ORDETS LYS: Ref.: Sommerstevne 2001

Stevnereferat

Publisert: 6. august 2001

Til forside for sommerstevne 2001

Oppmuntre hverandre hver dag!
Møte tirsdag kveld, 24. juli 2001.
Her er gjengitt 6 innlegg, så en tale av Zac Poonen

Til talen, og deretter 11 innlegg til. Til slutt er det gjengitt noen spørsmål som ble levert inn skriftlig og Poonens svar på dem.

Til spørsmål og svar

All trøsts Gud
Ja, det er veldig godt alt vi har hørt her. Jeg har følt at jeg har sittet på skolebenken. Men det er godt og avslappet å sitte på skolebenken. Vi har fått beskjed om en masse lekser, og det er veldig håpefullt.

Jeg har hatt noe på hjertet her på stevne. Ved vår forkynnelse kan vi skape tapere og vinnere. Det er en tilbøyelighet hos oss å lage veien trangere enn Jesus laget den.

Noen har talt om hvor få som blir med av bruden. Det blir mange tapere. Jeg vil heller tenke på den skaren som ingen kan telle. Vi har hørt om ungdom som ser svart på saken. De kan legge listen veldig høyt, mye høyere enn Jesus gjør. De møter opp på møtene, men de har ikke et levende håp i hjertet.
Jeg har tenkt på et ord som er noe av det vanskeligste som er, i 2Kor 1:1-3: "Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og Timoteus, vår bror - til den Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige i hele Akaia: 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud". Ordet jeg tenkte på, er trøst. Gud er en nidkjær Gud. Men han er også all trøsts Gud. V. 4: "han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud."

Her ser vi også en ting. Vi har hørt om å ha lidelser, ikke for oss selv, men for andre. Vi lider for å kunne trøste andre. Klarer vi å trøste hverandre? Jeg mener ikke en falsk trøst, av typen: Vi er syndere, og det skal vi fortsette med hele livet. Men hvilken trøst skal vi gi en som går med selvmordstanker? Vi kan si: "Gud elsker deg."

Jobs venner kom til ham med de beste hensikter, for å se hans trengsler og trøste ham. De talte ord som er veldig gode å lese. Men de klarte likevel ikke å trøste Job i hans lidelser. Det er noe av det vanskeligste som er å kunne trøste, å gi troen og gleden på at det er mulig for meg også, skape jubel.

V. 5: "For likesom Kristi lidelser kommer over oss i rikt mål, så er også vår trøst rikelig ved Kristus." Lidelse uten trøst er trelldom. Trøsten er rikelig ved Kristus. Hvordan skal vi klare å trøste en ungdom som lever i nederlag?
Jeg hadde det veldig tungt i begynnelsen av mitt kristenliv. Men jeg fikk trøst, og forsøker å gi trøsten videre til andre som er i samme båt. Et menneske som tar synden på alvor og ser driftene i menneskets natur, har ikke en liten kamp. En ungdom som gråter og sørger over sin synd, er blant de største mennesker på jord. Det er utsøkte mennesker. De fortsetter selv om det ser svart og håpløst ut.

V. 6-7: "Lider vi trengsel, tjener det til trøst og frelse for dere. Blir vi trøstet, tjener det også til trøst for dere, en trøst som viser sin kraft i utholdenhet under de samme lidelser som også vi lider. 7 Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik som dere har del i lidelsen, så skal dere også ha del i trøsten."
Vi kan trøste dem med dette: Du kommer til å oppleve en dag at Gud skaper troen i ditt hjerte på at du er død med Kristus. Let, så vil Gud en dag skape troen i hjertet. Da blir det en troens kamp i fristelser. Men inntil dette skjer, trenger de mye trøst.

Vi skal trøste de mismodige [1Tess 5:14]. Men noen lar seg ikke trøste, slik som Jakob da han hørte at Josef var død [1Mos 37:35].

5Mos 8:1-3, 10-17: "Alle de bud jeg gir deg i dag, skal dere akte vel på å holde, så dere må leve og bli tallrike. Da skal dere komme inn i det landet Herren med ed har lovt deres fedre, og ta det i eie. 2 Du skal komme i hu hele den vei Herren din Gud har ført deg i disse førti år i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg og for å kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. 3 Han ydmyket deg og lot deg hungre, han gav deg manna å ete, en mat som verken du eller dine fedre kjente, fordi han ville la deg vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn. … 10 og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg, 11 da vokt deg for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger deg i dag. 12 Når du kan ete og blir mett og bygger gode hus og bor i dem, 13 og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes - 14 vokt deg at du da ikke opphøyer deg i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. 15 Han er den som ledet deg i den store og forferdelige ørken blant giftige slanger og skorpioner og på tørre ødemarker, hvor det ikke fantes vann. Han lot det strømme vann ut for deg av den hårde klippen, 16 han gav deg manna å ete i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og så til sist gjøre vel imot deg. 17 Si da ikke ved deg selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet meg denne rikdom."

