ORDETS LYS: Ref.: Sommerstevne 2002

Stevnereferat

Publisert: 23. september 2002

Til forside for sommerstevne 2002

Spørsmål og svar
UNGDOMSSTEVNET. Spørsmålsmøte torsdag 25. juli 2002 kl. 11.00.
Til dette m�tet kunne de som �nsket det levere inn en lapp med et skriftlig sp�rsm�l. Sp�rsm�lene ble besvart av Zac Poonen.

Zac Poonen: Før jeg svarer på disse spørsmålene, vil jeg si noe innledningsvis.
Det var mange trær i Edens hage, men bare to er nevnt med navn. Det ene var treet til kunnskap om godt og ondt, det andre livets tre. Kunnskapens tre var ikke skapt av Satan, men av Gud. Det var ikke et dårlig tre, for det var med blant det som var "såre godt" [1Mos 1:31]. Det var godt slik at det gav mennesket mulighet til å bli prøvet. Men hvis man spiste av det, ville man dø. Det er det vi må forstå: Hvorfor mennesket vil dø hvis han kjenner forskjell på godt og ondt.

Jeg har erfart under slike spørsmål- og svar-runder gjennom 25 år at mange, særlig unge, vil vite forskjellen mellom godt og ondt: Hvilke filmer er gode og onde, osv. Det blir bare en ny lov som bringer død. Vi må ikke glemme at å vite forskjell på godt og ondt, bringer død.

Ønsket ikke Gud at mennesket skal vite forskjell på godt og ondt? Jo, og det ønsker vi også for våre barn. Men spørsmålet er måten å få vite det på. Får du regler, trenger du ikke lenger Gud. Loven var, kan man si, treet til kunnskap om godt og ondt. I det gamle testamentet (GT) var det nøyaktige regler, f. eks. for hvor mange fugleunger man kunne ta fra et reir [5Mos 22:6].
Det er faren med å kjenne Guds ord på en slik måte at du ikke trenger Gud. Bibelen sier at bokstaven slår i hjel [2Kor 3:6]. En profet vil spørre Gud og gi svar etter noen dager. Vi må lese Bibelen. Men vi må også gå til Gud. Hvis du går gjennom Ordet til Gud, kommer du til livets tre. Men stopper du med bokstaven, vil du bli en lovtrell som ødelegger ditt eget og andres liv. Jeg vet det, for jeg har gjort dette selv i min ungdom.

Når jeg stopper ved bokstaven, leder jeg mennesker til boken, ikke til Gud. Vi får en menighet full av mennesker som studerer Guds ord, men ikke søker Gud.

En fare med det er at du kan gjøre alle mulige feil, og finne støtte for det i Bibelen. En politisk leder i India pleide å drikke et glass av sin egen urin hver dag. En britisk journalist spurte ham hvorfor han gjorde det. Han svarte: Det står i Ordspr 5:15: "Drikk vann av din egen brønn, drikk rennende vann av din egen kilde!". Det er et eksempel på hvordan du kan finne hva som helst i Bibelen.

Joh 16:2: "De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse." Hvordan kan noen drepe deg og tro at han lyder Guds ord? Dette står om synagogene. Synagogene var det stedet hvor de hadde Bibelen. Også i dag kan kristne drepe og tro at de lyder Guds ord. Det skjedde for 3-400 år siden i Europa. Gjennom hele historien har det skjedd med sekter som vil ødelegge og skade andre, føre rettssak mot dem og finne støtte for det i Guds ord. Det er resultatet av å gå til Bibelen, ikke til Gud. Derfor har vi 1200 retninger innenfor kristenheten. Men nå i den nye pakt er Jesus vårt eksempel, ikke bare Ordet.

