ORDETS LYS: Ref.: Sommerstevne 2002

Stevnereferat

Publisert: 13. august 2002

Til forside for sommerstevne 2002

Elsker du meg mer enn disse?
Møte lørdag 20. juli 2002 kl. 19.00.
Fra dette første møtet refererer vi en tale av Zac Poonen (som 3. taler) og 3 andre innlegg.

Kjærligheten er lovens oppfyllelse
Jeg har et viktig spørsmål. Når vi kommer inn i en restaurant, står det ofte: Hunder ikke velkomne, eller det er nevnt andre dyr.

Hva burde det stå på døren her til møtelokalet? "Gammel surdeig ikke velkommen." Har du vært innfor Guds åsyn og renset deg før du kom til stevnet? Renset hjertet ditt, så du ikke tar med noen gammel surdeig eller noen slike ting.

Det er godt med klar tale. Klar tale blir ofte ikke så lang. Jo mer uklar, jo mer innviklet og jo lenger tid tar det. Jeg skal peke noe av det Jesus sa som er blant det klareste som er sagt.

Joh 21:14-17: "Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var oppstått fra de døde. 15 Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes' sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine lam! 16 Igjen sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes' sønn, elsker du meg? Han sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får! 17 Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes' sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får!"

Kan vi tenke oss noen klarere tale? Dette var kort tid etter at Peter hadde fornektet Jesus. Hva ville vi ha spurt om? Tenk, han hadde ett eneste spørsmål til Peter. Han kunne ha sagt: "Du Peter, du har vel gjort deg fri fra menneskefrykten nå? Du turde jo ikke bekjenne meg." Eller: "Du Peter, er du villig til å fornekte deg selv, og ta opp ditt kors hver dag?" Han kunne ha spurt: "Vil du være et forbilde for hjorden?" Slik taler ofte vi til hverandre. "Du Peter, vil du lide med meg? Vil du dø med meg?" Kunne ikke det ha vært passende spørsmål når han fikk ansvaret for Jesu lam og får? "Peter, er du sterk i læresetningene, er du i stand til å forkynne dem?"

Hvorfor behøvde han ikke å spørre om alt dette? Kjærligheten er lovens oppfyllelse. Er det i orden med vår kjærlighet til Kristus, da kommer alt i orden over tid. "Elsker du meg?" Jesus ville ha en hyrde, ikke en leiesvenn. Det er mange leiesvenner som lever av fårene, klipper dem titt og ofte. De er ikke hyrder, men leiesvenner. For å bli skikkelig overbevist om at Peter var den rette å satse på, spurte han tre ganger: "Elsker du meg?" "Ja," sa Peter. Det var nok.

Har du sett det så enkelt noen gang? Jeg la først merke til det nylig. Kjærligheten er lovens oppfyllelse. La oss tenke over det, brødre, når vi vektlegger forkynnelse av læresetningene. La oss tenke over det, så vi får en åpenbaring av Gud av hva kjærligheten formår, hva den alene er i stand til.
Jeg hørte om en misjonær nylig. Han startet med to tomme hender, og hadde omsorg for dem som ikke hadde Bibelen. Han startet et trykkeri i Japan, ett i Sri Lanka. Han har spredt millioner av bibler og skrifter på mange språk. Hva kan kjærligheten formå? Når kjærligheten er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, hva kan den utrette?

Peter hadde ikke en gang fått Den Hellige Ånd ved denne tiden. Men Jesus forstod: Her er en som elsker meg. Det var en å satse på.

Unge bror og søster: Vær ivrig, enda mer ivrig. Men spør deg selv midt i iveren: Elsker jeg Jesus Kristus av hele mitt hjerte? Med kjærligheten til Jesus følger et hyrdesinn og en hyrderøst. Vi må kunne si med varme: "Kom til ham, den levende sten." Fårene hører den røsten. De hører kanskje ikke så mye på kunnskapen vår. Men hyrderøsten kan de høre.

Du kan stille opp alle de regler og bud du vil. Elsker du ikke Jesus av hjertet, er det til ingen nytte. Da blir det en dressering. Kjærligheten må være drivkraften. Du leser skrifter og Bibelen sent og tidlig. Fortsett med det. Men elsker du Jesus så du i ditt virke får en hyrderøst? Så fårene hører: Kom til ham.

Tenk, Jesus gav Peter dette oppdraget før han hadde fått Den Hellige Ånd. Han skjønte at det var en hyrde, at fårene lå ham på hjertet, en som dro omsorg for lammene. Elsker du menneskene, bror og søster?

