ORDETS LYS: Ref.: Sommerstevne 2002

Stevnereferat

Publisert: 13. august 2002

Til forside for sommerstevne 2002

Barmhjertighet er det jeg vil ha!
Møte søndag 21. juli 2002 kl. 10.30.
Fra dette møtet refererer vi en tale av Zac Poonen og 8 andre innlegg

Barmhjertighet er det jeg vil ha!
Zac Poonen: Fariseerne stilte alltid spørsmål ved hvorfor Jesus og disiplene gjorde ting og hvorfor de ikke gjorde andre ting. De hadde veldig skarpe øyne til å finne feil. De så alltid etter om Jesus og disiplene fulgte deres regler og forskrifter. Og hvis jeg har et slikt skarpt blikk for å se om de andre følger mine regler, blir også jeg en fariseer. Jesu så også på menneskene, men med et nådefullt blikk. Han så at mange av dem ikke levde opp til Guds standard. Men han så alltid på dem med håp og barmhjertighet, ikke med kritiske øyne for å finne feil.

Det er her vi begynner å bli lik Jesus, i måten vi ser på menneskene når de gjør noe galt. Når de gjør noe annerledes enn slik vi gjør det, har vi to veier foran oss: Vi kan se slik som fariseerne så på dem, eller slik Jesus så på dem. Fariseerne så alltid slik: Hvorfor gjør de det ikke slik?

Matt 9:11: "Da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere?" Vår versjon kan være: Hvorfor blander du deg med dem som ikke tilhører vår menighet? Du må alltid holde deg til vår gruppe. Da er du hellig. - Det var deres spørsmål. Men Jesus hørte dette, og sa: "De friske trenger ikke lege, bare de syke." [Vers 12] Jesus var sarkastisk. Det han sa til fariseerne, betyr jo at fariseerne måtte ha god helse. De var mer syke enn noen andre, men det visste de ikke selv. De trodde at de andre var syke. Jesus sa: De er syke, la meg gå til dem, de trenger lege. Så sa han (v. 13): "Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere."

Er det mulig at Jesus har behov for å si disse ord til noen av oss? Gå og lær hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet, ikke offer. Vi har i mange år hørt om å ofre og lide, fornekte oss, døde kjødet hver dag. Det er offer. Og de som alltid ofrer og ofrer blir noen ganger stolte av denne ofringen. Og så ser de ned på andre mennesker som ikke ofrer seg på den måten som de selv gjør. Og da må Jesus si til disse menneskene: Jeg vil ikke ha offer, jeg vil ha barmhjertighet. Det er lett å gjøre den feil at man ser det å ofre seg som det viktigste. Men her sier Jesus: Barmhjertighet er større enn offer. Det er noe de som ofrer vanligvis ikke forstår.

For 22 år siden, da vi bygde vårt lokale i Bangalore i India, tenkte vi på hvilket skriftsted vi skulle henge bak talerstolen. Da tenkte vi: Vi må sette opp det vi mest trenger å høre. Vi var mennesker som virkelig søkte å bli hellige. Vi var folk som visste hva det ville si å ta opp sitt kors. Vi talte mer om seier over synd enn noen annen gruppe i India. Så vi tenkte: Hvilket vers trenger de som taler om seier over synd å høre mest? Til slutt kom vi til det verset som henger på veggen: "Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig." (Luk 6:36) Det har hengt der i 22 år.

Jeg er overbevist om at det verset er det de trenger mest som søker etter rettferdighet. For når vi søker rettferdighet, står vi stor fare for å bli harde mennesker. Det vet jeg fordi jeg har funnet det i meg selv. I mitt eget hjerte har jeg funnet de problemene rettferdige mennesker har. I min nidkjærhet for rettferdighet så jeg at jeg selv ble hard. Vi blir harde mot våre barn, mot brødre og søstre i menigheten. Vi tror at vi blir som Jesus. Vi ser ham for oss med pisk som driver folk ut av templet. Men jeg oppdaget at jeg ikke ble som Jesus, men som fariseerne. Gud sier ofte til meg: "Jeg har lyst til barmhjertighet, ikke til offer." [Matt 12:7]

Rom 11:22: "Se derfor Guds godhet og strenghet - strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av." På engelsk er ordet behold brukt, det betyr å se omhyggelig. Gud er streng, men også god. Jeg har funnet at de som lever i synd, tenker mest på Guds godhet. De som søker hellighet, tenker mest på Guds strenghet. Jeg vil ikke leve i synd, jeg vil leve i hellighet. Så min tendens er å se mer på Guds strenghet enn hans godhet. Det er en sannhet at vi blir som den Gud vi tilber. Hvis du tilber en streng politimann, vil du bli det selv også. Og hvis jeg ser på den ene siden av Gud, blir jeg slik. Slike bør også jeg se på Guds godhet.

