|
TEMASIDER
|
|
BARN OG UNGE
|
|
BØKER AV POONEN
|
|
ARTIKLER, POONEN
|
|
MØTEREFERATER
|
|
ARTIKLER
|
| Stevnereferat |
Publisert: 23. september
2002
|
La ditt ansikt lyse!
Jeg vil prise Gud for det vi har hørt, det som er skjedd og det som
vil skje.
1Kor 10:1-6: "For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være
uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom
havet. 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. 3 De åt
alle den samme åndelige mat, 4 og de drakk alle den samme åndelige
drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen
var Kristus. 5 Likevel fant Gud ikke behag i de fleste av dem, for de ble
slått ned i ørkenen. 6 Men disse ting hendte som forbilder for
oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det."
Når fristelsene kommer, må jeg be bønnen i Salme 80:4:
"Gud, reis oss opp igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir
frelst!"
1Kor 9:26-27: "Så løper jeg da ikke som på det uvisse,
jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. 27 Men jeg undertvinger
mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre,
ikke selv skal finnes uverdig."
Gud hadde ikke behag i alle som hadde opplevd det samme. - Det er bare ved
tro det er mulig å være til behag for Gud. De som har Josvas og
Kalebs ånd, finner Gud behag i.
Det er lett å be bønnen som vi leste i Salme 80:4. Det ber man
gjerne under stevner. Men den skal vi ha i oss hver dag. La ditt ansikt lyse,
så jeg kan bli frelst.
Troens øyne ser Guds godhet
Det er godt, som vi hørte her, å holde seg til Guds godhet. Vil
jeg leve under Guds godhet eller komme under Guds strenghet? En helhjertet
etterfølger av Kristus skal alltid leve i Guds godhet.
Vi trenger troens øyne til å oppdage Guds godhet. Det er ikke
alltid like lett å se at det som møter oss, er Guds godhet. Men
det er lettere å se etterpå enn i forkant.
Ef 2:7: "for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende
rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus." All Guds godhet finnes i Kristus.
Han er den kilden vi skal øse av. Vi må komme inn i nådens
overvettes rikdom i godhet. Her er det dybder, lengde og bredde.
Paulus skriver et personlig vitnesbyrd i 1Tim 1:15-16: "Det er et troverdig
ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse
syndere, og blant dem er jeg den største. 16 Men jeg fikk miskunn,
for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin langmodighet,
til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham til et evig liv."
Det er en veldig kjærlighet fra Guds side. Vi har kjent og trodd hans
kjærlighet. Paulus fikk en dramatisk omvendelse og ble reddet ut og
fikk se seg frelst. Han fikk se sin store oppgave og hvilke muligheter han
personlig hadde i Kristus. Her er det spørsmål om troskap. Hvor
mye vil jeg oppleve av hans godhet? Jo mer jeg opplever hans godhet, jo større
forbilde kan jeg bli, slik at Gud kan vise sin godhet gjennom mine armer,
bein, munn osv.
Klag 3:22-25: "Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans
barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. 23 Den er ny hver morgen, din
trofasthet er stor. 24 Herren er min del, sier min sjel. Derfor håper
jeg på ham. 25 Herren er god mot den som venter på ham, mot den
sjel som søker ham." Hvordan skal jeg komme i forbindelse med
Guds godhet? Jo, ved å søke etter ham. Det kunne vært forbi
med oss og med Guds godhet med oss. Men den varer ved, og det skaper kjærlighet
i våre hjerter. Da blir vi veldig interessert i hans lover og bud, og
hva hans ord sier. Det er egentlig hans godhet. Det er det som gagner oss.
V. 26-29: "Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom, 28 at
han sitter alene og tier, når han legger byrder på ham, 29 at
han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennå er håp".
Det er ikke alltid at det føles så veldig herlig og menneskelig
sett er så veldig god grunn til å juble. Men vi vet ved tro at
alle ting tjener dem til gode som elsker ham.
1Kor 10:13: "Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker
ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet
over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den
slik at dere kan tåle den."
Rom 12:1: "Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn,
at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds
behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste." Jeg har lengsel etter
å være et levende offer for Gud.