En bror jeg kjente, sa flere ganger: "Jeg elsker menneskene." Får man noe å gjøre da? Er det noen lediggang da? Tenk om du har en hyrderøst som sier: "Kom til ham."

Johannes skrev i sitt første brev: "Vi forkynner dere livet." [1Joh 1:2] Er vi i stand til det, er vi på den positive siden. Og så har vi selv fått del av livet, det sprudler i oss. Gjør det ikke det?

Det ble for en tid tilbake underlig for meg å lese Lukas 18 om fariséeren og tolleren i templet. [Luk 18:9-14] Vi kjenner den lignelsen. Fariséeren visste at han var så mye bedre enn den stakkars tolleren. Legg merke til at begge var i templet og de bad til Gud. Tolleren sa: "Gud, vær meg synder nådig." Det er en bønn vi med god samvittighet kan be hver dag så lenge vi lever. Det er bare to retninger: Hovmot er den ene, ydmykhet er den andre. Det er klokt å be Gud ydmykt om nåde. Vi skal ikke gå rundt og gjøre åpenbar synd. Men ubevisst synd kommer fra det samme syndens vesen.

Den ubevisste synd gjør ofte større sorg i våre omgivelser enn vi aner. Vi kneiser kanskje på nakken og vet ingenting med oss selv. Vi burde vite med oss selv at vi drar på syndens vesen. Det trenges nåde fra Gud også over den ubevisste synden. Men det er ingen fordømmelse over den. Er man klar over syndens fordervelse, går man stille i dørene. Da har man frykt over seg. Da er man varsom med sine uttalelser.

Ja, må Gud velsigne det hele. Gud gi nåde til hver enkelt, så vi reiser herfra oppløftet til vår ånd, styrket i vår tro og glade i håpet.

La oss være ydmyke!
Jeg kom på noe når vi hørte nå. To brødre hadde vært på besøk en kveld hos min svigerfar. De hadde sikkert hatt en velsignet kveld. Da de gikk ut, sa den ene broderen: "Nå har vi vært her også og gjort noe galt." Det regnet han med. Tenk på det, dere! Han hadde formant og oppbygget, men regnet at "nå har vi vært her og gjort noe galt også". Det er noe å ta med seg, det vi har hørt nå. La oss være ydmyke!

La oss ha frykt i oss så vi tar det slik vi har hørt nå. La oss være i den ydmyke posisjonen at selv om jeg ikke vet at jeg har gjort noe galt, er det nok litt av hvert som ikke var som det skulle være. Men vi blir ikke dømt for det vi ikke selv kan se.

Jeg skal lese noen vers for oss alle sammen, for stevnet. Fil 4:4-9: "Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. 8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det! 9 Det som dere også har lært og tatt imot og hørt og sett hos meg, gjør det! Og fredens Gud skal være med dere."

La oss ha det slik, å ha frykt i våre hjerter for å gjøre noe galt. Men vi må jo gjøre noe også. Og la oss være raske til å erkjenne når noe ikke virker så godt.

Å elske Gud, er å vandre i lyset
Zac Poonen: De kristne i Korint hadde gått seg vill på mange områder. I det første brevet skrev Paulus en mengde ord til refselse. Og når vi ser på kristenheten i dag, ser vi så mange kirkesamfunn. Vi har gjennom årene vært vant til å snakke om "Babylon" og "religiøsitet" osv. Og det er sant: Mange samfunn har gått seg vill, slik som korinterne også hadde gjort. Det er mange lærdommer og handlinger som er feil. Gjennom årene har jeg forsøkt å lære, når jeg har sett i mitt eget land: Hvor gikk de vill? Har vi visdom, kan vi lære å unngå andres feil.

Jeg fikk hjelp av 2Kor 11:3: "Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus."

Her taler Paulus om den første kvinnen som for vill. (Det finner vi i 1. Mos 3.) Han gir korinterne en advarsel ut fra det. Vi ser at hun for vill, og hvordan vi kan fare vill på samme måten. Dette var grunnproblemet i menigheten i Korint.
I min oversettelse står i det 2Kor 11:3 å vende seg bort fra "den oppriktige og rene hengivelse (devotion) til Jesus Kristus". Hadde Eva virkelig elsket Gud der i hagen, ville hun ikke ha blitt dåret. Da Gud holdt den ene fristelsen foran henne, var det en prøve.