Jeg ble en gang meget oppmuntret av Jes 61, som taler om Guds strenghet og godhet. Det er det samme verset som Jesus brukte i synagogen i Nasaret. Jes 61:1-3: "Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, 2 til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, 3 til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære." Gud har nåde og hevn. Han er god og streng.

Jeg oppdaget noe her. Det står om "nådens år" og om "hevnens dag". Nåden varer altså i 365 dager, mens hevnen bare varer en dag. Så det skal være 365 ganger mer godhet i mitt liv enn strenghet. Da er jeg lik Gud. Forholdstallet er 365 mot 1. Da oppdaget jeg at jeg har langt igjen.

Vi blir som den Gud vi tilber. I går hørte vi om å elske Gud mer enn noe annet. Gjennom årene har jeg funnet ut at vi kan øke vår kjærlighet til Jesus bare på en måte.

1Joh 4:19: "Vi elsker fordi han elsket oss først." Det er en årsak til at vi elsker andre mennesker så lite. Vi har ikke helt forstått hvor mye Gud elsker oss. Det er en årsak til at vi er så lite barmhjertige mot andre: Vi har ikke forstått hvor stor barmhjertighet Gud har vist mot oss.

Jesus fortalte en gang en lignelse om en mann som var ettergitt ca. 100 millioner kroner. Han gikk ut og møtte en mann som skyldte ham ca. 100 kroner. Han kunne ikke ettergi den lille gjelden [Matt 18:23-35]. Det er forholdet som Jesus sier i lignelsen. Det andre gjør mot oss, er så lite i forhold til den synd vi har gjort mot Gud. Det denne mannen ikke kunne forstå, var hvor mye mer han selv var tilgitt. Det er det også vi ofte glemmer.

Når vi lever i synd, ser vi lett våre behov. Men når vi har hatt seier i noen år, og det går godt med oss og våre barn, glemmer vi lett hvor mye vi er blitt tilgitt i fortiden. Når vi glemmer det, kan vi bli harde mot andre mennesker. Vi kan ikke elske uten at vi forstår hvor mye Gud har elsket oss. Johannes sier: "Vi elsker fordi han elsket oss først" [1Joh 4:19] Jo mer jeg forstår hvor mye han har elsket meg, jo mer vil jeg kunne elske andre. Vi er barmhjertige mot andre fordi han er barmhjertig mot oss.

Den første egenskap jeg møtte hos Gud, var hans barmhjertighet. Jeg trengte ikke da å se hans hellighet. Det første folk må møte, er barmhjertighet, ikke hellighet. Vi skal ikke vise oss fram som en gruppe som er hellig, men en gruppe som er barmhjertig. Hvorfor ville synderne heller gå til Jesus enn til fariseerne? Jesus var uendelig mye mer hellig enn fariseerne. Vi skulle tro at de var reddere for Jesus. Grunnen var at Jesus gav dem inntrykk av barmhjertighet først, ikke av hellighet.

Jeg kan være en så hellig og streng far at mine barn ikke ønsker å komme til meg. Jeg kan holde en standard hjemme som driver barna rett ut i verden. Det er barmhjertighet som drar barna til Gud. Vi må være barmhjertige. Jesus sa: "Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere." (Matt 9:13) Jeg lærer å være barmhjertig ved å tenke grundig etter hvor mye Gud har tilgitt meg.

2Pet 1:9: "Men den som ikke har disse ting, han er nærsynt og blind, og har glemt renselsen fra sine gamle synder." Hvordan blir jeg åndelig blind? Ingen av oss ønsker å være åndelig blinde. Vi snakker alltid om det lyset vi har fått. Vi vil tro at våre øyne er åpne og synet klart.

