|
TEMASIDER
|
|
BARN OG UNGE
|
|
BØKER AV POONEN
|
|
ARTIKLER, POONEN
|
|
MØTEREFERATER
|
|
ARTIKLER
|
| Stevnereferat |
Publisert: 23. september
2002
|
Har du hjerte for menneskene?
Hva slags arbeid har det vært her? Jo, et holdningsskapende arbeid.
Det kunne vært godt å høre om gode gjerninger. Men det
er holdningene våre som er avgjørende. Har vi gale holdninger,
blir det gale ord og gale gjerninger.
Vi hørte om fariseeren og tolleren [Luk 18:10ff]. Den så seg
selv som "jeg arme synder", den andre som en rettferdig. Og når
vi tror at vi er rettferdige uten å være det, blir alle våre
ord feil selv om de på en måte er riktige.
Man kan ha en slags seier over synd, men likevel en gal holdning overfor sine
medmennesker. Vi kan f. eks. tenke på ringeakt mot kvinner. Det er utbredt
over hele verden. Det sitter dypt i oss. Vi har en tendens til å ringeakte
de svake. Da blir det lett mobbing. Vi mobber noen fordi de er svakere og
det er noe spesielt med dem. Noen kan få store psykiske skader av mobbing.
Jak 2:1-9: "Mine brødre! Dere som tror på vår Herre
Jesus Kristus, herlighetens Herre, må ikke samtidig gjøre forskjell
på folk! 2 Sett nå at det kommer inn i forsamlingen en mann med
gullring på fingeren og i praktfulle klær, og at det også
kommer inn en fattig mann i skitne klær, 3 og så ser dere på
ham i de praktfulle klærne og sier til ham: Sett deg her på en
god plass! Men til den fattige: Du kan stå der, eller sett deg her ved
fotskammelen min! 4 Gjør dere ikke da forskjell blant dere selv? Er
dere ikke da blitt dommere med onde tanker? 5 Hør, mine kjære
brødre! Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige i denne verden, til
å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem
som elsker ham? 6 Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike
som undertrykker dere, og er det ikke de som trekker dere for domstolene?
7 Er det ikke de som spotter det gode navn som er nevnt over dere? 8 Men dersom
dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften: Du skal elske din neste som
deg selv! - da gjør dere vel. 9 Men dersom dere gjør forskjell
på folk, da gjør dere synd, og loven anklager dere som lovbrytere."
Her ser vi hvordan Gud og Skriften ser på å behandle folk ulikt.
Det kan være mennesker som har et handicap, f. eks. i måten å
snakke på. Det kan komme ringeakt. Gud akter ingen mennesker ringe.
Har du et hjerte for menneskene, eller hakker du på dem som har andre
synspunkter? Må Gud gi oss nåde at vi blir fylt med Kristi ånd,
at vi finner Jesus i Bibelen, og ikke lange lister. Må Gud gi oss nåde.
Kjenne seg elsket av Gud
Jeg vil lese fra begynnelsen av Romerbrevet. Rom 1:7-10: "- Til alle
Guds elskede, kalte og hellige som er i Rom: Nåde være med dere
og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 8 Først takker
jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt
om deres tro. 9 For Gud selv, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns
evangelium, han er mitt vitne på hvordan jeg stadig minnes dere i mine
bønner, 10 og ber om at det endelig en gang ved Guds vilje må
lykkes for meg å komme til dere."
Vi får en lengsel etter å møte hverandre. V. 11: "For
jeg lengter etter å se dere, så jeg kunne la dere få del
med meg i noen åndelig gave, slik at dere kan bli styrket."
Gud vil alle mennesker skal omvende seg og komme til sannhets erkjennelse
[1Tim 2:4]. Tenk om vi kunne gi den herligheten som er blant oss. Tenk om
alle kunne få oppleve det! Å kjenne seg elsket av Gud og av oss.
1Tess 4:1: "For øvrig altså, brødre, ber og formaner
vi dere i Herren Jesus: Likesom dere har lært av oss hvordan dere bør
vandre og være til behag for Gud - slik dere også vandrer - så
må dere gjøre enda større framgang i dette."