Salme 119:105: "Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti." Det var ikke noe annet lys i verden i GT. Men så kom Jesus. Joh 1:4: "I ham var liv, og livet var menneskenes lys." Det er ikke bare det skrevne ordet, men som vi leser i v. 14: Ordet ble kjød. Jesus er som en ordbok. Hva skal vi gjøre når vi vil finne svaret på noe i dag? Jeg leser i Bibelen og går til "ordboken", han er ordet som ble åpenbart i kjød.

Hva betyr ydmykhet? Vi kan lese i en ordbok om ydmyket. Men Jesus sa: Lær av meg, for jeg er ydmyk [Matt 11:29]. Så vi kan og skal bruke ham som "ordbok".

Kan en ydmyk mann være en sterk leder? Jesus stod alltid foran disiplene, han satte seg ikke bak. Hver gang. Noen ledere tror at de skal sette seg bak og ikke si noe. Jesus søkte ikke ære for sin ydmykhet. Det var Gud som skulle vite at han var ydmyk. På hvert møte talte Jesus hele tiden. Og han var den mest ydmyke mannen som har levd på jorden. Kan en ydmyk mann ta en pisk og jage folk ut av templet? [Joh 2:15] - Det er bare litt om hva "ordboka" sier om ett enkelt ord.

Kjærlighet. Guds ord sier: La oss løpe i dette løpet mens vi ser på Jesus [Heb 12:1-2]. Dette er et veldig viktig prinsipp som dere unge må forstå. Bibelen er et speil hvor vi må se Jesus. Hvis vi ikke ser Jesus, bare regler og forskrifter, vil vi alltid bruke det til å slå andre i hodet med. Jeg har vært på mange møter både i India og Norge hvor det var slik. Tenk om alle brukte Guds ord til å vaske de andres føtter. Kan dere forestille dere hvor velsignet et slikt møte ville bli?

Jeg var en stor lovlærer i mange år. Men nå er livet annerledes for meg. Jeg har sett Jesus. Jesus har åpenbart seg for meg. Når det er spørsmål om å gjøre noe, kan jeg spørre: Kan jeg gjøre dette sammen med Jesus? Hvis ikke, kan jeg ikke gjøre det.

5Mos 29:29: "Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, for at vi skal holde alle ordene i denne lov." Mennesket har en enorm nysgjerrighet etter å vite det som er hemmelig. Men når det dreier seg om Gud, er det ting vi må la være hemmelige og bare si: Jeg vet ikke. Jeg ser så mange fattige som lider i India, hundretusener av spedalske, så mye urettferdig. Hvorfor tillater en kjærlig Gud alt det?
Millioner av mennesker dør av sult i Sudan. Vi må huske at vi ikke har svar på alt.

Spørsmål: Hva vil det si å være født på ny?
Jesus brukte mange forskjellige bilder: Blomster, fugler og fødsel - det er også et bilde. Et nytt liv kommer inn i verden, en ny verden barnet ikke har sett før. Det har vært i mørke i morens liv i ni måneder, så blir det født og kommer ut i en ny verden. Jesus sa at åndelig må vi oppleve dette. Slik som en far er med i skapelsen av et barn, skaper Gud i vår ånd et nytt menneske. Det er som en fødsel. Du kommer ut av mørket til lyset. Vi er hjelpeløse som en baby i begynnelse. Vi trenger melk, Guds ord. Etter hvert lærer man å gå osv.

Joh 1:12: "Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Vi blir Guds barn ved å ta imot ham. Derfor oppmuntrer vi menneskene til å ta imot Jesus. Jeg kommer til Jesus som en synder uten noe av verdi. Vi synger på engelsk: Jeg har ingenting i mine hender, bare et liv fullt av synd. Jeg er lei for synden. Jeg sier ikke at jeg aldri vil synde mer. Det kan ingen si. Jeg spør heller: Ønsker du å synde mer?

At du faller i synd, viser ikke at du ikke er født på ny. Når en gris faller i søla, trives den der. En katt kan også falle i søla, men den hopper ut og slikker seg rein etterpå.