Men når vi glemmer hvor mye vi er blitt tilgitt, er vi blitt blinde. Slik var det med den eldste sønnen i lignelsen om den fortapte sønnen [Luk 15:11-32]. Den eldste sønnen trodde at han var så god, derfor var han blind. Det er veldig lett for rettferdige mennesker å bli blinde. De som lever i synd, kan ofte lettere se sin situasjon klart.

Joh 9:41: "Jesus sa til dem: Var dere blinde, da hadde dere ikke synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor er dere fremdeles skyldige." Vi tror at vi ser. Og så blir vi harde mot andre. Da er vi blinde, og ser ikke. Vi har glemt hvor mye vi er blitt tilgitt. Vi sier at vi ser. Da består vår synd.

I Luk 7 ser vi den selvrettferdige fariséeren Simon. Jesus sa til ham en lignelse i vers 41-42: "En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?"

Spørsmålet er: Hvem vil elske Jesus mest? Det talte vi om i går kveld. Blant alle som sitter her i formiddag: Hvem er det som elsker Jesus mest? Den som ber høyest, taler best eller har vært troende lengst? Her er svaret: Den som vet at han tilgitt mest. Hvis du føler at du er tilgitt lite fordi du aldri har vært noen stor synder, kan du ikke elske Jesus særlig mye. Dette er ikke mine ord, det er Jesu ord. Vers 43-44: "Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du dømte rett! 44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du gav meg ikke vann til føttene. Men hun vætte mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår."

Vi har hørt en måte å si ting på i mange år. Vi kan ikke så lett tåle å høre det på noen annen måte. Slik var fariseerne. Det var som en bil som har fått hjulene ned i grøfta, og ikke klarer å komme ut. Jo mer gass du gir, jo mer kjører hjulet seg fast. Vi kan bare tenke og høre på en måte. Da Jesus talte på en annen måte, kunne de ikke tåle det. De sa: Hvem er denne unge mannen, slik talte ikke våre fedre. Det er en advarsel for oss. Vi kan tro at slik våre fedre talte, er den eneste måten. Vi kan være helt døve for hva Gud forsøker å si til oss. Derfor kunne de ikke høre Jesus. Derfor kunne folk ikke høre profetene gjennom århundrene. Profetene sa noe annet enn de hadde hørt før. Her sier Jesus at dette er måten å elske ham mer. Det betyr ikke at vi skal synde mer. Men det er å være oppmerksom på hvor mye vi er blitt tilgitt.
Jeg har sett gjennom mange år i våre menigheter i India at noen eldstebrødre er harde mot andre. De tror at de selv ikke er tilgitt så mye. Men de eldstebrødrene som er oppmerksom på hvor mye de er blitt tilgitt, kan ha barmhjertighet.

Mange av oss har sikkert levd i hellighet i mange år, og lovet være Gud for det. Men jeg vil si: Ikke glem deres tidligere år. Se tilbake på tiden før du ble frelst, på din ungdom. Pris Gud for at han har tilgitt alt det. Men hvis du glemmer det, blir du blind. Mange fedre er harde mot sine barn fordi de har glemt hva de selv gjorde som barn. De driver sine barn bort.

Vi må se på Jesus, så vi kan bli lik ham: Barmhjertig mot andre fordi Gud har vært så barmhjertig mot oss.

La oss vokte oss for hårdhet
Apg 15:19: "Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av hedningene som omvender seg til Gud."

Gjorde den forrige talen det tungt? Har du og jeg gjort det tungt med våre taler? Med våre rettferdige, strenge taler? Vi har stengt dører mange ganger. Det vi nå har hørt, er å åpne dører for den elendige.

Jeg har bitre minner om at jeg har vært hard med ungdom som ikke så ut slik jeg mente at de burde. Jeg tenker spesielt på to som kom på besøk en gang. Jeg har siden bedt dem om tilgivelse.

La oss vokte oss for å være harde i vår selvsikkerhet, prektighet og læretroskap. Er vi blitt det, så la oss omvende oss grundig. Vi har hørt om å åpne dørene for alle som søker Gud av et oppriktig hjerte.