Annie Poonen: Jeg takker for stevnet,
og for all kjærlighet og samfunn.
Jes 64:3-4: "Fra gammel tid har jo ingen spurt eller hørt, og
intet øye sett noen annen gud enn deg gjøre slikt for dem som
venter på ham. 4 Du kommer dem i møte som gjør rettferdighet
med glede, de som kommer deg i hu på dine veier. Se, du ble vred, for
vi syndet. Slik var det fra gammel tid, og kan vi da bli frelst?" Vi
kan ikke fullt ut forstå hva Gud har i vente for hver av oss. Men hans
løfte er at han har en god overraskelse i vente for hver og en av oss.
Det går utover det vi kan forestille oss. Det er løftet.
Det står i 1Kor at det er for dem som elsker ham [1Kor 2:9].
Jeg bare si noe spesielt til ungdommen. 1Tim 4:12: "La ingen forakte
deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale,
i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!"
Ungdommen er en veldig spesiell tid. Jeg skulle ønske at jeg var ung
igjen. Du kan være en god ungdom for Herren. For Gud har vært
så god mot oss. Så lev slik at ingen vil kunne ringeakte deg for
din ungdoms skyld.
Efeserbrevets to deler
Zac Poonen: Vi har lest i 1Kor 10:6, 11: "Men disse ting hendte som forbilder
for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til
det. 11 Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning
for oss, som de siste tider er kommet til."
Hele Bibelen er Guds ord. Har du noen gang undret deg over at ¾ av
Bibelen er GT, med mye detaljer om Israels historie? Dette ble skrevet som
eksempler for oss som er kommet til de siste tider. Hvis vi ønsker,
kan vi lære av Israels folks historie. Da gjør vi ikke de samme
feilene. Og ikke bare Israels historie. Nå leser vi 1. Korinterbrev
nesten 2000 år etter at det ble skrevet. Der finner vi feil vi kan unngå.
Vi har 1500 år med Israels historie og 2000 år med menighetens
historie. Mange ganger leser vi at Gud talte gjennom profetene. Se hva som
skjedde med dem. Lær av dem, ellers vil du selv gjøre de samme
feilene.
For dere som ikke kjenner Israels historie: Noen år etter Davids tid
ble Israels folk delt i to riker. Israel var nordriket med 10 stammer, Juda
2 stammer i sør. Så gikk det galt med Israel, de ble tatt som
fanger i Assyria. Men Juda var fortsatt et vitne for Gud. Så sendte
Gud sine profeter til Juda. De sa: "Se hva som skjedde med Nordriket,
lær av det." Jeremia virket i Juda ca. 100 år etter at Israel
ble tatt i fangenskap.
Jer 3:6-11: "Herren sa til meg i kong Josias dager: Har du sett hva Israel,
den frafalne kvinne, har gjort? Hun gikk opp på hvert høyt fjell
og inn under hvert grønt tre og drev hor der. 7 Og jeg sa: Når
hun har gjort alt dette, vil hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke
tilbake. Og det så hennes søster Juda, den troløse. 8
Jeg så at enda jeg hadde latt den frafalne, Israel, fare og gitt henne
hennes skilsmissebrev, fordi hun hadde drevet hor, fryktet likevel ikke hennes
søster Juda, den troløse, men gikk av sted og drev hor hun også.
9 Med sitt frekke horeliv vanhelliget hun landet. Hun drev hor med stein og
med tre. 10 Enda vendte hennes troløse søster Juda ikke tilbake
til meg av hele sitt hjerte, men bare på skrømt, sier Herren.
11 Og Herren sa til meg: Den frafalne, Israel, har vist seg mer rettferdig
enn den troløse, Juda." Jeremia holdt den samme talen i 40 år:
Lær av det som skjedde med Israel. Men ingen ville høre.
I dag har vi 2000 år av menighetens historie. Det er mange grupper vi
kan lære av. Gud sender sine profeter som sier: "Lær av dem,
lær av dem." Men nesten ingen lærer, de gjør de samme
feilene.
