. Hvis du ikke kan det, er du en hindring for Guds arbeid. Det står her "sammenføyd" og "sammenknyttet". Du tar en hånd og en arm. Se hvor mye som binder sammen. Jeg finner 17 ledd i en arm, for eksempel.

Når en får leddgikt, er det problemer. Jeg har sett mange menigheter i India. Mange brødre har sterk overarm, en annen er sterk i underarmen, men det er ikke noe samfunn mellom dem. Hva hjelper det med to brødre som har det slik? Det er problemet i mange menigheter. Det er bedre med to svake brødre som har samfunn.

I alle våre menigheter har jeg undervist i en ting: Den mest verdifulle i menigheten er ikke han som er flink til å tale, men han som kan bygge samfunnet. Hvis ikke, er du ikke til nytte i Kristi legeme.

I Rom 12:3 står det at vi ikke skal tenke høyere om oss selv enn rett, men tenke sindig. Vi må alle bekjenne at vi har lett for å tenke høyere om oss selv enn vi bør. Alle som er her, både dere og jeg. Det er godt å være ærlig. Alle har en tendens til å tenke høyere om oss selv enn vi bør tenke. Det er spesielt aktuelt hvis Gud begynner å bruke oss litt, da føler vi lett at vi er noe.

Gal 6:3: "For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv." Det er det samme hvem det er. Hvis jeg synes at jeg er noe, for jeg har lys, for Gud har brukt meg, jeg har bedt for syke som er blitt friske, jeg har bygd en menighet, jeg har velsignet noen - da kommer jeg inn i dette. Vi får en hjelp i neste vers: "La enhver prøve sin egen gjerning! Han skal ha sin ros bare for det han selv er, ikke for det andre er!"

Spør deg selv: Hvor mye nåde har Gud gitt deg til å gjøre noe? Det vil virkelig hjelpe oss til et sindig syn på oss selv. Hvor mye samfunn har du bygget i din lokalmenighet? Hvor mye har du brakt folk sammen så de kan arbeide sammen?

En bror sa en gang: "Gamle, ugifte kvinner som ikke har barn, tror de kan gi mange gode råd til mødre som kjemper med barna sine." De har ikke oppdratt noe barn selv, men de tror at de kan gi råd til dem som er i vanskeligheter. På samme måte: Brødre som ikke har bygd noen menighet selv, tror at de kan gi råd til eldre brødre som kjemper for å bygge menigheten.

Før vi begynner å gi råd om mange ting, er det godt for oss å spørre oss selv: Har Gud gitt meg noen nåde til å gjøre noe for ham noe sted? Når du forkynner mange teorier, så tenk over om de har virket noe sted. Prøv din egen gjerning. Det er virkelig noe som gjør at vi blir ydmyke alle sammen. Da blir det lett å ligge i støvet.

Moses kom med 10 bud, Jesus kom med bare ett. Det står om å elske hverandre i det gamle testamentet også [3Mos 19:18]. Det som er nytt, er at vi skal elske hverandre slik som Jesus har elsket oss [Joh 15:12]. Det er den nye pakt, og går mye lenger enn den gamle.

Vi trenger ikke 100 regler og forskrifter i menigheten, men å elske slik Jesus elsket meg: I hans kjærlighet til meg var det et kors som han døde på. Han bad ikke meg å dø der. I min kjærlighet til min bror må det være et kors mellom oss, hvor jeg dør og ikke ber ham om å dø. Det er ikke min sak om han dør eller ikke. Jeg skal ikke blande meg i hans saker. Mellom meg og min kone skal det være et slikt kors.

Hvis jeg har det slik, gjør jeg mitt til at leddene i legemet fungerer.
De sangene jeg liker best, handler om korset. En av våre sanger i India lyder: "I Getsemane-hagen hadde ikke Jesus tårer for sin egen del, sine egne plager, men han hadde blodsdråper for mine plager."

Det har vært en retningslinje for meg: Aldri ha tårer for mine egne plager. Det er korset. Men jeg skal alltid ha tårer for andres sorger og plager. Folk gråter fordi han gjorde slik og slik mot meg, hun sa det og det om meg osv. De gråter for seg selv. De er ikke døde med Jesus. Døde mennesker gråter ikke.
Når du dør fra deg selv, slutter du å gråte. Jesus hadde ingen tårer for sine egne plager. For mange år siden besluttet jeg meg til aldri å ha noen tåre for mine egne sorger.

En annen sang: "Jeg skulle vært korsfestet, jeg skulle ha lidd og dødd, jeg skulle ha hengt på korset ved hans nåde. Men Jesus, Guds Sønn, tok mitt sted. Jeg var skyldig uten noe å si, og de kom for å korsfeste meg. Men en røst fra himmelen sa: "Ikke ta ham, ta meg i stedet."" - Det er Jesu kjærlighet.
Jesus hadde myndighet til å tale fordi han var villig til å dø for menneskene. Jo mer du er villig til å dø, jo mer myndighet vil du ha i dine ord.

Jesus kunne si: Generasjon av slanger [eller "Ormeyngel", Matt 3:7]. Jeg har aldri kalt noen det. Jeg elsker dem ikke slik Jesus gjorde. Bare den som elsker mye, kan si noe slikt til mennesker. Han var villig til å dø for disse "slangene".

Vi kan se på grupper av andre troende og kalle dem alt mulig. Men er vi ikke villig til å dø for dem, er det mye bedre å tie stille.

Jesus kalte Peter for Satan [Matt 16:23]. Jeg har aldri kalt noen det, for jeg elsker ikke så mye.

La oss lære å elske før vi sier sannheten. Vi er så raske til å si hva som er galt. Hvis du har tårer for andres sorger, har du rett til å tale til dem. Sannhet uten kjærlighet blir en stiv arm.

Det er mye bedre med en liten menighet som fungerer enn en stor hvor leddene er stive.

Andre møter:
Kjærlighetens og gledens kraft
Den Hellige Ånds arbeide
Livets tre - Kunnskapens tre
Vår faste adresse: Kjærlighet til alle
Fremstill ditt legeme!
Samvittigheten er den største gaven
Å bygge Kristi legeme med ydmykhet
La oss gå ned!
Oppmuntre hverandre hver dag!
Ta deg i vare for verden!
Da ilden falt
Samles til ham

Tilbake til

Tilbake til toppen

UNDERVISNING FRA ORDETS LYS

Gled deg i Herren
Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen?

Kristi legeme
Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv.

Lydigheten mot Kristus
Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!"

Synd til døden
Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet.

Mesteren og hans fotspor
Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor.

Fullkommen gjerning
Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet.

Gjerninger som gleder Gud
Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette.

Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning
Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus".

Sjelen
Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden.

Holde budet rent og ulastelig
Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det.

En god samvittighetspakt med Gud
Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder.

Bli fylt av Ånden!
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.

Litt om frykts ånd og gudsfrykt
Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre.

FLERE ARTIKLER

Avhengighet av olje

Andres vannhellighet

Bedrøve Den Hellige Ånd

Demokrati i Kristi legeme

Disse tegn skal følge

Enfoldig troskap

En god samvittighets pakt med Gud

Etterfølger

Forvandlet til Hans Sønns bilde

Frelsens grunnvoll

Godhet og velvilje