Peter fikk rekordfangst. Jesus så på all denne fisken, og spurte: "Elsker du meg mer enn disse?"

Da Eva stod foran treet, dukket det opp et spørsmål: "Elsker du meg mer enn alt annet?" Hun svarte: "Nei, jeg elsker treet mer." Slik er det med alle fristelser som kommer til oss, når jeg blir fristet av noe Gud har skapt. Det kan være et vakkert ansikt, det kan være penger. Det spørsmålet Gud stiller i fristelsens stund, er: "Elsker du meg mer enn dette?" Vi synder når vi svarer: "Jeg elsker dette mer enn deg."

Dette kan skje når Gud velsigner mitt arbeid for ham. Vi blir så begeistret for gode resultater, slik Peter ble for alle fiskene. Det er Guds velsignelse. Gud har stilt meg dette spørsmålet mange ganger: Elsker du meg mer enn din tjeneste, mer enn noe jeg gjør gjennom deg? Det kan også være en fristelse. Det trenger ikke å være en fristelse slik som kjødets lyst. Dette spørsmålet stiller Gud oss mange ganger hver dag. Bibelen forteller at Gud satte Abraham på prøve på slutten av hans liv. "Elsker du Isak mer enn meg?" Det er det samme spørsmålet han stilte Peter, Eva og alle andre.

Når du kan bli dåret her, kan du bli dåret på hundre andre felter.
Mange kristne grupper har gått 180 grader feil. Noen har gått feil i mindre grad. Men den første graden av avvik er når vi mister vår kjærlighet til Jesus. Det ser ikke så galt ut som mange andre synder. Det ser ikke så ille ut når jeg elsker min tjeneste mer enn Gud.

Tenk på Marta som var så opptatt av å tjene Gud. Hun trodde at hun gjorde noe godt. Men Jesus påpekte at hun var opptatt av feil ting. Jesus var ikke interessert i hva hun gjorde, men i henne. Maria hadde valgt den gode del, men det så ut som om hun ikke gjorde noe.

Da jeg ble døpt 21 år gammel, var jeg på en båt. Jeg var en ung kristen, jeg kjente ikke Bibelen så godt. Vi var så mye ute på sjøen, og det var sjelden jeg traff andre kristne. Det var ingen andre kristne på båten. Jeg var alene kristen kanskje i uker om gangen. Jeg kunne lett ha drevet bort, for jeg var nettopp født på ny. Gud ledet meg til å sitte og lese i Høysangen. Der så jeg det forholdet Jesus ønsket at jeg skulle ha med ham. Det var den første boken som jeg studerte grundig. Hadde jeg gått til en teolog, ville ha sikkert ha anbefalt Romerbrevet eller en annen bok. Men Gud førte meg til Høysangen.

Jeg så hvordan bruden lengtet etter brudgommen, hvordan hun kunne våkne midt på natta og gå ut og lete etter ham. Hun gjorde ikke noe arbeid for ham, men hun beundret ham. Hun gav frukten til ham [Høys 7:13]. Alt skulle være for ham alene. Min første bibel hadde mange notater. Det var mitt første år med bibelstudium. Nå kan jeg se tilbake og forstå at Gud ledet meg til å gjøre det. I alle disse over 40 år har Gud latt meg beholde min konsentrasjon om dette. "Elsker du meg?"

Da apostelen Johannes skrev sitt brev, var han rundt 95 år gammel. Han hadde sett menighetens utvikling i ca. 35 år. Han hadde sett mange menigheter drive bort. Vi leser i Åp 2 og 3 at mange menighetstjenere og menigheter hadde faret vill. Han var 95 år gammel som har vandret med Gud i 65 år, en mann full av Den Hellige Ånd. Han visste hva som var viktigst for menigheten. Han kunne komme til å dø når som helst. Og så skrev han det viktigste han mente at menigheten burde vite. Vi blir nok overrasket.

Han skrev ikke ett ord om Kristi død, om å være korsfestet med Kristus. Bare les det, ta bibelordboka og studer. Ikke om å lide i kjødet, tale i tunger, helbredelse, evangelisering, alt det som kristne i dag er opptatt med. Men i hvert kapittel skriver han om kjærlighet. Han vet at kommer dette i orden, kommer alt det andre også i orden.