Djevelen er en mester i å fordømme Guds barn. Mitt spørsmål er ikke: Faller du i synd? Men: Når du faller, hva er din holdning? Hvordan føler du deg? Trives du, er du en gris. Er du ulykkelig, er du født på ny. Jeg håper at Satan ikke vil fordømme deg mer i dette livet.

En dag lærer du å gå, som et lite barn gjør. Det kan ta lenger tid med oss enn med et lite barn. Men mist aldri troen. Det er det Satan vil. Den nye fødsel er en ny natur som hater synd. Men det betyr ikke at vi ikke faller. Noen ganger er vi ikke helhjertet og nidkjære. Men det er et nytt liv som Gud gir oss. Det er den samme nye fødselen for den som har levd et menneskelig sett godt liv og en som levd et dårlig liv, begge er syndere. En er en stor gris, en er en liten gris. De trenger begge en ny natur.

Spørsmål: Hva er kjennetegnet på at man er døpt med Den Hellige Ånd?
Apg 1:5, 8: "For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter. 8 Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende." De ville få kraft. De var redde og låste dørene.

Jeg anklager deg ikke. Du har ikke fått Ånden. Når Den Hellige Ånd kommer, vil dere automatisk bli frimodige.

Jesus sa ikke noe om tungetale eller profetisk tale her. Men de fikk kraft til å gå ut og tjene Herren. Det tror jeg er kjennetegnet på dåp i Den Hellige Ånd. Det var derfor jeg søkte å bli døpt i Den Hellige Ånd, selv om jeg var født på ny og døpt i vann. Jeg hadde ikke kraft til å tale Guds ord. Det kom ikke strømmer av levende vann. Jeg sa: Jeg vil ha dette livet hvor det alltid vil strømme levende vann fra meg.

Søk Gud for å få kraft, ikke for å få tungetale. Jeg oppmuntrer aldri noen til å tale i tunger fordi Guds ord ikke oppmuntrer til det. Noen får kraft med og noen uten tungetale. Rare lyder uten kraft kan føre til selvbedrag. Men jeg fikk også tungemålsgaven senere. Og det er godt, for det er en måte å kommunisere med Gud på. Men jeg bruker det bare privat, ikke offentlig. Det er mest ment for privat bruk. Det sier også Paulus: Heller fem ord med sin forstand enn 10.000 ord i tungetale [1Kor 14:19].

Andre åndelige nådegaver: Generelt finner vi i Apostlenes gjerninger at de fikk tungetale først. Men 1Kor 14:1 sier: "Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk!" Jakob sa: Dere har ikke fordi dere ikke ber [Jak 4:2]. Det er en Guds lov at hvis vi ikke ber, får vi ikke. Vi får bare det vi ber om. Kanskje det er for at vi skal kunne verdsette det når vi får det.

Vi må be Gud om åndelige nådegaver så vi kan tjene ham og hjelpe andre mennesker. Har du ikke omsorg for andre, trenger du ikke åndelige gaver. Alle andre nådegaver enn tungetale er for å velsigne andre. Hvis du ikke begynner med medlidenhet med andre mennesker, vil du søke nådegavene for å få ære.

Det er mange unge som er forvirret, motløse, narkomane, har ødelagte hjem og så videre. Vi må ha medlidenhet for å kunne hjelpe dem.

Jeg søkte etter profetisk gave og begynte for 40 år siden. Jeg søker fremdeles etter mer og mer av denne gaven. Det er en bedre gave enn helbredelse, enn mirakler, hva som helst. En helbredelse gir bare en midlertidig velsignelse. 1Kor 14:3: "Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst."

Mange ganger når jeg står foran mange mennesker, sier jeg: Herre, det er så mange som er slaver som skulle vært konger. De kan ha problemer som de skammer seg over å innrømme for noen. Gi meg ord så jeg kan sette dem i frihet. Hvis du har en lengsel, tror jeg at Gud vil gi deg. Men vi kan ikke bare lene oss tilbake og si at Gud vil gi oss. Vi må studere Guds ord og få nådegaver, og vi trenger Jesu liv. V. 1: "Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk!"