Her ser vi Bibelens trøst. Tror dere det finnes noen som har gått rett fra Egypt til det lovede land? Vi må alle sammen gå gjennom ørkenen. Det bor så mye stolthet i oss. Så må Gud ydmyke oss til vi kommer til ende med vår egen kraft. Så kan du få en opplevelse, du setter mye mer pris på det lovede land etter en slik opplevelse.

Det du får, er kamp og strid. Det du får gjennom lidelser, setter du pris på.
Hvordan skal man trøste eldre mennesker som hører forkynnelsen og synes at de ikke får det til? Det er lett å gi dem en følelse av at de er tapere. Deres livskraft er kommet til ende. Kanskje kjenner de på ringeakt. De forlater dette lokalet med en stokk. Ingen hilser på dem lenger. Da er det veldig godt at Kristus er blitt vår trøst. Jesus hadde fått alt fra Faderen, men trengte at en engel kom og styrket ham [Luk 22:43].

Kan vi gråte med de gråtende og glede oss med de glade? Jeg har ikke gjort mine saker så bra. Men jeg vet også at det er veldig godt å bli trøstet.
Jeg kjente en lærer. Hun hadde alltid konfrontasjoner og problemer med elevene sine. Hun beklaget seg over elevene. Jeg sa til henne: Kan du ikke si noen rosende ord om elevene? Hun svarte: Hva skal jeg rose dem for? En av hovedbetingelsene for å tale Guds ord, må være at vi er glad i dem vi taler til.
Job sier: Når de var motløse, smilte jeg til dem [Job 29:24].
Jeg har vært opptatt i den senere tid av dette: Gud er skaperen. Guds barn skal også være skapere. Du kan skape liv eller død med din tunge. Ser du muligheten til å kunne skape?

Vi har mange lidelser og mye motgang.
Luk 13:27-29: "Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett. 28 Dere skal gråte og skjære tenner, når dere får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. 29 Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike." Det er folk, mange, fra alle kanter. De har ikke alle vært prakteksemplarer her på jorda. Tenk på hva Abraham satte i gang med Ismael [1Mos 16]. Hva gjorde Isak? Isak var gift med Rebekka, hun var vakker, han sa at hun var hans søster [1Mos 26:7]. Hva gjorde David? Overlagt drap [2Sam 11]. Paulus stemte for at Stefanus ble drept [Apg 7:58, 8:1]. Men alle disse har også gjort noe annet. De har bekjent, erkjent og ofret.

Hvorfor taler jeg slik? Det går an å få en helt feil forståelse, at jeg må ha et liv hvor det ikke har vært tabber og nederlag. Men kommer vi inn i dette livet, blir vi blant dem som sitter til bords i Guds rike.

Jesu gjenkomst skal være en trøst, noe vi ser fram til. For noen er det et skremsel. De tenker: Jesus, vent med å komme.
La oss ha det levende håpet i våre hjerter at Gud kan forvandle oss. Jakob hadde en bønnekamp og fikk et annet navn.

Ærlig forkynnelse
Jeg er også veldig takknemlig for det vi har fått høre på dette stevnet, for det klare og ordentlige synet vi har fått framlagt på frelsen. Det er en grunnvoll og en bygning som skal bygges videre. Det er en ærlig forkynnelse som har vært her. Den skjuler ikke at det gjøres feilgrep, som kan ha vart i mange år. Det er et tegn på ærlighet og sannhet.

Vi har hørt om lære og tradisjon. Det er forholdet til Jesus som teller, å kunne få et himmelsk syn på hva Jesus har gjort. Det kan hjelpe oss gjennom den mørke natten.

Jeg leste et artikkel om de ti brudepikene [Matt 25:1ff]. Jeg har lurt på hva oljen er for noe. Forfatteren skrev at det er Jesu navn som er levende i hjertet. Det hjelper ikke å ha levereglene klar. Det er den personlige forbindelsen med Jesus som gjør at vi finner veien i mørket.

Det er mange som strever og har tungt å bære. Jesus sier: Lær av meg [Matt 11:29].

De som er unge og ikke synes de får det til, er i en prosess vi må igjennom. Vi må alle sammen lære at vår egen kraft ikke er nok. Men vi skal ikke bli motløse for det. Det er en del av prosessen å oppdage det.

Det var veldig godt å få det beskrevet. Det er bedre at det ender godt enn at det begynner godt, og gløden slokner. Det er bedre at man strever i begynnelsen.

Vi må få tro på at Gud veier nøye det han tillater, det er han som tillater det som skjer [1Kor 10:13, Job 1:6ff]. For noen år siden forsøkte Satan kanskje å få gi meg en bestemt prøvelse. Men Gud sa nei, "han er ikke sterk nok ennå". Men noen år etter kan vi bære det, kanskje.

Gud vil at vi skal seire. Han er på vår side. Når han er på vår side, kan noen da i det hele tatt være imot oss? Må det bli grunnfestet i meg. Jeg taler i tro. Jeg ønsker å få det sånn.

Gud bestemmer hva jeg skal prøves med. Jeg må ikke forsøke å unngå det.
Vi har virkelig fått oppleve at vi får nytt mot, bedre oversikt. Hvis vi gjør som Josef, vil Guds plan bli gjennomført.