Mange av oss er kommet ut av en gruppe de var i før, eller dine foreldre
gjorde det. Det var en årsak til det at det skjedde. Nå er spørsmålet:
Hva kan vi lære? Var deres lære feil? Var det fordi de ikke var
strenge? Det var kanskje ganske strengt, og en veldig god lære. Likevel
er det mye vi kan lære. Og hvis vi ikke lærer, som Juda og mange
andre kristne grupper i 2000 år, vil vi gjøre det samme.
Jeg har sett noe annet når jeg har studert 2000 års historie:
Alle gruppene sier: Det hendte med andre, men det vil ikke skje med oss. Men
etter få år går det dårlig med en slik gruppe også.
Jeg vil si noe som jeg personlig har lært.
Efeserbrevet er delt i to deler på midten. Det er en av de mest åndelige
bøkene i Bibelen. I de første 3 kapitlene er det ikke en eneste
formaning. Kan du holde en tale uten å gi noen formaning? Det er vanskelig.
Mange av oss er kommet fra et miljø hvor alt var formaning. Det bevarte
ikke fra splittelse og verdslighet. Men de siste tre kapitlene i Efeserbrevet
er fulle av formaninger.
Hva handler de tre første kapitlene om? De handler om hva Gud har gjort
for oss. De tre neste: Hva vi skal gjøre for Gud. Er det motsetninger?
Nei, det er to sider av samme mynt. Skal vi tale som kapittel 4-6 eller som
kapittel 1-3?
Noen liker å gå i en menighet som har 1-3 hver gang, andre 4-6.
Begge farer vill. Men du må vite hva som kommer først. Det er
også viktig.
De 4 første ord i Bibelen er: "I begynnelsen skapte Gud."
Det er så mange som setter mennesket først, de driver hjelpearbeid
m.m. Noen arbeider med å forøke menneskenes levestandard, noen
med å foredle menneskers karakter. Men det er menneskelig. Det må
begynne med Gud. Å forstå det, har gjort mitt liv solid som en
klippe. Hva jeg skal gjøre for Gud, vil aldri bli solid som en klippe.
Men hva Gud har gjort for meg, er solid som en klippe, som ikke rystes i all
evighet.
Dersom vi ser en som legger en grunnvoll uten å bygge mer, vil alle
le. Men dersom man bygger huset uten grunnvoll, vil det føre til fall.
Altså må vi ikke bare vektlegge kapittel 1-3 i Efeserbrevet, heller
ikke eller bare kapittel 4-6.
Ef 1:3: "Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som
har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus."
Har du hørt dette nok til at det har sunket ned og blitt en solid grunnvoll
i ditt liv? Ingenting mangler, alt er her. Israel ble lovt materiell velsignelse.
[Eksempel: 5Mos 28:1-14] Men Gud har ikke lovt meg rikdom, bare å stille
min nød. Matt 6:33: "Søk da først Guds rike og hans
rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!"
Israel var lovet enorm rikdom. Jeg vil si: Lær her en lekse. Når
en kristen gruppe gjør penger til noe viktig, da har den fart vill.
Når det tales mye om penger, har den allerede fart vill. Det er en grunn
til at så mange kristne farer vill. Jesus sa: Du kan ikke tjene Gud
og mammon [Matt 6:24]. Du må velge. Søker du Guds velsignelse
i form av hus, eiendom, mye penger osv, kan du bli jøde og gå
tilbake til GT.
Mange kristne bevegelser i historien har gått i en god retning. Deres
ledere var fattige og gudfryktige. Men neste generasjon var opptatt av penger,
hus, bedre stevnesteder m.m. Fokus skiftet til penger. Så gikk det nedover.
Vårt kall er et himmelsk kall. Israel var lovet helbredelse [5Mos 7:15].
I NT vil Gud gi oss tilstrekkelig helse til å tjene ham. Men mange er
mer interessert i helbredelse enn å bli fri fra synd. I NT er vi mer
interessert i bli fri fra synd. Det handler hver side i NT om.
Ef 2:6: "Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i
Kristus Jesus". Det har Gud gjort. Det er ikke noe jeg kjemper for å
nå. Babels tårn er begynnelsen på Babylon. Det er en babylonsk
kristendom: "Vi vil bygge, vi vil nå himmelen" [1Mos 11:4].