Hvis jeg er tørst, trenger jeg vann og et glass. Glasset er nådegaven. Kanskje jeg har et stort glass, men bare en dråpe vann. Vi må ha begge deler. Jeg må ha Åndens nådegave og Åndens frukt.

Spørsmål: Det ble nevnt i en tale at vi er gift med Jesus. Er vi ikke forlovet her på jorden, og så kommer bryllupet i himmelen?
Bibelen bruker mange forskjellige bilder. Vi må ikke blande dem.
Ett bilde er at vi blir født som en baby. Men et barn kan ikke være brud.
Vi er Jesu brud, det er et annet bilde.
Vi er en konges tjener.
Vi er lemmer på hans legeme hvor han er hodet.
Han er grunnvollen, vi er et hus [1Kor 3:11]
Han er bare hjørnesteinen, apostlene er grunnvollen, vi er huset [Ef 2:20].
Et annet bilde: Vi er allerede gift. Det er separate bilder. Skriftsteder: Rom 7:4 (der har en rekke oversettelser at vi skal være "gift med"). Etter det bildet er vi allerede gift. Etter et annet bilde er vi bruden.

Ef 5:23: "For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode - han som er sitt legemes frelser." Vi kan lære noe av hvert av disse bildene.

Spørsmål: Kan du si noe om balansen mellom å gjøre noe for Gud og å bruke tid alene med Gud.
Joh 10:9: "Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde." Han går inn og ut. Inne finner han beite, ute finner han beite. Inne er han alene med Gud, leser, ber, faster - så går han ut og tjener Herren. Slik er det hele tiden: Inn og ut. Noen går bare inn, slik som noen munker. Noen går bare ut. Det skal være balanse mellom Maria og Marta.

Når en mann lever for Gud, kan han veldig raskt komme i kontakt med de rette menneskene et sted. Han er kanskje bare i korte perioder på et sted. Men det blir opprettet en menighet. Hvis du ikke lever for Gud, kan du forsøke lenge uten å oppnå slike kontakter.

Vent på Gud, bli ledet av ham, gå til det rette stedet og gjør noe der.
Hvordan tjente Jesus sin far? Joh 5:30: "Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg." En amerikansk oversettelse har "jeg kan ikke gjøre noe på eget initiativ".

Jesus ventet 4000 år i himmelen. Så sa Gud: Gå, og så gikk han. Så ventet han i 30 år i Nasaret. Gud sa Gå. På 3 ½ år gjorde han mer enn andre har gjort på 2000 år.

Englene løper ikke omkring. De venter. Så sier Gud: Gabriel, kom her. Så ble han sendt til Nasaret.

Vi ber: Din vilje skje i mitt liv som det skjer i himmelen.

Det meste av kristenheten i dag tjener ikke Gud på den måten. Mye er preget av bortkastede penger, bortkastet tid, hele liv blir kastet bort. Vi skal gå inn og ut. Og når Gud velsigner vårt arbeid ute, er det viktig at vi også går inn. Der vil Gud ydmyke oss og korrigere oss.

Spørsmål: Hvordan kan Paulus be om at kolosserne skulle få del i all visdom, utholdenhet osv., mens korinterne allerede var rike på alt?
Kol 1:9-11: "Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dag vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, 10 så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, 11 og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet."

1Kor 1:5: "For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap".

Problemet var at de hadde tale og kunnskap, men ikke nok liv. V. 7: "slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse." De hadde gaver, men ikke liv. - Hos kolosserne er det tale om åndelig visdom og frukt. Det er ingen motsetning.

Spørsmål: Jesus sier at vi skal bruke få ord når vi ber, for Gud vet alt vi trenger. Men så står det om utholdenhet i bønn. I en skikkelig bønnekamp er mange gjentakelser ikke til å unngå. Hvordan henger dette sammen?
Matt 6:7-8: "Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres himmelske Far vet hva dere trenger til før dere ber ham."