Resultatet av kampen: Seier og glede
Jeg er glad for å ha vært her. Jeg tror jeg har fått mere på dette stevnet enn jeg kan huske noen gang tidligere.
Stevnet begynte om et helhjertet forhold til ham som elsker oss. Jeg tenkte på 1Pet 4:13: "Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbaret."

Det er viktig å se på resultatet av kampen, seieren og gleden. Han bar korset for den gleden som ventet ham [Heb 12:2]. Det er tungt å bære et kors. Men det blir lettere når man ser gleden.

Heb 12:1: "Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss". Det nytter ikke å løpe med store støvler og tunge klær. Vi må avlegge det vi vet tynger livet vårt. Det kan være så mye. Ellers blir det ingen seier og glede.

For idrettsfolk er det viktig å se fram til seieren og kransen, ikke på selve løpet. Kan man glede seg når man er langt nede og har tungt å bære? Da må vi se lenger enn vi gjør.

Når jeg kommer hjem, har jeg fått så mye på stevnet at løpet skal bli enda lettere enn det har vært hittil. Byrdene skal ikke være tyngre enn at vi klarer den ved Guds kraft.

Motvekt mot lovløshet
Jeg vil takke Gud for de mektige matrettene som er framlagt for oss. Jeg synes det har kommet fram et veldig stort spekter, fyldig mat, og veldig interessant å sitte og høre.

Når vi skal bygge et stort bygg, må vi sjekke hvordan det ser ut under bygget, hvordan fundamentet skal stå, hvordan det skal dimensjoneres, jordprøver langt under bygget, det må sendes til laboratorium. Dette arbeidet har Jesus gjort nøye for oss. Den veien han banet, det livet han ofret, det fundamentet han har lagt for oss, er nøye vurdert.

2Tess 2:15-17: "Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den lære dere er blitt opplært i, enten ved tale eller ved brev fra oss. 16 Men han selv, vår Herre Jesus Kristus og Gud, vår Far, han som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde, 17 må han trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale!"

Hva er beviset for at det er godt? Vi ser eldre som går ut av livet i ro og fred. Man merker at de har levd et liv med Gud.
Mennesker som er prøvd i lidelser, kanskje yngre mennesker, og har søkt Gud i prøvelsene, det er en trøst for oss. Når det ikke smaker noen bitterhet, ikke noe ondt, bare salvelse og trøst, er det en trøst for meg.

Vi ser hvordan Jesus har lagt fundamentet og grunnvollen for oss. Da må vi gjøre det samme. Vi må formane ungdom til gudsfrykt. Vi må hjelpe til og trøste og styrke, samme hvem det gjelder.
Det er vår oppgave å gå den veien Jesus gikk.
Det skal bli lovløshet i den siste tid. Men vi skal være en motvekt til det. Jesu bud er lette. Men det gjelder å få andre med på det, å vekke trangen til å ville leve et gudfryktig liv.

Tenke sindig
Tenk hvilken nåde å få vokse opp i et kristent hjem.
Jeg føler at vi har fått kraftfor, med mange proteiner.
Jeg takker Gud at han har gitt meg god helse.

Rom 12:1-3: "Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. 2 Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. 3 For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn rett er. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt."

Hvordan steller verdens ungdom seg? Slik skal ikke vi gjøre.
Hva er det å tenke sindig for en nyfrelst ungdom? Tror du at du kan få seier over all synd med en gang? Det er ikke realistisk. Kanskje man havner i den grøfta, "her skal det bli seier med en gang". Vi må tenke sindig.

"Når de var motløse, smilte jeg til dem," hørte vi [Job 29:24]. Det styrket meg. Tenk for en nådegave! Jeg er født glad, jeg. Men i tillegg har jeg fått gleden i Herren. Det er noe helt annet. Det blir en ekstra fart over smilet da.
Rom 5:3: "Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet".

Vi må huske seirene våre, ikke bare nederlagene. Si takk for det du har seiret i.

Trygge, uten bekymringer
Jeg er veldig takknemlig for det friske pustet fra India. Hvor som helst på jorden har mennesker fått evangeliet, og så kjenner vi at vi kan smelte sammen. Og så skal vi en gang være sammen bestandig.
Fil 4:6: "Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk."

Vi hørte fra begynnelsen om loven: Du skal, du skal ikke. Det gir grobunn for bekymring og frykt. Men så hørte vi evangeliet: Jeg vil skrive, jeg vil være din Gud, jeg vil … Tenk på få troen på alt hva Gud vil skape i oss og gjøre i oss. Da kan vi ta det til oss: Vær ikke bekymret for noe.

I den tryggheten og stillheten i vårt indre får vi lære Jesus å kjenne.
Jesus har en lignelse om Guds rike. Mark 4:26-28: "Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. 27 Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt - hvordan det går til, vet han ikke. 28 Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset."

Når vi er i ham, sørger Gud for at det vokser opp en fullkommen skapning. Vi kan ikke forklare at det skjer, men ved Guds lover skjer det.
Jesus sa til Israel: Jerusalem, Jerusalem, hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under sine vinger. Men dere ville ikke. [Luk 13:34] Jeg kjenner at Jesus søker å få menneskene under sin omsorg og varme, slik at vi kan bli trygge uten bekymringer. Lykkelige, friske.