Vi har utviklet gjennom årene måter å finne ut på om folk taler den rette læren. Hver kristen gruppe har sine måter. Det er som i Dommernes bok 12, i Jeftas tid. De vil få folk til å si sjibbolet [Dom 12:4-6], for å teste om de er av Gilead eller Efraim. De fra Efraim sa sibbolet. De ble drept. 42.000 ble drept fordi de sa sibbolet.

Har du også noe schibbolet uten å være klar over det? Vi hører at en taler, og du hører etter schibbolet? Taler han om Kristi død? Det er vår schibbolet. Hvis ikke: Drep ham. Hvis du vil ha en slik schibbolet, kan jeg gi deg det: Elsker du Jesus mer enn noe annet?

Jeg har vært i mange kristne grupperinger. Alle har en schibbolet. Noen steder er det misjon og evangelisering. Det er det eneste de snakker om. Noen snakker om velstand. Noen steder helbredelse. Vi forstår gjerne ikke at vi også har noe slikt. Men Johannes sier: Alt strømmer ut fra å elske Gud. Gud er lys. Det er vanskelig å forstå helt hva dette innebærer. Vi kan gi vår forklaring på det. Det kan være den rette læren, renhet, ærlighet, osv. Det kan være helt sant.

Men vår tydning av det er ikke alltid så nyttig. Når jeg ikke forstår ett vers, ser jeg på andre vers som forklarer det. I mine yngre dager brukte jeg min kløktige hjerne. Da kommer mange kløktige tanker.

Du kan holde en herlig tale om hva det betyr at Gud er lys, og det kan være sant alt sammen. Men det trenger ikke å ha noe å gjøre med det Johannes mente. Hva betyr det at "Jeg fikk lys"? Mange mener: Jeg fikk en fin ide. De taler om denne fine ideen, og tror at det er åpenbaring. Dette har jeg gjort selv.

Jeg har oppdaget at mine kløktige ideer ikke er lys. Jeg må se skriftene i sammenheng. Jeg leser i 1Joh 1:5 at Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham. I 1Joh 4:8, 16 ser jeg at Gud er kjærlighet. Da forstår jeg hva lys er. Lys er kjærlighet. Å elske Gud, er å vandre i lyset. Jeg har ikke nødvendigvis samfunn med Gud selv om jeg har den rette læren. Og Gud kan ha samfunn med folk som ikke har den rette læren. Hvordan er det med oss?

Slik noen forstår lyset, er det at det er den rette læren. Men det står at dersom man ikke kan elske sin bror, er man i mørket [1Joh 2:9, 11].
1Joh 4:20: "Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! - og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett?" Apostelen Johannes kaller ham for en løgner. Dette må jeg kontrollere. Hvis det er noe Guds barn i noen forsamling i verden som jeg ikke liker, er jeg i mørke. Han kan ha gjort skade på meg. Det er fordi han vandrer i mørket. Men er jeg i lyset, vil jeg fortsette å elske ham. Hvis jeg skulle tale ondt om ham, ville også jeg komme inn i mørket.

Når noen er onde mot oss, føler vi oss såret, og er fristet til å være bitter mot vedkommende. Spørsmålet Jesus stiller, er det han stilte Peter: Elsker du meg mer enn du elsker disse? Det er samme spørsmål når noen snakker ondt om meg. Elsker jeg Jesus mer enn mitt gode navn og rykte?

Vi kan elske brødrene i Japan eller Sør-Amerika. Det er verre med ham du treffer hver uke i lokalmenigheten. Prøven på min kjærlighet for Gud ligger med dem jeg ser. I mitt hjem, min kone og mine barn, dem jeg treffer i hjembyen. Kanskje noen er i en annen forsamling, men elsker Gud. Gud sier kanskje ikke at jeg gå inn i deres gruppe. Men jeg skal elske dem!

Vi kan ha en lojalitet overfor en gruppe. Gud måtte rense meg for det. Det er det samme spørsmålet: Elsker du meg mer enn den menigheten du tilhører? Mange har gått vill fordi de elsker sin gruppe mer enn de elsker Gud.

I min første bibel skrev jeg på s. 1: Salme 73:25. Der står det: "Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden." Jeg sa til Gud: Slik vil jeg leve. Ikke penger, ikke komfort, ikke noen gruppe, ikke godt rykte - jeg vil ha deg. Heller ikke noen kone vil jeg ha hvis du ikke vil. Gud har gitt meg kone, barn, hus osv. Men fremdeles er spørsmålet: Elsker du meg mer enn dette?

Du gikk kanskje ut av en gruppe fordi den var dårlig. Men det blir det samme spørsmålet i den neste gruppen.