I noen oversettelser står det tomme eller meningsløse gjentakelser. Det blir som å lære en papegøye Fadervår.

Gud hører fordi jeg ber i Jesu Kristi navn og fortjeneste, ikke mitt eget. Gud ser meg i Kristus, han svarer på grunn av Kristus. Jeg er i ham. Da er jeg kledd i hans rettferdighet. Derfor kan jeg be Gud, ikke fordi vi ber så mye.

Men det betyr ikke at vi ikke skal be mye. Luk 18:1-8: "Han sa en lignelse til dem om at de alltid skulle be og ikke bli trette: 2 Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. 3 Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over min motstander! 4 Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, 5 så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg. 6 Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommer sier! 7 Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til sin rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? 8 Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem til sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?" Å be om igjen og om igjen er et kjennetegn på tro.

Matt 26:44: "Og han lot dem være, og gikk igjen bort og bad for tredje gang med de samme ord." Jesus bad i minst en time, det leser vi i vers 40. Han bad til han var klar over hva Faderens vilje var. På noen områder er Faderens vilje og vår den samme.

Noen ganger tar det kort tid, andre ganger tar det lenger tid. Vi må be til det blir klart for oss hva Gud vil.

Noen ganger må vi vente i måneder og år før vi får bønnesvar.

Spørsmål: Brødsbrytelse: Hva innebærer det? Hvilke kriterier er det for ikke å delta? Er uenighet blant brødre god nok grunn til å forhindre brødsbrytelse? Er det bare en lydighetshandling eller er det en dypere mening med det?
1Kor 11:26: "For så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer." Her må vi være forsiktige. Jeg forkynner ikke min egen død, men Herrens død. Det er sant at også jeg døde med Jesus da han døde på korset, Rom 6 og Gal 2 [Rom 6:5, Gal 2:20].

Vi forkynner Herrens død til han kommer. Den nye pakt i mitt blod, sa Jesus [1Kor 11:25].

Det er ikke blodet fra mitt selvliv, det er Jesu blod som renser oss fra synd.
Matt 26:28: "For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse."

Dette må vi ikke glemme. Jeg forkynner at Jesus gav sitt liv og sitt legeme for meg. Og alle som er født på ny og har fått sine synder forlatt, kan delta. Vers 27: "Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle."

Unntak: Hvis man ikke vandrer i lyset og har noe mot en annen [1Joh 2:11].
Være uverdig og delta på en uverdig måte er to ting.

Hele livet er jeg uverdig til å drikke Jesu blod og ete hans kjød, selv om jeg var den mest fullkomne mann. I himmelen skal vi synge at bare Lammet er verdig, jeg er ikke verdig der heller [Åp 5:3-5, 9].

1Kor 11:28-29: "La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av kalken. 29 For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme." Vi skal akte Herrens legeme rett. Vandrer jeg i mørke, verdsetter jeg ikke hans legeme og blod på den rette måten.

1Kor 10:16: "Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme?"
Det er et samfunn i Kristi legeme. Det er det andre bildet. Når jeg spiser dette brødet, og en annen tar fra det samme brødet, skal vi være ett legeme. Har jeg noe i mitt hjerte som er hardt mot ham, og jeg da eter brødet med ham, da akter jeg ikke Herrens legeme rett. Da tenker jeg ikke at dette er Kristi legeme. Dette betyr ikke at vi nødvendigvis ser alt likt. Man kan være uenige om jødenes situasjon i dag, om Jesus kommer før eller etter trengselstiden, osv. osv. Hvis vi skal være enige om alt slikt først, blir det aldri brødsbrytelse.
Jeg kan bryte brød med troende metodister som bare er barnedøpt. De vil kanskje ikke være med i min menighet. Men jeg har ingen problemer med å bryte brødet med dem. Men er jeg bitter på noen i min menighet som jeg ikke vil snakke med, besøke osv., er det annerledes.