Oppmuntre hverandre hver dag!
Zac Poonen: Jeg vil lese fra Heb 3:13: "Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik."

Vi har mange oversettelser på engelsk. Dette er veldig interessant. I King James står det: Forman hverandre hver dag. I New American Standard Bible står det: Oppmuntre hverandre hver dag.

De som har oversatt dette, vet at noen greske ord kan oversettes på to måter. Her kan det tydeligvis oversettes både "formane" og "oppmuntre". Den oversettelsen du velger, avhenger av ditt temperament.

Det var veldig interessant for meg. I mange år trodde jeg at jeg skulle formane og formane. Men jeg oppdaget at de jeg formante, ble harde og mistet motet. Nå forsøker jeg å oppmuntre alle hver dag, det virker mye bedre.
La oss tenke oss at ditt lille barn bruker to timer på å tegne ditt ansikt. Da sier du ikke: Det er ikke godt nok, gjør det bedre. Selv om det ikke ligner på deg, sier du: Så bra, min sønn.

Jeg vil si deg: Gud er en bedre far enn deg og meg. Vi forsøker å være som Jesus. Men vi ligner ikke Jesus i det hele tatt. Sier Gud: Ikke bra nok? når vi lager våre "kruseduller". Han sier: Veldig bra. I morgen blir det enda bedre, neste uke enda bedre.

Jo mer vi begynner å ligne på Gud, jo mer kan vi oppmuntre hverandre.
Jeg husker hjemme i Bangalore at jeg formante og formante, og folk mistet motet. Så fikk jeg en drøm hvor Gud talte til meg. I drømmen hørte jeg: Du kunne gjort bedre enn det. Jeg ble motløs i min drøm. Jeg sa til Gud: Når jeg ser deg ansikt til ansikt, får jeg bestandig mot. Men når jeg hører en stemme bak meg, blir jeg bestandig motløs. Da så jeg djevelen i hvite klær. Da jeg talte ham strengt til rette, løp han bort.

Røsten: Ikke bra nok, er alltid fra djevelen. Ikke si det til barna og til ungdommen i menigheten. Her er mennesker som har bedt Jesus å komme inn i sitt liv. De er ikke perfekte, vi er ikke perfekte. Men de har bedt Jesus om å komme inn i sitt hjerte. De er kanskje ikke kledd slik du synes de burde være. Men de har spurt Jesus om å komme inn i hjertet. Hvordan skal vi hindre at de blir forherdet med syndens svik? Vi må oppmuntre dem hver dag.

Vi er så ivrige etter å lyde Guds ord. Her er et ord til Gud fra deg: Så sier Herren: Oppmuntre hverandre hver dag (Heb 3:13). Du har tatt motet fra mange nok mennesker for hele livet. La oss legge dette på den andre siden av vektskålen. La oss oppmuntre og oppmuntre. De vil bli bedre, det tror jeg på. Jeg har sett det med mine barn og i menigheten.

Den første som hadde Jesus inn i seg, var hans mor, Maria. Hva sa engelen til henne? Luk 1:28-30: "Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! 29 Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være. 30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud." Du som har fått nåde. (I Poonens oversettelse heter det "favoured", begunstigede.)

Når man hører slikt, ser man seg omkring: Det må være en annen. Jeg ønsker at jeg kunne si det til hver enkelt ved navn: Du har fått Guds gunst. Du er en av Guds favoritter. Skriv navnet ditt der. Ikke vær redd. Skriv navnet ditt der.

Maria trodde det. Det var alt hun gjorde. V. 45: "Salig er hun som trodde! For fullbyrdet skal det bli som er sagt henne av Herren." Hun trodde, og vi tror. Hva opplevde hun etterpå? Menneskene misforstod henne. Den unge mannen hun var forlovet med, trodde at hun var umoralsk. Folk i gatene i Nasaret snakket vondt om henne. Men hva betydde det, når hun fikk nåde hos Gud?

Senere gikk et sverd gjennom hennes hjerte. Hun så sin sønn henge på korset. Det kan være mye lidelse når vi har Guds nåde over vårt liv. Det var mye lidelse i Marias liv. Men midt i dette, v. 37: "For ingenting er umulig for Gud."

Vi har en menighet i en landsby i India. For 20 år siden var det ingen kristne der. En bror fra vår menighet dro dit. Han var den første kristne i historien som kom dit. Nå har vi stevner der. Hundrevis av mennesker kommer.

En eldstebroder der er 29 år gammel. For 10 år siden var han besatt av onde ånder. Djevelen ble kastet ut av ham og han ble født på ny. Han har vokst så raskt, han har et så salvet budskap når han taler. Han taler et lokalt språk.

I fjor da jeg dro dit på stevnet, vitnet han. Han sa: Vi har hørt så mye vidunderlig her på stevnet. Vi kan tenke: Hvordan skal dette bli oppfylt i mitt liv? Det var akkurat det Maria sa til engelen. Engelen svarte: Den Hellige Ånd skal komme over deg. Da blir det fullbyrdet.