Jak 4:5: "Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss?" Ånden som Gud skapte i oss som mennesker, trakter han etter det med nidkjærhet. Noen oversettelser bruker ordet sjalusi. En mann ønsker at hans kones kjærlighet skal være bare for ham. Gud er en nidkjær, en sjalu Gud. Hans sjalusi er sterk som døden, leser vi i Høysangen 8:6. Det er en sjalusi som tilsier at min ånd skal tilhøre bare ham, ikke vakre kvinner, penger, heller ikke noen tjeneste i menigheten. Han trakter med sjalusi etter å ha min ånd bare for seg. Fruktene der inne skal være bare for ham [Høys 7:13].

2Kor 11:2: "For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus." Paulus ble også nidkjær (sjalu) for dem. Dette er brudeevangeliet. Vet du hva det betyr? Hva ser en mann etter hos sin brud? Ikke så mye selvfornektelse, men kjærlighet. Hvis selvfornektelsen ikke kommer ut av kjærlighet, er den verdiløs. Dette betyr det å være Kristi brud.

Vi leser om dem som forkynner et annet evangelium [Gal 1:8-9].

Jeg liker å lese om forklarelsens berg, hvor disiplene så Jesus, Moses og Elias. Peter sa: Det er godt å være her, la oss gjøre tre hytter [Matt 17:1-6]. Det ville være å sette Jesus på samme plan som Moses og Elias. Kanskje gjør vi det på samme måte: En mann som har hjulpet oss, en bok, osv. Vi vil lage en hytte for mannen, boken og Jesus. Så kom en sky, og Gud fjernet Moses og Elias. Og så kom en røst: Dette er min sønn, hør ham.

Jeg ønsker å alltid ha det slik i mitt liv.

Guds rettferdighet metter
Jeg er takknemlig for at jeg er en av dem som har fått lov til å sitte her og høre. Tenk for en utfrielse fra alt mulig. At vi skal elske ham som er årsak til det hele. Kanskje er kjærligheten til Jesus årsaken til at vi ble født i en stor barneflokk. Og så er det for hans skyld at vi har fått komme til ham.

Det er veldig sant: Når vi får dette kjærlighetsforholdet i orden, blir alt annet i orden.

Matt 5:6: "Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes." Det er veldig stort å bli rettferdig. Men det står rettferdigheten (bestemt form). Det er ikke vår rettferdighet eller vår nestes rettferdighet, men hans rettferdighet som har kalt oss. Vi har lett for å tro at våre barn kan bli mettet ved vår rettferdighet. Men det passer ikke. Det er Guds rettferdighet som metter. Den rommer også kjærligheten, barmhjertigheten og mye annet.
Våre barn blir ikke mettet ved å holde seg til vår rettferdighet. Vi må gi dem frihet. Når ett av barn er kommet til tro på Gud som f. eks. 17-åring, så er det Gud som skal veilede.

Joh 6:35: "Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste." Dette kommer våre barn ikke til ved vår rettferdighet, bare ved Guds rettferdighet. Barna må få leve og gjøre sine valg og gjøre sine erfaringer. Jeg takker Gud av hele mitt hjerte at jeg får være med på dette stevnet. Jeg ønsker å samles med vennene, og elsker dere alle, også de som gjør noe jeg ikke synes om.

Det er alltid mitt ønske å samles i fred og oppbygges i fred, og at de som hører meg, blir oppbygget.

Til forside for sommerstevne 2002

Tilbake til

Tilbake til toppen

UNDERVISNING FRA ORDETS LYS

Gled deg i Herren
Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen?

Kristi legeme
Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv.

Lydigheten mot Kristus
Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!"

Synd til døden
Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet.

Mesteren og hans fotspor
Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor.

Fullkommen gjerning
Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet.

Gjerninger som gleder Gud
Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette.

Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning
Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus".

Sjelen
Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden.

Holde budet rent og ulastelig
Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det.

En god samvittighetspakt med Gud
Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder.

Bli fylt av Ånden!
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.

Litt om frykts ånd og gudsfrykt
Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre.

FLERE ARTIKLER

Avhengighet av olje

Andres vannhellighet

Bedrøve Den Hellige Ånd

Demokrati i Kristi legeme

Disse tegn skal følge

Enfoldig troskap

En god samvittighets pakt med Gud

Etterfølger

Forvandlet til Hans Sønns bilde

Frelsens grunnvoll

Godhet og velvilje