Gå fremover med Jesus
Skal du ut og vitne, må du være sikker på at du er sendt
av Gud og at ikke verden påvirker deg.
Hvis du føler at du ikke får det helt til, så gå
framover med Jesus. Har du tatt imot ham, må du fortsette på veien.
Fil 3:14-16: "Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak
og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den
seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. 15 La oss
da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være
annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere
dette. 16 Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram
i samme spor." Jesus ser på oss som fullkomne samtidig som vi jager
mot det.
2Tim 1:9: "Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall.
Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning
og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av."
Gud er langmodig
Nå har vi hørt mye godt. Vi er blitt oppmuntret og oppbygget
i vår tro. Vi har fått tukt og rettledning. Jeg er sikker på
at mange har tatt mange beslutninger om hva som ska bli annerledes. Det er
veldig godt.
Det kom et ord for meg i 2Pet 3:14-15: "Derfor, mine kjære, når
dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten
flekk og lyte for ham, i fred, 15 og akt vår Herres tålmodighet
som frelse! Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet
til dere, etter den visdom som er ham gitt." Det er alltid noe vi kan
strebe etter. Men det tar tid. Det er godt å vite at Gud er langmodig.
La oss lytte til hans stemme.
Rom 2:4: "Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet
og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?"
Gud holder ut med oss. Vi tenker kanskje ikke på Guds langmodighet.
Men det er hans godhet som driver til omvendelse, som driver meg til å
la være med det ene og det andre. Jeg vil være mer oppmerksom
på hans stemme i hverdagens forhold.
La oss ikke gå trett i vår streben etter å gjøre
alt på rett måte.
Vi må tenke over Guds langmodighet, så vi blir oppmuntret til
å fortsette. Noe av det som er talt, har dømt oss. Men denne
godheten skal drive oss nærmere ham.
Gud vil løse min tunge
2Kor 5:6-11: "Derfor er vi alltid frimodige, selv om vi vet at så
lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren. 7 For vi vandrer i tro,
ikke i beskuelse. 8 Vi er altså frimodige, og vil heller være
borte fra legemet og hjemme hos Herren. 9 Derfor setter vi også vår
ære i - enten vi er hjemme eller borte - å være ham til
behag. 10 For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver
kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten
godt eller ondt. 11 Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker
vi å vinne mennesker. Men for Gud er vi åpenbare. Jeg håper
også å være åpenbar for deres samvittigheter."
Det har talt til meg i den siste tid å være et redskap for Gud,
og kunne bringe vårt liv til menneskene. Han har lagt denne trangen
i vårt hjerte. Jeg takker Gud for at han vil løsne min tunge,
så jeg kan tale evangeliet til menneskene.
Matt 9:9-13: "Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn
Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han
stod opp og fulgte ham. 10 Og det skjedde da han satt til bords i hans hus,
se, da kom mange tollere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.
11 Da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter deres
mester sammen med tollere og syndere? 12 Men da Jesus hørte det, sa
han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. 13 Gå
bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke
offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle
syndere." Det er min bønn til Gud å få dette sinnelaget
helt og fullt.
Mine ord er liv og sannhet
I dag morges ble jeg oppmuntret av et ord i Esekiel 2. Alle profeter hadde
en enkel tro. Og slik er det også blant de troende i menigheten. Vi
må ha tro på det som står i Guds ord. Vi må tro at
det vi leser skal bli liv i oss. Vi må stå trofast.
Esek 2:1-2: "Og han sa til meg: Menneskesønn! Stå opp på
dine føtter, så jeg kan tale med deg! 2 Og da han talte til meg,
kom Ånden inn i meg. Han fikk meg til å stå på mine
føtter, og jeg hørte på ham som talte til meg."
Da Gud talte til Esekiel, tok han imot Guds ord, og han reiste ham opp. Han
begynte å tale Guds ord med kraft. Jesus sa: Mine ord er liv og sannhet
[Joh 6:63, Joh 17:17]. Det står i Hebreerbrevet at Guds ord er et tveegget
sverd [Heb 4:12]. Og det står i Salme 119 at det er en lykt for min
fot [vers 105]. Jeg priser Gud for det levende ordet fra Gud som vi har hørt.