Ikke alt ble oppfylt på en dag. Det tok mange måneder før Jesus var dannet i mors liv. Og det tar lang tid før Jesus blir dannet i oss. Men når Den Hellige Ånd er kommet, er arbeidet begynt. Da kan vi gå videre i tro og håp.

Den måten Gud gjorde kristenlivet lettere for meg, var da jeg begynte å lese Romerbrevet. Jeg så et bilde av tre giftermål: Jeg var gift med det gamle mennesket. Det var som en mann som slår kona si, mishandlet og bebreidet henne. Kvinnen ble motløs. Han fikk henne til å gjøre mye ondt. En dag dør hennes mann. Det gamle mennesket er død. Vårt gamle menneske ble korsfestet med Jesus [Rom 6:6].

Nå ser hun etter en bedre mann. Hun finner en perfekt mann, og blir gift med ham. Han er loven. Han er fullkommen, og forlanger at også hun skal være fullkommen. Han sier til kona: Kl. 8 må frokosten være på bordet. Han ber henne aldri å gjøre noe galt, for loven er fullkommen, bare gode ting.
"Skoene må være så blankpusset at jeg kan se ansiktet mitt i dem," sier han. Og han sier: "Jeg vil aldri hjelpe deg, du må bare gjøre det selv." Hun lurer på hva som er verst - loven eller det gamle mennesket? Hun tenker: "For et forskrekkelig ekteskap. Han er ikke en dårlig mann. Men kravene er så fullkomne, og han vil ikke hjelpe meg."

Jeg er denne kvinnen.
Rom 7:4 er et vidunderlig vers: "Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud." Jeg unnslapp dette fryktelige ekteskapet ved å dø.

I Rom 6:6 leser vi at det gamle menneske dør. I Rom 7:4, 6 leser vi at jeg dør.

Da jeg var under loven: Jeg hadde sett Jesus, men var gift med loven. Men så døde jeg, og det opphevet ekteskapet med loven. Han reiste meg opp til et nytt liv, gift med Jesus. Han er oppstanden fra de døde. Nå er jeg gift med Jesus. Hva sier han? Han sier det samme som loven. Men det er en forskjell: Jeg skal hjelpe deg!

Vi kan sammenlikne det med at frokosten skal være ferdig kl. 8. Men jeg er lat og får den ikke ferdig før 14.00. Men etter som tiden går, blir det bedre og bedre. Han gjør det meste av arbeidet, jeg trenger ikke gjøre så mye.
Jeg er et lykkelig menneske fordi jeg er gift med Jesus.

Jesu standard er høyere enn lovens. Den sier: Ikke begå hor. Jesus sier: Vær trofast med øynene [Matt 5:28]. Loven sier: Ikke drep. Jesus sier: Ikke hat, ikke bli sint [Matt 5:22, mange oversettelser utelater "uten grunn"]. Ikke sint en eneste gang.

Da jeg var nygift, ble jeg sint på kona. Nå er jeg ikke sint på henne noen av de 365 dager i året. Dette skjedde ikke på en dag. Det tok tid. Men det er blitt slik nå. Jeg arbeider på andre områder. Men det nærmer seg på disse områdene også. Det blir bedre hver dag.

Jeg har funnet nåde hos Gud. Herren er på din side, også om du faller.
I India er det vanlige med giftslanger som kommer inn i huset. Jeg sa en gang: Tenk om du har en slem gutt på 12 år. En gang slår han døra igjen og løper ut av huset. Så hører du gutten rope fra utsiden. Du ser sønnen stå ved et tre, og en diger kobra står noen få meter fra ham. Tenker du på at han er en slem gutt, og sier til slangen at han bare kan bite gutten fordi han er så slem? Nei, du vil drepe slangen.

- Gud er alltid på din side mot djevelen. Rop på ham. Den som påkaller hans navn, vil bli frelst. Ikke mist motet. Har du falt, vær ikke bekymret. Gå til ham! Han vil løfte deg opp. Han vil aldri være på djevelens side mot deg. Han gav sitt liv og blod for deg. Han sier: Kom til meg. Jeg vil gjøre ditt liv lykkelig. Jeg vil gjøre deg fullkommen. Jeg er en meget lykkelig mann. Jeg har gjort mange feil jeg skammer meg over, flere enn dere har gjort. Men Jesus har tilgitt meg. Han plukket meg opp og leder meg mot fullkommenhet. For en underbar frelser! [Slutt på talen av Zac Poonen]

Gud vil oss det aller beste
Stevnet har skapt mange tanker, nye tanker, håpefulle tanker. Gud er vår far, han vil oss det aller beste. Men det må tid til før vi tåler å få seieren har vil gi oss.

Jesus sier at han er døren til fårefolden [Joh 10:7]. Vi kan gå inn der, så vil han lede oss.

Kjødets attrå har sin virkning. Men ånden skal seire.
Jeg må gi hele mitt legeme til ham, alt som er i meg. Han vil gjøre alt det han vil.