Jesus i sentrum
Jeg er veldig takknemlig for å få være her med noen av mine barn. Både møtet i går og i dag var veldig oppbyggelig for meg. Vi har hørt om kjærlighet, og i dag har vi hørt om barmhjertighet. Det har talt kraftig til meg. Vi tror at det er å leve et bedre liv.

Da vi hørte om fariseerne, ble jeg minnet om Rom 10:1-4: "Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. 2 For det vitnesbyrd gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, men uten den rette forstand. 3 Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds rettferdighet. 4 For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror."

Jeg tror at denne kunnskapen er slik Jesus selv levde. Menneskene ser gjerne på sitt eget liv, men er ikke interessert i Jesu liv. Paulus forstod at han måtte kjenne Jesus. Da kunne han forstå seg selv. Da kunne han begynne å miste sitt liv. Jeg har sett her at brødrene kommer sammen for å lære å kjenne Jesus. Det er ikke en kamp om posisjoner og karriere.

I et brev jeg fikk stod det at viktigste er at Jesus er i sentrum og er hovedsaken for oss. Dette var det Paulus skriver i Fil 3:7-10: "Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. 8 Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, 10 så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død".

Her ser vi Jesu liv som det viktigste. Det er ikke noe menneske, f. eks. Paulus, som er hovedsaken, men det er Jesus. Paulus satte Jesus selv på første plass, ikke ham selv eller andre mennesker.

Takk for at vi kunne komme her. Det har skapt nytt håp i meg og i mine barn. Hvis vennene hjemme ser at dere alle er i gudsfrykt og ikke forsøker å herske over mennesker, vil de bli veldig, veldig glad. Vi er glade for å kunne fortsette på denne måten. Amen.

Se Jesus Kristus som korsfestet!
Først av alt ønsker jeg å hilse dere med Kristi egen kjærlighet. Jeg vil hilse dere fra den lille menigheten der jeg selv går og fra brødrene i det området.
Jeg ser her så mange gode brødre som jeg kan lære veldig mye av. Det er veldig godt når vi er sammen å bli minnet om Guds rene ord. Apg 1:10: "Mens de stod der og stirret opp mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn i hvite klær hos dem". De stirret opp mot himmelen. Da så de to menn hos dem i hvite klær. - I flere situasjoner kan vi se på noe på jorden. Men da de så mot himmelen, fikk de svar fra himmelen. Ofte ser vi på et menneske. Og så tar vi etter denne andre personen, og faller kanskje sammen med ham.

I salmene står det: Jeg løfter mine øyne opp til fjellene, hvor skal min hjelp komme fra. Den kommer fra Gud som har skapt himmel og jord [Salme 121:1-2].

Jeg vil lese fra Apg 10:33: "Derfor sendte jeg straks bud til deg, og du gjorde vel at du kom! Nå er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er pålagt deg av Herren." Også Kornelius sa at vi står for Gud for å høre hva Gud har å si oss. I synet så Kornelius at det skulle komme en til hans hjem. Kornelius visste at hvis ikke Gud gav Peter de rette ordene, kunne han ikke bli frelst.

I dag har vi et godt møte. Men vi er alle framfor Guds åsyn. Og hvis Gud ikke gir ord til den som taler, er det ikke noe å lytte til. Derfor er det så viktig at vi alltid stoler på Gud og hører på ham i vårt liv.

Paulus sa: Dere uforstandige galatere [Gal 3:1]. De hadde sluttet å lyde sannheten. Tenk om noen sa noe slikt til oss! Lyder vi Guds ord alltid? Hvis noen hadde sagt noe slikt til oss, ville vi kanskje blitt såret.

De hadde sluttet å lyde sannheten fordi de ikke lenger så Kristus som korsfestet [Gal 3:1]. Har vi noen brødre eller en tjeneste foran oss? Eller er det Jesus Kristus som korsfestet? Må Gud hjelpe oss at vi ser Jesus Kristus som korsfestet for våre øyne. Så kan vi se hans eksempel og følge i hans fotspor, og gi all ære til Gud for det.

Mindre meg, og mer deg!
Det var en sjakkspiller en gang, Bobby Fischer. Han ble spurt av en journalist under Vietnam-krigen om hva han mente om krigen. Han svarte: "Hva har det med sjakk å gjøre?" Tenker vi alltid: Hva har det med Kristus å gjøre? Den største skal bli alles tjener. Ikke en stor mann.