Jeg kan være uenig med kona mi i mange ting, men ha fullt samfunn i hjertet.
Jeg vil klargjøre en ting, slik at ingen er i trelldom. Det er sant at vi ikke skal leve i bevisst synd. Men det kan være ungdom som fortsatt er slavebundet av dårlige vaner. De hater synden og kjemper mot, men faller. Vi kan ikke si at de ikke skal delta. For da skulle jo en som blir sint, ikke delta. En mann som ikke har fått seier over øynenes lyst, skal ikke delta. En som er pengekjær, osv. Stolthet er bevisst synd hvis vi er ærlige. Du må ikke føle at fordi du ikke har fått seier, kan du ikke delta. Spørsmålet er: Hater du synden, kjemper du imot den? Ellers ville ingen av oss ha anledning til å delta. Vi gjør mye av selviskhet.

Hvis du kjemper mot noe, er du på den trygge siden. Det viser at du har fått den rette natur.

Hvor ofte bør vi ha brødsbrytelse? 1Kor 11:25: "Likeså tok han også kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker den, til minne om meg!" Det betyr ikke en gang i året. Men han sier ofte. Vi må finne en balanse. I Apg 2 brøt de brødet hver dag [Apg 2:46]. I Apg 20 hver uke [Apg 20:7]. I India har vi forsøkt å finne hvor ofte vi skal ha brødsbrytelse. Hvis vi gjør det for ofte, kan det lett bli et rituale. Vi bestemte én gang i måneden, første søndag i måneden. Det er ikke en lov. Men det bør ikke være så sjelden at vi nesten aldri gjør det. Da bryr vi oss ikke om det Jesus har befalt oss. Vi må ta dette budet like alvorlig som alle andre bud Jesus gav.

Spørsmål: Hva hvis jeg vet at en bror eller søster er bitter mot meg, kan jeg da delta?
- Jeg er ikke ansvarlig for den andres hjerte eller samvittighet. Jeg har ansvar for mitt hjerte og min samvittighet. La enhver prøve seg selv, står det i denne forbindelsen [1Kor 11:28]. I mitt hjerte har jeg ingenting imot ham. Hvis jeg vet at han har noe mot meg, bør jeg gå til ham og forsøke å ordne opp. Vil han ikke tilgi meg, er det mellom ham og Gud. Jeg bryter brødet for Gud, og dømmer ikke ham.

Hva gjør man med restene av vinen og brødet etter brødsbrytelsen? Akkurat det samme som vi gjør med vannet i dåpsbassenget. Det er ikke noe hellig i det vannet. Vi er ikke katolikker som tror at det er Jesu legeme eller blod. Når møtet er over, er symbolet slutt.

Spørsmål: Hvilken alder for å delta?
I India venter vi vanligvis til de er døpt. Det kan være forskjellig fra barn til barn. Hvis de virkelig er født på ny og har fått forståelse av dåp, velger de å la seg døpe.

Spørsmål: Er det nødvendig og viktig å bli døpt?
- Ja, det er viktig, for det er et Jesu bud. Det er ikke så viktig som ikke å drepe eller drive hor, men det er et bud fra Jesus. Det gjør jeg selv om jeg ikke forstår det.

Spørsmål: Går det an å bli døpt i Den Hellige Ånd før man blir døpt i vann?
Ja, f. eks. Kornelius' hus [Apg 10:44-48].

Spørsmål: Er det mer alvorlig å falle fra etter at man er døpt i vann?
- Nei, jeg tror at det viktige er å bli født på ny, ikke dåp i vann. Dåpen er bare som en fødselsattest.

Spørsmål: Vil du anbefale å gå på bibelskole?
- Jeg har aldri vært på en bibelskole. Jeg tror at det er Guds nest beste alternativ. Det beste er slik Jesus gjorde det, hvor han arbeidet med sine disipler, og lærte dem. Slik har vi forsøkt å gjøre det i våre menigheter.
Mange menigheter har ikke noen god bibellærer. Men de kan bruke bøker, kassetter, CD-er.