Hengi meg helt til Gud
Jeg er veldig takknemlig for det jeg fikk høre på stevnet her, spesielt det Poonen har lagt fram. Den siden ved evangeliet er utrolig viktig. Det er ikke noe som gjør en lunken. Men en får en mye dypere lyst og trang. Jeg ønsker å hengi meg helt til Gud i alle situasjoner.

Prise seg lykkelige i trengsler
Jeg er blitt kolossalt styrket av å være på dette stevnet. Jeg vil gjerne lese fra Rom 5:3-5 igjen: "Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, 4 tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt." Jeg har ikke prist meg lykkelig over mine trengsler. Men nå har jeg fått håp. Jeg takker at jeg har fått kraft til å stå til i dag.

Slippe å trelle under loven
Jeg vil takke for dette stevnet, at jeg har fått sitte under en slik forkynnelse. At Jesus elsker meg, og har frelst meg. At det gamle mennesket er dødt, og at jeg slipper å leve under loven. Det blir ikke tungt å oppgi det som bor i meg når jeg har Jesus for øye.
Må Gud inderlig styrke og hjelpe meg.

Gud oppmuntrer meg
Jeg er inderlig takknemlig for alt jeg har fått sitte og høre. Det har vært veldig godt å sitte og høre på br. Poonen og søster Poonen. Og det som br. Poonen sa nå. Gud er den som oppmuntrer meg. Det er veldig lett å bli motløs. Gud er blitt så stor i Poonens taler.

Jeg lengter etter alltid å kunne ha kjærlighet til menneskene jeg møter, rike og fattige, fulle folk og hvem som helst.

Dette er veien, gå på den!
Jeg er også veldig glad for det vi har fått høre, for at vi kan få hjelp til å se hva vi trenger å forandre i livene våre.
Jeg vil lese noe som er blitt sitert her tidligere, Luk 11:41: "Men gi det som er inni, til almisse, og se, da er alt rent for dere!"

Luk 21:1-4: "Da han så opp, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten. 2 Men han så også en fattig enke som la to skjerver i den. 3 Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle. 4 For alle de andre gav av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom - alt det hun hadde å leve av."

Det er veldig trøstefullt å tenke på, at Jesus vurderer ikke bare hvor mye vi får gjort, han vurderer oss i forhold til våre forutsetninger. Det er lett å bli mismodige når vi ser at andre lever et mye bedre liv. Men vi har mulighet til å gi alt det vi ville leve etter kjødet for, opp på korset.

Heb 2:17-18: "Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. 18 For ved at han selv har lidt og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet."

Det er herlig at Jesus kan hjelpe oss når vi blir fristet. Han kan peke inn i livet og si: Dette er veien, gå på den.

Heb 4:15-16: "For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. 16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid." Vi får hjelp når vi trenger det.

Jeg skal dø
Jeg har fått utdypet hvordan han elsker meg. Gud er min far og ikke min dommer.
Det var godt å høre om å ha korset mellom meg og min neste, og det er jeg som skal dø. Jeg visste det jo, egentlig. Men hvilke muligheter vi har. Det er alltid jeg som skal dø.

Gud skal hjelpe meg i alt
Jeg har fått mye større nød over hvor lunken jeg har vært. Det er så mye man kan være lunken i, så mange forskjellige områder. Jeg har fått kjenne at det er en stor mangel i mitt liv å være brennende.
Bønnemøtet i går gjorde stor virkning på meg. Jeg kjente at jeg fikk håp for hverdagen når jeg kommer hjem. Jeg har ingen grunn til å bekymre meg for noe. Han skal hjelpe meg i alt.

Jeg vil bli liten
Mye av det vi har hørt av Poonen, har avslørt mitt hjerte på en måte jeg aldri har opplevd før. Men jeg har også fått håp. Jesus er blitt stor.

Det står om Abraham i Rom 4:18-21: "Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli. 19 Uten å bli svak i troen tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utlevd - han var jo snart hundre år - og på at Saras morsliv var utdødd. 20 Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han gav Gud ære. 21 Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre."

Noe av det som er blitt avslørt i meg, er min vantro. Den forringer Gud, gjør ham mindre enn han er. Jeg vil få det som Abraham, som gav Gud æren, slik at Gud får være så mektig og stor som han er, men at jeg kan ære ham ved at jeg tror ham.

Jeg vil legge vekk det anstrengte: Man skal være så helhjertet. Da kommer Gud ikke til. Jeg vil bli så liten at Gud kan komme til.

Som en åpen bok for Gud
Vi har hørt salvelsesfulle, oppklarende, gripende ord. Det har grepet mitt hjerte. Det er så håpefullt og trosstyrkende. For en framtid vi skal ha! Fri fra partier, fri fra uenigheter. Nå kan vi enes i Kristus.

Jeg priser Gud at jeg har en far i himmelen som elsker meg som en mor med sitt førstefødte barn. Det er ufullkomment, men vi kan stadig komme til Kristus. Vi sklir kanskje ut. Men vi kommer til Faderen og får kraft.