Se opp, se inn, se ut
Zac Poonen: I mange år har jeg tenkt på hva som kjennetegner en
sant åndelig mann. Jeg fant at en gruppe hadde en del av det, en annen
gruppe hadde en annen del, en tredje enda en annen del. Jeg følte ikke
at det var galt. Noen ganger føler en gruppe at alle andre gjør
feil, men det stemte ikke.
Mange hadde sannheten - men bare en del av den. Jeg ville ha hele sannheten.
En åndelig mann er en som ser i tre retninger: Først og fremst
ser han opp. Det er en feil mange mennesker gjør: De ser altfor mye
inn i seg selv uten å se opp først.
Jes 6:1: "I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren
sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe
fylte templet." Han så opp på Herren.
2Krøn 26:3-7: "Ussia var seksten år gammel da han ble konge.
Han regjerte femtito år i Jerusalem. Hans mor hette Jekilja og var fra
Jerusalem. 4 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans
far Amasja hadde gjort. 5 Han søkte Gud så lenge Sakarja levde,
han som skjønte seg på Guds syner. Så lenge han søkte
Herren, lot Gud det gå ham vel. 6 Han drog ut og kjempet mot filistrene
og rev ned bymuren i Gat og Jabne og Asdod. Han bygde byer ved Asdod og på
andre steder i filistrenes land. 7 Gud hjalp ham mot filistrene og mot de
araberne som bodde i Gur-Ba'al, og mot me'unittene."
Men så hendte det samme med ham som hendte med mange kristne ledere
og grupper, også slike som har hjulpet mange gjennom mange år.
Vi leser i v. 16: "Men da han var blitt mektig, ble han overmodig i sitt
hjerte, til sin egen undergang. Han ble ulydig mot Herren sin Gud, og gikk
inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkofferalteret."
Han gikk inn i en tjeneste Gud ikke hadde kalt ham til. Han gikk ut over sine
grenser. Jeg har sett denne feilen hos mange kristne de siste 43 år:
De vet ikke å holde seg innenfor den grensen Gud har gitt dem. Ussia
var en god konge, men han var ikke kalt til å bli prest.
Når en kristen forsøker å gå ut over sitt mål,
f. eks. ved å herske over menneskene i stedet for å føre
dem til hodet, hender det at unge underordner seg en slik leder, fordi det
er en gudfryktig mann. Dermed taper ungdommen forbindelsen med hodet. Vi må
være frimodige så vi ikke blir menneskers treller. V. 18: "De
trådte fram mot kong Ussia og sa til ham: Det tilkommer ikke deg, Ussia,
å brenne røkelse for Herren, men bare prestene, Arons sønner,
de som er viet til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært
ulydig, og det blir deg ikke til ære for Gud Herren."
Jeg har aldri latt noen få bryte min forbindelse med hodet. Det har
medført problemer når andre forsøkte å herske over
meg. Men da gikk de utover sitt mål. Jeg måtte stå imot
det, som Asarja gjorde (v. 17).
V. 21: "Siden var kong Ussia spedalsk til sin dødsdag. Han bodde
i et hus for seg selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus.
Hans sønn Jotam stod for kongens hus og dømte landets folk."
Det er alvorlig med en mann som startet så godt. Bibelen sier i Hebreerbrevet
at vi skal gi akt på utgangen av deres liv før vi følger
dem [Heb 13:7].
Watchman Nee satt sine siste 20 år i fengsel for sin tros skyld, og
døde der. Noen har hersket i mange år og endt dårlig. Man
er tryggere i fengsel enn på en trone.
David falt ikke hor da han var i hulen, men i slottet. Det er en fare når
man blir rik og mektig.
Når vi ser gudfryktige menn som faller, kan ungdom bli motløse.