Da Job bad for sine venner, vek sykdommen fra ham [Job 42:10]. La det bli mindre meg, og mer deg.

Kjærligheten søker ikke sitt eget
Vi kan søke så mye: Kamerater, broderskap osv. Man søker egentlig sitt eget. Men kjærligheten søker ikke sitt eget, bare det gode som man kan gi andre.

Jeg har lagt merke til det i den siste tiden: Kjærligheten er så enkel. Det går nesten ikke å tenke hvor enkel den er. Den er så varm, så kjærlighetsfull, så interessant. Det finnes så mye i kjærligheten. Jeg priser Gud for den.
Tenk å ikke søke sitt eget. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. [Gal 2:20] Det er Kristus som lever. Jesus var syndernes venn. Han søkte bare å gjøre godt.

Vi kan holde på vår rett. Det er mannens styrke. Den er farlig. Vi behøver en sønderknust ånd. [Jes 57:15]

Kjærligheten er en kolossal hemmelighet. Den tåler alt, bærer alt, utholder alt. Den har bare gode fordeler, og gir bare inntekter.

Ingen kan elske uten å miste seg selv. Har jeg stort rom for vennene? [2Kor 6:12-13]

Er du blitt fri fra ungdommens lyster, kan du hjelpe ungdom. Men du kan ikke hjelpe bare med kunnskap. Du må kjenne deg selv som du har vært.
Jeg vil elske Jesus som har banet veien for at jeg skal gå på den. Han har gått veien for min skyld.

Takk for møtet!
Jeg vil prise Gud for det vi har hørt i går og i dag.
Jeg kom på historien om nordenvinden og sola som skulle få en frakk av en mann. Jo mer nordavinden blåste, jo mer trakk han frakken rundt seg. Men da sola strålte, kom frakken av.

Barmhjertige samaritan
Noen har gjort det til sin spesialitet å kritisere. La oss heller være takknemlige, f. eks. mot kona.
Vi husker den barmhjertige samaritan. [Luk 10:25-37] De andre gikk forbi, men han tok seg av ham som var falt blant røvere.

Det bør forandre mitt kristenliv
Det har vært veldig godt for meg å høre også. Hvis en tenker etter, er det et stort antall bibelvers som passer med det vi har hørt.

Fil 2:1-3: "Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, 2 da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. 3 Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv."

Hvordan kan jeg akte de andre høyere enn meg selv når jeg stadig finner feil? Det står om Jesus: Fordi han har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.

Skulle ikke jeg ha barmhjertighet med mine barn og min hustru, jeg som selv har vært fristet og falt mange ganger? Det bør forandre kristenlivet mitt fra i dag ganske totalt.

Rom 2:1-4: "Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du så er som dømmer. For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv det samme. 2 Vi vet at Guds dom, i samsvar med sannheten, er over dem som gjør slikt. 3 Men du, menneske, som dømmer disse som gjør slikt, og selv gjør det samme - mener du at du skal unnfly Guds dom? 4 Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?"

Hvordan kan jeg da kunne dra barna til Jesus med strenghet. Vi hørte om forholdstallet 1:365. Det er fare for at tallet ikke en gang er 1:1.

Til forside for sommerstevne 2002

Tilbake til

Tilbake til toppen

UNDERVISNING FRA ORDETS LYS

Gled deg i Herren
Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen?

Kristi legeme
Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv.

Lydigheten mot Kristus
Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!"

Synd til døden
Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet.

Mesteren og hans fotspor
Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor.

Fullkommen gjerning
Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet.

Gjerninger som gleder Gud
Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette.

Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning
Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus".

Sjelen
Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden.

Holde budet rent og ulastelig
Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det.

En god samvittighetspakt med Gud
Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder.

Bli fylt av Ånden!
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.

Litt om frykts ånd og gudsfrykt
Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre.

FLERE ARTIKLER

Avhengighet av olje

Andres vannhellighet

Bedrøve Den Hellige Ånd

Demokrati i Kristi legeme

Disse tegn skal følge

Enfoldig troskap

En god samvittighets pakt med Gud

Etterfølger

Forvandlet til Hans Sønns bilde

Frelsens grunnvoll

Godhet og velvilje