Generelt anbefaler jeg ikke bibelskoler. Men studer Bibelen!

Spørsmål: Hva skjer når vi dør? Sover vi til Jesus kommer, eller går vi rett til himmelen?
Fortellingen om den rike mann og Lasarus er ikke en lignelse. For i lignelser brukte Jesus ikke person-navn. Det er virkelige personer. I det øyeblikket Lasarus døde, var han i Abrahams skjød. Og da den rike mann døde, mens hans søsken levde, var han i helvete. Han hadde ikke et legeme. Men han kunne snakke. Og han kjente helvetes smerte.

I oppstandelsen vil ånden komme tilbake i legemet, og det vil bli reist opp.

Spørsmål: Skal vi vaske hverandres føtter bokstavelig?
- Jesus befalte dåp og brødsbrytelse. Vi ser at apostlene praktiserer det. Disse handlinger blir forklart i brevene (Rom 6, 1Kor 11). Men det står ikke at noen praktiserer bokstavelig fotvask, og det er ingen forklaring om det i Apostlenes gjerninger eller i brevene.

Folk brukte, slik det ennå er vanlig i India ennå, sandaler. Det er mye støv. Når de kom inn, hadde de en stamp og et håndkle. I rike hjem vasket en slave føttene. Ved Jesu siste måltid stod dette klart til å vaske deltakerne, men det var ingen slave. Da tok Jesus bøtten og vasket føttene.

Vi følger Jesu forbilde om dette ved å ta "de skitne" og vanskelige jobbene for de andre.

Joh 13:14-15: "Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter. 15 For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere."
Hva er eksemplet? Det kan være andre nedverdigende jobber. F. eks. vaske toalettet i lokalet.

1Tim 5:9-10: "En enke kan bli ført på listen om hun ikke er yngre enn seksti år og om hun har vært én manns hustru. 10 Hun må ha ord for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, tatt seg av nødlidende og alltid ha lagt vinn på å gjøre godt." Vasket de helliges føtter: Det var ikke noe alle gjorde, det var ikke noe rituale. Hun hadde tjent andre mennesker og gjort ringe arbeid for andre.

Spørsmål: Kan samboerskap betraktes som ekteskap hvis det har vart noen år?
- Dette er et veldig vanskelig spørsmål å besvare. I 1Kor 7 sier Paulus at han ikke har noe klart bud fra Herren [1Kor 7:12, 25]. Jeg har ikke noe vers for det.

Jeg betrakter ekteskap som noe som består av to ting: En offentlig bekjennelse av at de vil leve sammen, med ett eller to vitner. Det andre er: At de blir ett kjød, de har seksuelt samliv. Hvis begge disse elementene er der, er det et ekteskap. Hvis bare en av dem er der, er det ikke et ekteskap.

Slik forstår jeg det. De som lever sammen slik, må gifte seg.

Gud innstiftet ekteskapet for alle mennesker, ikke for kristne spesielt. Et ekteskap mellom folk som ikke er kristne, er også et gyldig ekteskap. Det skal skje i det offentlige, i samfunnet.

Spørsmål: Hvorfor skal kvinner ha skaut eller noe annet på hodet når en vitner eller ber?
1Kor 11 har to deler: Den første delen handler om å ha noe på hodet, den andre om brødsbrytelse. Begge deler er Guds ord. Noen kaster bort det ene, men godtar det andre.

Men vi skal se hva det står om dette.

Når skal en kvinne bruke hodebedekning: Når du ber og står opp og vitner [vers 4]. En mann kan ikke ha hodeplagg på seg.

Hva betyr det? Vi ser tre ting: V. 7: Mannen er Guds ære. Derfor skal han ikke tildekke hodet, for Guds ære skal ikke tildekkes. Kvinnen er mannens ære. Den skal tildekkes. Guds ære skal ikke tildekkes i menigheten. Men mannens ære må tildekkes.