Hver eneste religion som forteller at du skal bygge for å nå himmelen,
er babylonsk. For da får du selv æren. Du finner det blant fariseerne.
De så ned på andre. De hadde fornektet seg selv, ofret seg selv.
Slik er det også med fariseerne i dag. De er stolte av sin hellighet.
Jeg har fornektet meg selv, ofret meg selv, jeg er hellig, ikke som de andre.
Men hvis det er Gud som har løftet meg opp, hva har da jeg av ære?
Hvis Gud skriver sine lover i mitt hjerte, kan jeg da ta ære for det?
Hvis Gud gjør mitt hjerte rent, kan jeg da ta ære for det? Har
jeg selv gjort hjertet rent, kan jeg ta ære for det.
Det var Gud som korsfestet meg med Kristus, jeg inntar den posisjonen i Kristus.
I den posisjonen kommer jeg til kap 4 i Efeserbrevet. Jeg vandrer i ydmykhet
og oppriktighet og har seier over synd. Da har jeg ikke en slik fantasiseier
som de som lever bare i kap 1-3 har. Nei, jeg får en seier som kone
og barn og mine kolleger og de andre i menigheten kan se hver dag. Ef 4-6
er handler om et virkelig liv.
Det er ingen grunn til å være redd Satan. For meg er Satan som
en liten maur, fordi Jesus har overvunnet ham på korset. Jeg kan stå
ham imot i Jesu navn. Satan er for sterk og dyktig for min egen kraft. Men
i den himmelske verden kan jeg se hva Jesus har gjort for meg.
Ef 1:20: "Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham
opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen".
Han er mitt hode. Det er vidunderlig. Å se min posisjon i kap. 1-3 har
gitt meg tro for å leve etter kap. 4: Bygge opp Kristi legeme, legge
bort all bitterhet og vrede. V. 31: "La all bitterhet og hissighet og
sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all
slags ondskap." Hvor mye sinne er det da igjen i ditt liv? Har du tro
for at det skal bli slutt på alt sinne? Hvis du begynner i kap. 4, vil
du ikke få seier på hundre år. Det er godt å bekjenne
sitt håp om at man en gang skal få seier. Men starter du i kap.
1, kan dette livet bli virkelig i deg: Du blir aldri sint, ikke i noen form.
Jeg lever ikke i følelser. Jeg følte ingenting da jeg ble født
på ny og fylt av Den Hellige Ånd. Men jeg trodde. I Åndens
kraft kan jeg avlegge all vrede, misunnelse, bitterhet - en virkelig seier.
Kap. 5 handler om familieliv. Er det mulig å ha det slik? Ja, start
i kap. 1.
Ef 1:4: "For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble
lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn."
Det er vidunderlig.
Jeg heter Zac Poonen. Når visste Gud mitt navn? I 1939 ble jeg født,
da ble noen mennesker kjent med mitt navn, og flere er blitt kjent med det
siden.
Men Gud visste mitt navn fra før verdens grunnvoll ble lagt, før
det vi leser i 1Mos 1:1. Det fantes ingen engler. Det var Faderen, Sønnen
og Den Hellige Ånd. Tror du ikke at jeg er en viktig person? Det er
du også, hvis du tror det.
Hvorfor kom 600.000 israelitter ikke inn i det lovede land? Gud ville ha dem
inn. Men de sa: Det er ikke mulig [Heb 3:19]. Men to hadde tro, Josva og Kaleb.
De fikk del i det de andre ikke fikk del i. Tenk at Gud sier til 600.000 kristne:
"Du er satt i himmelen med Kristus." De tror det ikke. Men to kristne
kan oppleve det. Vi skal være blant de få.
Det er en lov i Bibelen: Troens lov. Husk på dette. Som du tror, vil
det gå deg [Matt 8:13]. Det går ikke etter Guds ønske eller
ditt ønske. Gud vil at du skal leve i seier. Men det er ikke noen seier
i ditt liv. Det er fordi du ikke har tro. Dette er sannheter som flere av
oss ikke har hørt nok om.