I barndomshjemmet hadde jeg en streng far. Men så godt det var å kunne komme hjem og snakke ut med sin far. Et slikt forhold må vi ha til vår far i himmelen. Vi må ikke skjule noe. Vi må være som en åpen bok for Gud.
Når vi er gift med Jesus, er loven tatt bort på en måte. Men den er der. Vi får den på en helt annen måte. Jesus fullendte den.

Fil 1:20: "Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død." Vi er kalt til å vandre verdig for Kristi evangelium.

Vi kan komme inn i trelldom ved å grave oss ned i egen elendighet. Vi kommer aldri fri fra synden på den måten.
Fil 3:9: "og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen".

Det er den eneste måten å vandre verdig for evangeliet på. Det er det samme hvor jeg står, det samme hva jeg gjør. Jesus må kunne være med på alt.

Jeg er så takknemlig
Jeg sitter og brenner for å bekjenne mitt håp. Jeg er så takknemlig for det evangeliet som er kommet fram. Jeg er blitt så glad, så oppmuntret, så styrket. Kunne jeg få sagt det slik at medmenneskene kan forstå det.

Skriftlige spørsmål til br. Poonen:

Hva er falsk frihet og sann frihet?
Zac Poonen: Jesus talte om frihet i Joh 8:32-36: "Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. 33 De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri? 34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell. 35 Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid. 36 Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri."

Friheten i NT er å bli fri fra synden. Det er den største friheten som finnes. Synden er som spedalskhet. Har du noen gang møtt et sykt menneske som ikke ønsker forløsning? Jeg har aldri truffet et slikt menneske i mitt liv. Jeg kan ikke forstå at folk som har synd i livet, ikke ønsker å bli fri.

Men djevelen har sagt at synden ikke er så alvorlig. Tenk på å bli sint. Det er som å ha AIDS. Å gå rundt med urene tanker, er som å ha AIDS og kreft. Å ha bitterhet i vårt hjerte mot noen er en livsfarlig sykdom. Kjenner du noen som har kreft som ikke ønsker å bli helbredet? Det er den friheten jeg vil tale om i menigheten: Forløsning fra synden i hjertet. Da vil vi forstå hvordan vi skal ta det i det ytre.

En stor Guds mann levde for mange hundre år siden. Han sa: Elsk Jesus av hele hjertet, så kan du gjøre det du vil. Du kan kle deg som du vil, gjøre som du vil. For da vil du aldri kle deg slik at det mishager ham.

En ung søster spurte meg hvordan hun skulle kle seg i sitt eget bryllup. Jeg sa: "Som om du skulle gå og møte Jesus." Når jeg taler hjemme i huset: Tenk deg at Jesus sitter der, og si det du vil. Frihet. Full frihet. Men begynn med å elske Jesus av hele hjertet.

Jeg får en bedre og bedre forståelse av hva det betyr.

Hva er forskjellen mellom å bli født på ny og å bli døpt med Den Hellige Ånd?
Zac Poonen: La meg komme med et eksempel. Mine barn pleide å lese engelske bøker. Jeg sa til dem: Vil dere bli bedre i engelsk, og dere leser et ord dere ikke forstår, så ta en ordbok, slå opp på det ordet, og se betydningen. Gjør det hver gang.

Gud har gitt oss en ordbok, det er Jesus. Ordet ble kjød. Han sa: Lær av meg. Jeg skal lære ydmykhet av Jesus, og holdningen til penger, blant mye annet.

Jesus ble unnfanget av Den Hellige Ånd [Matt 1:20]. Men mange år etter kom Ånden på Jesus [Matt 3:16f]. Han kjente Bibelen som tolvåring. Som tyveåring ville han hatt mye å si. Men i 30 år satt han i synagogen uten å tale. Vi synes det er vanskelig å sitte en dag. Hva lyttet han til? De kjedelige fariseerne som talte og talte. Men da Faderen sa "Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag", kom Guds Ånd over ham. Og alt han gjorde deretter, var i Åndens kraft.

Jeg ble født av Den Hellige Ånd, og ble siden døpt i Ånden. Du må aldri tro at du kan tjene Gud uten salvelsen av Den Hellige Ånd.
Apg 1:8: "Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende."

Vi trenger kraft til å leve for Gud, til å være et frimodig vitne. Ikke nødvendigvis kraft til å forkynne. Hvis du er en mor fylt av Den Hellige Ånd, blir du en god mor. Et øye på Kristi legeme får kraft til å bli et godt øye, hånda til å bli en god hånd osv.

Da Guds ånd kom på meg, ble jeg lærer, ikke evangelist. Kona mi ble en god mor, ikke evangelist.

Ånden gir kraft til å gjøre det Gud kaller deg til.
Legemet er tempel for Den Hellige Ånd. Jeg vet ikke hvorfor så mange troende er syke. Men vi må motstå sykdom som vi motstår synd. Jeg har gjort det i mitt liv og min familie. Jeg betrakter sykdom som noe som ikke er fra Gud. Hvordan kan Gud gi meg sykdom? Han kan tillate det for en tid. Men ikke for alltid. Jeg må motstå sykdom og svakhet, fysisk, og døden.
Døden er den siste fiende som skal bli beseiret. Død og sykdom er fiender. [1Kor 15:26].