Man kan tenke: Se, en slik stor Guds mann, hva vil da skje med oss? Da trenger
vi å løfte vårt blikk og se på Herren. Og ser du
på Herren, blir du aldri motløs.
I min ungdom ble jeg ofte motløs. Men nå ser jeg på Herren,
blir jeg aldri motløs. Alle problemene på jorden blir så
små når vi fester øynene på Herren. Serafene skjulte
sine ansikter og føtter, selv om de var syndfrie [Jes 6:2]. Jeg har
møtt mange troende som taler om seier over synd og tror de er så
hellige. Det er fordi de ikke har sett Guds hellighet, hvor selv syndefrie
engler skjuler sitt ansikt. Alle som tror de er bedre enn andre, har ikke
sett Herren. Job trodde han var bedre enn andre, helt til han så Herren
[Job 42:1ff]. Han omvendte seg og angret i støv og aske [v. 6].
Da Jesaja så Herren, så han hvilken synder han selv var: Jes 6:5-7:
"Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper,
og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett
kongen, Herren, hærskarenes Gud. 6 Da fløy en av serafene bort
til meg. Han hadde en glødende stein i hånden. Med en tang hadde
han tatt den fra alteret. 7 Og han rørte ved min munn med den og sa:
Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og
din synd er sonet." Jeg tror han var den helligste mann i Israel på
den tiden.
Dette er den andre retningen den åndelige ser i: Etter å ha sett
opp, kan han se inn i seg selv. Hvis han ser inn uten å se opp, vil
han føle seg fordømt.
Hvis jeg bare ser inn i meg selv, ser jeg bare min synd. Jesaja så to
ting: Sin egen synd (v. 5). Men han så også seg selv renset, v.
7.
Mye av det som er blitt talt på møter og stevner, viser oss vår
synd. Folk kan komme til møtet, og gå fra møtet og følte
seg fortapt. De tror kanskje at det var et åndelig møte, for
etterpå følte de seg skikkelig elendige. Men det er ikke det
Gud ønsker. Vi skal nok føle oss elendig på møtet.
Men etter møtet må vi være glade og renset. Et møte
er som en operasjon. En mann har kreft. Kirurgen kutter personen opp, avslører
kreftsvulsten. Da sier han ikke: "OK, send ham hjem slik han er."
Ingen lege gjør noe slik. Han skjærer opp, fjerner svulsten,
gir pasienten noe smertestillende, og så går pasienten glad hjem.
Slik skal det være når møtet er slutt. Jesaja gikk bort
renset og tilgitt etter først å ha sett sin synd.
Hvis du går bort fra et møte nedtrykt, var det enten noe galt
med talerne eller med deg. Salme 16:11: "Du vil kunngjøre meg
livets vei. Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din
høyre hånd i evighet." Det er ingen motløshet i Guds
nærhet. Hvis du går ut fra et møte nedtrykt, kan jeg si
deg at Jesus nok ikke var på det møtet. En predikant som hadde
noen spesialvers og brukte psykologi, kunne få deg til å føle
seg skyldig.
Vi må ikke se på oss selv uten å se på Gud. Det er
han som gir oss lys. Jeg sier ofte hjemme: Ikke se på deg selv. Det
høres så åndelig ut at man dømmer seg selv og ser
på seg selv. Noen av disse er de mest ynkelige, kjedelige og triste
mennesker jeg har møtt i mitt liv. Salme 36:10: "For hos deg er
livets kilde. I ditt lys ser vi lys." I ditt lys ser vi lys i oss selv.
Jeg ser på ham, hans herlighet og renhet og fullkommenhet, da ser jeg
hvilken synder jeg er. Men jeg blir ikke motløs. Jeg får håp,
for han renser og tilgir meg og gir meg håp, så jeg kan få
seier over denne vanen.
En annen ser kanskje den samme synden, men blir nedtrykt. Men se opp først.
Men han ser også en tredje retning: Opp, inn og ut. På andre mennesker,
som ikke har dette herlige livet som jeg selv har fått del i. Jes 6:8:
"Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem
vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!" Han gikk
ikke ut på egenhånd. Jeg har satt mange forkynnere som er kommet
til India som turister. Jesaja var sendt av Gud. V. 9: "Og han sa: Gå
av sted og si til dette folket: Hør og hør, men forstå
ikke! Se og se, men skjønn ikke!"