Kol 3:1-2: "Er dere da oppreist med Kristus, så søk det
som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La
deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på
jorden." Følger du dette, kan det bevare deg fra så mange
problemer og mye synd. Først hva Gud har gjort, så hva vi skal
gjøre. Jeg kan ikke løfte meg selv opp til den himmelske verden.
Gud plasserte meg der.
Jeg vil si til dere unge: Se at din stilling er der i Kristus. Vet du hvordan
Satan frister deg? Han gjør jordiske ting store. Sett fra fly ser det
som er på jorden mindre ut jo høyere du kommer. Er du 10.000
m oppe, kan du ikke en gang se den flotte jenta. En stor bankkonto ser så
liten ut fra himmelen. Og sex, på jorden er det en stor ting. Du må
bli gift. Du må ha penger. Du må ha ære. Vi ser på
alle disse store tingene. Hvor sitter du da? Du sitter på jorden, det
er derfor du har problemene. La Gud reise deg opp, så vil du se det
som har evig verdi. Sex, penger og menneskers ære er ikke så viktig.
Jeg lever i en annen verden. Bare derfra kan du bygge Kristi legeme, uten
strid. Må Gud hjelpe oss.
Jeg vil ha balanse i livet mitt
Jeg vil prise Gud for det vi har hørt, også på dette ungdomsstevnet.
Jeg ønsker balanse i mine ord, balanse i min forståelse, og at
det kommer i riktig rekkefølge. Det er gått opp for meg hva Kristus
har gjort for meg.
Luk 21:33-35: "Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett
ikke forgå. 34 Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges
av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet
over dere som en snare. 35 For den skal komme over alle dem som bor over hele
jorden."
Det er lett å bli dradd med i materialismen, at vårt sinn blir
dradd bort til det vi ikke hører hjemme i.
V. 36: "Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet
verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående
for Menneskesønnen."
Den eneste løsningen er å vende vårt blikk oppover.
Vi må stå fast ved kilden. Vår kilde er Jesus Kristus. Det
er ikke noe annet sted vi kan forvente krefter fra.
Ordet "fasthet" lyder godt i mine ører. Hvor er det blitt
av dem som ikke var faste? De er ikke nevnt i Bibelen. Men de som stod fast,
er innskrevet i historien med ildskrift. Å, hvor det gjelder å
søke inn i Guds ord. La ordene gå dypt i ditt hjerte. Sørg
for å suge til deg det du kan.
Jeg vil være til Hans ære
Salme 86:11-13: "Lær meg, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din
sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn! 12 Jeg vil prise
deg, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, jeg vil ære ditt navn for evig.
13 For din miskunnhet er stor mot meg, og du har utfridd min sjel av det dype
dødsrike." Min trang er å være til hans ære
og ikke komme i veien for hans arbeid.
Synet på Jesus blir klarere
Jeg opplever ikke at det Poonen kommer med er noe nytt. Men en kan se det
bedre. Nye briller, ny styrke, pusset litt mer rene. Synet på Jesus
blir klarere.
1Kor 3:4-5: "Når en sier: Jeg holder meg til Paulus! - og en annen:
Jeg holder meg til Apollos! - er dere da ikke kjødelige? 5 Hva er da
Apollos? Eller hva er Paulus? Tjenere som førte dere til troen, og
det etter som Herren gav enhver."
Apg 10:24-26: "Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet
på dem. Han hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner.
25 Da nå Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i møte,
falt ned for føttene hans og tilbad ham. 26 Men Peter reiste ham opp
og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske."
Apg 20:36-37: "Da han hadde sagt dette, bøyde han kne og bad sammen
med dem alle. 37 Da brast de alle i gråt, og de falt Paulus om halsen
og kysset ham."
La oss lytte mer enn vi taler
Luk 18:35-43: "Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en
blind mann satt ved veien og tigget. 36 Da han hørte at mye folk gikk
forbi, spurte han hva dette var. 37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret
gikk forbi. 38 Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg
over meg! 39 De som gikk foran, truet ham at han skulle tie. Men han ropte
enda mye mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg! 40 Da stanset Jesus
og bød at de skulle føre den blinde til ham. Og da han var kommet
nær, spurte han ham: 41 Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han
sa: Herre, at jeg må få synet igjen! 42 Og Jesus sa til ham: Bli
seende! Din tro har frelst deg. 43 Og straks fikk han synet igjen. Han fulgte
ham og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, priste Gud."