Jeg bor i en verden som er forbannet. Jeg sier ikke at du ikke blir syk og dør. Men ikke bare gi etter!

Noen mister veldig lett besinnelsen, og unnskylder seg med at slik var far og bestefar også. Nei, stå imot det. Stå imot det i Jesu navn: Synd, sykdom, djevelens arbeid i menigheten!

Apg 19:2: "og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd." Det er mulig å få Den Hellige Ånd når vi tror, men det er ikke automatisk.

Kornelius fikk Den Hellige Ånd da han kom til troen [Apg 10:44f], Paulus tre dager etter [Apg 9:9, 17], de samaritanske troende noen dager etter [Apg 8:14ff]. Men det forteller at det går an å vite at man har fått Ånden. Det er et bestemt spørsmål.

Jeg visste ikke om jeg hadde fått Ånden. Jeg gikk til Herren. Jeg sa: "Hvis jeg ikke har det, så gi det til meg. Hvis jeg har det, gi meg en sikkerhet, en bekreftelse, en visshet." Jeg fikk denne vissheten ved tro.

I en annen landsby enn den jeg nevnte tidligere hadde det heller aldri vært noen kristne til for 15-20 år siden. En av dem, en eldste, ble omvendt der for noen år siden. Noen sa til ham: "Du må bli døpt i Den Hellige Ånd." Han visste ikke hva det var, men bad og bad i timevis. Ingenting skjedde. Han ble trett og la seg til å sove. Så snart han la seg ned, falt Den Hellige Ånd på ham.
Noen søstre, 16-17 år gamle, bad i et rom. Så falt Ånden. Gud kjenner alle menneskers hjerter. Han lønner dem som søker ham.

Arbeidet i India
Gud begynte arbeidet i vårt hjem for 26 år siden i Bangalore. I dag har Gud reist opp 30-40 menigheter, jeg teller dem aldri. Jeg vet ikke nøyaktig antallet troende eller menigheter. Vi har to stevner i Bangalore. Vi har 5-6 stevner i andre språk. I Bangalore er det 200-250 venner søndag formiddag. På stevnene er det kanskje 6-700 mennesker. På landsbystevnene 800-1400 mennesker etter som. Av praktiske grunner må vi ha påmelding. Gud har reist opp eldstebrødre i alle disse menighetene. Vi har eldstemøter en-to ganger i året. Og på hvert stevne har vi et eldstemøte. Mange har kommet til et liv i seier over synd, og et lykkelig familieliv, spart for verden. Samfunnet blir bedre og bedre. Selvsagt er motstanden stor. Det er skrevet traktater mot oss. Når man arbeider, arbeider djevelen også. Det er en del av livet.

I et fattig land som India ser vi at når mennesker søker Guds rike først, øker deres levestandard også. Løftet at de skal få det andre (det jordiske) i tilgift, stemmer [Matt 6:33].

De er enkle mennesker. En mann mottok Kristus. Han levde av å selge melk. Han hadde ei ku, gikk rundt og solgte melk. Han blandet alltid vann i melka. Det er noe mange melkemenn gjør. Men så følte han at han måtte lide for sine gamle synder. Han ville derfor straffe seg selv. Han lovte Gud at han ville drepe kua til straff for hans synd.

Men så kom han på: Hva skulle han leve av da? Han spurte meg hva han skulle gjøre, han hadde jo lovt Gud dette og kunne vel ikke bryte sitt løfte. Jeg sa: "Gud er en kjærlig far. Han vet at barna sier dumme ting av og til. Han tar det ikke alltid alvorlig. Han vet at du var dum da du sa det. Bare gå tilbake og si til din Far: Jeg sa noe dumt." Jeg spurte ham: "Har ikke dine barn vært sinte og sagt at de ville rømme fra hjemmet? Sier du etterpå at de må holde sine løfter? Er du ikke glad når de kommer hjem igjen?" - Han ble så glad at Gud var slik. [Her slutter Zac Poonens innlegg.]

Jesus elsker meg!
Annie Poonen: Jeg vil takke og prise Gud for at han har tatt oss ut. Jeg er takknemlig til dere alle for deres kjærlighet. Jeg vil takke Gud særlig for alle ungdommene. Jeg tenker på hvordan ungdommen i verden tilbringer kveldene. Du finner sjelden ungdom som vil høre Guds ord. De vil gjøre mye ondt og dårlig.
Jeg er så glad for å se dere alle sitte her. Å bare se inn i ansiktene deres oppmuntrer meg veldig. Jeg ønsker jeg kunne være ung igjen. Men han har gitt meg et herlig liv. Det er fordi Jesus elsker meg.

Andre møter:
Kjærlighetens og gledens kraft
Den Hellige Ånds arbeide
Livets tre - Kunnskapens tre
Vår faste adresse: Kjærlighet til alle
Fremstill ditt legeme!
Samvittigheten er den største gaven
Å bygge Kristi legeme med ydmykhet
La oss gå ned!
Oppmuntre hverandre hver dag!
Ta deg i vare for verden!
Da ilden falt
Samles til ham

Tilbake til

Tilbake til toppen