Det er den tredje retningen Gud vil at jeg skal se i: Ut.
De sangene vi synger virker på vårt liv. Vi synger dem om igjen
og om igjen, ikke bare på møtet. Vi må synge tre typer
sanger:
Type 1: Sanger som viser opp: Tilbedelse, du Jesus er verdig. I vår
menighet bruker vi tre kvarter i begynnelsen av møtet søndag
formiddag til å synge lovsanger. De som ser opp på Jesus, deres
ansikt lyser, og de blir ikke motløse.
En gang studerte jeg Åpenbaringen. Det finner vi at Johannes hadde 7
glimt inn i himmelen. Og hver gang ser han at de tilber Gud der. Det er mitt
fremtidige hjem. Jeg må lære det språket før jeg
kommer dit. Dersom jeg skulle flytte til Norge, ville jeg begynne å
studere norsk. Siden jeg skal til himmelen, må jeg lære tilbedelsens
språk.
Så type 2: Sanger som belyser mitt indre. Vi trenger det også.
Og sanger som forsikrer meg om at mine synder er tilgitt.
Type 3: Om alle de fortapte som trenger å høre evangeliet, som
utfordrer oss til å gå ut med evangeliet.
Jeg satte meg ned en dag og så på en sangbok vi brukte tidligere
hos oss. Jeg gikk gjennom dem og fant hvor mange sanger som så opp,
hvor mange som så inn i oss selv og hvor mange som så ut. Jeg
fant at 90 % så inn. Det var ubalansert.
Er du ærlig, finner du at du har noen retter du liker ekstra godt. Jeg
oppdaget en gang jeg så i min gamle Bibel. Noen sider var skitne, noen
rene. Rom 6 og 7 hadde jeg lest så ofte at de var blitt skitne. Så
jeg bestemte for at nå måtte jeg lese noen av de andre rene sidene.
Du kan kanskje finne at på grunn av din menighetsbakgrunn er det noen
emner du liker ekstra godt. Det er som en mann som elsker pølser: Til
frokost, middag, kveld og natt. Pølser er OK. Men du trenger salat
og andre ting også. Jeg vil oppfordre dere til å se på deres
åndelige kosthold. Les NT og se alt hva NT taler. Vi må ha alt
det i vårt kosthold, ikke bare noen favorittemner. Dette har hjulpet
meg: Tilbedelsessanger, sanger som kaster lys over mitt hjerte, som forsikrer
meg om at mine synder er tilgitt, og som ser ut med medlidenhet og omsorg
på andre mennesker.
Det er vanskelig å være balansert, det er så mange krefter
som vil presse oss i ulike retninger. Jeg ville ikke lese bøker av
bare bestemte typer kristne, men variert. Det bevarte meg fra et ubalansert
kristenliv. Ikke alle gudfryktige mennesker er i vår menighet. I vår
menighet er de også ubalansert på sin måte.
Når du er ung, må du være ydmyk. Men vi må ikke bli
treller under noe menneske. Midt i ydmykheten kan vi være modige. Vi
må ha vår munn i støvet. Men bare Kristus er vårt
hode.
Til
forside for sommerstevne 2002
Tilbake til ![]()
| Sommerstevne Hamar, lørdag 20.7 til fredag 26.7 2002. Mer om møteform. |
|
UNDERVISNING FRA ORDETS LYS
|
| Gled deg i Herren Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen? Kristi legeme Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv. Lydigheten mot Kristus Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!" Synd til døden Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet. Mesteren og hans fotspor Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor. Fullkommen gjerning Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet. Gjerninger som gleder Gud Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette. Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus". Sjelen Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden. Holde budet rent og ulastelig Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det. En god samvittighetspakt med Gud Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder. Bli fylt av Ånden! Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. Litt om frykts ånd og gudsfrykt Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre. |
|
FLERE ARTIKLER
|
|
ARTIKLER FRA BASUNEN
|