Vi har to ører og en munn. La oss lytte mer enn vi taler.
Tenk om vi selv kunne komme fram til å se Jesus i hverdagens forhold.
Bønnen må være med takk
Fil 4:6: "Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner
komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk." På
den måten kan vi slippe å være bekymret for noe. Vi kan
kaste på ham det som tynger, og synden som henger så fast ved
oss. Bønnen må være med takk. Vi tror at vi skal få
det vi har bedt om. Vi takker Gud for at han er den som all ære tilhører
i all evighet.
V. 7: "Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres
hjerter og deres tanker i Kristus Jesus." Det er lett å tenke at
forstanden eller noe annet skal bevare oss. Men det dreier seg om Guds fred,
som overgår all forstand. For når vi har fått kjenne den
freden, er det alltid den vi lengter. Og er vi kommet ut av freden, lengter
vi tilbake til den. Da kaster vi alt på ham.
Det står om freden i Joh 14:27: "Fred etterlater jeg dere. Min
fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte
forferdes, frykt ikke!"
Gud må tale i vårt hjerte
Jeg vil takke for alt det gode jeg har fått høre på dette
stevnet. Men dette må grunnes på og gjøres noe med. Gud
må få tale inn i vårt hjerte så det virkelig når
inn.
Ef 1:17-19: "Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens
Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap
om seg, 18 og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå
hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans
arv er blant de hellige, 19 og hvor overveldende stor hans makt er for oss
som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft." Det er også
min bønn for alle dem som ikke har fått tak i det ennå.
Det er først da vi virkelig kan si til Satan: Ingenting betyr noe for
oss lenger.
Å være i Guds hånd
Når jeg ser på meg selv, blir jeg motløs og fortvilet.
Og ute i verden blir jeg forvirret. Men når jeg ser på Jesus,
får jeg glede og fred i livet.
I 2 Kong 6 leser vi at disiplene til profeten Elisa ville bygge et hus. En
øks falt i vannet. V. 5-7: "Men da en av dem holdt på med
å felle sitt tre, falt øksen i vannet. Da ropte han: Å,
min herre! Den var tilmed lånt! 6 Da sa Guds mann: Hvor mistet du den?
Han viste ham stedet. Da hogg Elisa av et stykke tre og kastet det dit ned
og fikk øksen til å flyte opp. 7 Og han sa: Ta den opp! Så
rakte mannen ut hånden og tok den."
Slik opplever jeg at Gud skapte oss for at vi skulle være i hans hånd
som et redskap for ham, en kanal for hans herlighet. Men på grunn av
synden er vi blitt skilt fra hans hånd. Synden virker død og
trekker menneskene nedover. Det som skjedde med øksen, er et bilde
på det som skjedde på Golgata, på korsets tre. Det var slik
en kraft i det at tyngdekraften og alt det naturlige ble overvunnet. Mennesker
blir oppreist og satt på en klippe for å kunne vandre i Herren.
Disse møtene har skapt i meg at jeg igjen kan være i hans hånd.
At jeg alltid kan ha deg for mine øyne og vandre i Ånden. Takk.
Til
forside for sommerstevne 2002
Tilbake til ![]()
| Sommerstevne Hamar, lørdag 20.7 til fredag 26.7 2002. Mer om møteform. |
|
UNDERVISNING FRA ORDETS LYS
|
| Gled deg i Herren Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen? Kristi legeme Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv. Lydigheten mot Kristus Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!" Synd til døden Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet. Mesteren og hans fotspor Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor. Fullkommen gjerning Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet. Gjerninger som gleder Gud Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette. Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus". Sjelen Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden. Holde budet rent og ulastelig Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det. En god samvittighetspakt med Gud Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder. Bli fylt av Ånden! Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. Litt om frykts ånd og gudsfrykt Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre. |
|
FLERE ARTIKLER
|
|
ARTIKLER FRA BASUNEN
|