V. 10: At hun har noe på hodet, forteller at hun er underordnet mannen, er under autoritet. Er hun ugift: Mot din far. Gift: Mot din mann. Enke: Eldstebrødrene i menigheten. Når de tildekker sitt hode, sier de: Jeg er underordnet. "For englenes skyld": Det er de englene som ikke underordnet seg myndigheter, men falt og ble demoner. De demonene går rundt og vil kontrollere de kvinnene som ikke er under annen autoritet.

V. 15: Hennes lange hår er en ære. I menigheten skal du dekke det fine håret. Når du tildekker håret, ser du ikke så vakker ut. Så blir ingen forstyrret av din skjønnhet i menigheten. Derfor er det godt å ha hodebedekning hele møtet.

Spørsmål: Du nevnte i en tale at karate har sitt utspring i demoniske krefter. Kan du si mer om dette?
- Mange av disse kampsportene kommer fra Kina, Hongkong, Japan, og springer ut av en hedensk gudstilbedelse. Ofte er demoner involvert i dette. Kanskje skal man rope et eller annet på et språk man ikke forstår. - I mange år trodde jeg at det bare var selvforsvar, til jeg så demonbesatte personer som brukte disse metodene.

Jeg har ikke så mye erfaringer med andre typer kampsport. Jeg vil si at det beste er: Hvis du tror at Jesus ville ha gått på kampsport-trening, da kan du gå. Bibelen sier ikke noe om det. Jeg ville ikke tillatt mine barn å gå på kampsport.

Spørsmål: Demonbesettelser forklares ofte som hjernesykdommer. Kan mentale sykdommer noen ganger være demonbesettelse?
Hver eneste demonbesatt jeg har truffet, oppførte seg unormalt, noen voldelig. Når demonen er ute, blir de normale. Men jeg har møtt mennesker med mentale sykdommer uten at de er demonbesatt. Noen er overaktive, de trenger tabletter. Noen hører stemmer. Noe av dette er en overaktiv hjerne eller noe kjemikalier som mangler i blodet. Du tar tabletter for det akkurat som for sukkersyke og blodtrykk. Det er en legemlig svakhet. Gud har laget stoffene i medisinen.

Vi må aldri si til en mentalt syk at han har en demon. Jesus sa aldri det. Men han kastet demonen ut. Jeg har aldri sagt til noen at de har en demon. Føler jeg at det er en demon, kaster jeg den ut. Jeg ber dem si:

"Jesus Kristus er min herre, han ble åpenbart i kjød, han overvant Satan på korset, jeg hører Jesus til." Kan en person si det, tror jeg ikke at han har en demon.

Spørsmål: Hva mener du om gi blod eller gi organer?
Det er ingenting galt med å gi blod eller organer. Vi kan også få blod, bare vær sikker på at det er kontrollert så vi ikke blir smittet med farlige sykdommer.

Når man er død, kan vi gi våre organer hvis de kan hjelpe noe, det er heller ikke noe galt å få det.

Når det gjelder å ta organer fra en levende, ville det være vanskelig for meg å ta imot noe fra en som lever, en nyre for eksempel. Giveren kan få nyresvikt i sin gjenværende nyre, og hva skal han/ hun gjøre da? Men jeg ville ha gitt min nyre til en jeg er glad i, ett av mine barn for eksempel. Jeg er jo en gammel mann, mens barna mine ennå skal ha mange år igjen.

Følgende spørsmål rakk Zac Poonen ikke å besvare:
Hva vil det si å vandre i Ånden?
Hvordan kan jeg få frelsesvisshet?
Forskjellen mellom ånd og sjel.

Men disse spørsmålene ble nok i betydelig grad besvart på annen måte i løpet av stevnetiden.

Til forside for sommerstevne 2002

Tilbake til

Tilbake til toppen