ORDETS LYS: Ref.: Poonen på besøk i Stavanger, juli 2002

Møtereferat

Publisert: 30. juli 2002

Før den indiske forkynneren Zac Poonen besøkte sommerstevnet på Hamar i juli 2002, var han på besøk i Stavanger. Der talte han på to møter, som begge er referert.

Møte 1: Bruk tiden!

Møte 2: Det skjulte liv gir rikdom!

Bruk tiden!
Møte onsdag 17.07.02 kl. 15.00.
Fra dette møtet er gjengitt en tale av Zac Poonen og fire andre innlegg.

Zac Poonen: La oss lese i Luk 19. I vers 11-27 ser vi en lignelse som vi nok kjenner. Vi kommer tilbake til den.

I Matt 25:14-30 står det en lignelse som ligner på denne. Der var det ikke ti tjenere som hos Lukas, men tre. Men i lignelsen hos Matteus gav han ulikt beløp til hver tjener. Hos Lukas fikk hver av tjenerne det samme.

Disse to lignelsene handler om to forskjellige ting. I Matteus snakker Jesus om de nådegavene Gud har gitt oss, naturlige nådegaver og Åndens nådegaver. Med hensyn til disse nådegavene er vi ulike. Noen har fått store naturlige gaver, andre nesten ingenting: Penger, helse, tid og mye annet. Ingen av oss har det samme. Noen har mye penger, noen mindre. Noen har store evner, andre mindre. Gud venter mer av den som han har gitt fem enn den han har gitt én. Og den som hadde fem og fikk fem til, fikk samme lønn som den som hadde to og fikk to til.

Matt 25:20-23: "Da kom han fram som hadde fått de fem talenter. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du gav meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til! 21 Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! 22 Så kom han fram som hadde fått de to talenter, og sa: Herre, du gav meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til! 23 Og hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!"

Du ser kanskje en med nådegaver som gir større muligheter enn deg til å tjene Gud på bestemte måter. For eksempel har en enslig person mer tid enn en mor med mange barn. Det er ikke behov for å ønske at vi hadde de nådegavene og talentene som andre har. Det er Gud som bestemmer hvem som skal ha nådegavene. Hvis Gud har bestemt at vi bare skal ha en talent, skal vi være takknemlig for den, og da krever han bare en talent til. V. 21 og 23: Det gjelder å være trofast. Jeg må være trofast med en, to eller fem etter som Gud har gitt meg.

Hvis du ønsker deg det andre har, vil du ikke få gjort det Gud har bestemt for deg at du skal gjøre med dine gaver. For eksempel: Jo mer penger vi har, jo mer må vi gjøre Gud regnskap for på dommens dag.

Når vi forstår denne lignelse, har vi ikke mer plass for misunnelse mot dem som har mer enn oss. Det skal skape takknemlighet. Og det er heller ikke rom for stolthet. Har jeg mer enn en annen, kan jeg forstå at det er Gud som har gitt ham en og meg fem. Når du forstår denne lignelsen, forsvinner misunnelse og stolthet.

Men i Luk 19 er det annerledes. Her får hver av dem ett pund hver. Altså: Ser vi det på en annen måte, har alle fått det samme. På hvilket område har vi fått det samme? Det gjelder tiden, 24 timer i døgnet. Men det vi gjør i den tiden, er forskjellig. Noen mennesker kaster bort mye av sin tid. Noen er trofaste i hvordan de bruker tiden. Men alle får den samme tiden tildelt, innenfor et år for eksempel. En som hadde fått ett pund, hadde fått ti til (vers 16). En annen hadde vært mindre trofast, og hadde fått bare fem pund ut av det (vers 19). Da fikk han mindre lønn. - Det står ikke noe om de andre åtte, bortsett fra om den ene som ikke fikk noe ut av det.

Ikke alle bruker tiden på samme måte. Det er stort, særlig som ung, å forstå å bruke tiden til det gode, å forstå tidens verdi. Mange som kommer til livets slutt, angrer på tiden de har kastet bort. Det er godt å tenke grundig gjennom denne lignelse. Ikke alle troende vil få den samme lønn. Noen vil få mye, noen mindre, noen enda mindre.

Jesus forteller her om en som kastet bort hele livet. Det er også mulig. Man kan si: Jeg har fått syndenes forlatelse, og så slår man seg til ro med det og gjør ingenting.

I kristenhetens historie er det mange framstående eksempler på hva Gud kunne gjøre med en mann. De gav seg selv fullstendig til Guds vilje med livet sitt, de var grepet og levde helt for Gud fra ungdommen av. Det er lett å komme inn i et mønster der man går på møter, hører på taler og synger sanger - uten at Gud får gjort mye med vårt liv.

Legg merke igjen: Hver av tjenerne fikk ett pund. Alle i Kristi legeme har fått en tilmålt tid der det er Guds vilje at det skal skje noe i vårt liv. Det er stort å forstå som ungdom at Gud har en plan med livet, og ikke kaste bort noe tid. Utnytt hver dag, hvert år, til å fullføre Guds plan med livet ditt.

Det er mye Gud vil gjøre i vårt liv som ikke kan gjøres på en dag.

Jesus vokste opp som et lite barn. Han ble gjort lik sine brødre i alle ting. Han var akkurat som de andre barna som ble født i Israel. Han vokste opp i Nasaret slik som de andre. Men som 12-åring kjente han Skriften bedre enn alle de skriftlærde i Israel. Han kom ikke fra himmelen med den kunnskapen i hodet som en baby. Hva vet et nyfødt barn om Bibelen? Ingenting. Det visste ikke Jesus heller. Han vokste i visdom, sier Bibelen. Han hørte på Faderen.

De hadde nok ikke Bibelen hjemme den gangen. En slik Bibel vi har, har bare vært tilgjengelig i 4-500 år. Man måtte følge ekstra godt med i synagogen for å høre Guds ord. Jesus må ha vært utrolig oppmerksom i synagogen. Men det var mulig for ham å kjenne Bibelen som tolvåring, da er det mulig for andre også.

Mange sier at de vi bli som Jesus, men de tar det ikke alvorlig med å studere Guds ord. Å bli lik Jesus, blir noe åndelig svevende. Det første vi leser om Jesus i Guds ord, er at han kjente Skriften som tolvåring. Hvis jeg ikke har en lengsel etter å kjenne Guds ord og lære det raskt, har jeg ikke noe egentlig ønske om å være lik Jesus.

Jesus hadde den samme tiden til rådighet som andre gutter i Nasaret. Det var ett pund til hver. Men Jesus brukte denne tiden til å få skikkelig kjennskap til Guds ord. De andre kastet tiden bort.

Jeg tror ikke at Jesus leste i Bibelen hele tiden. Han lekte nok også. Men innimellom alt det andre han gjorde som en liten gutt, var han dypt opptatt av å lære Guds ord å kjenne.

Årene har lært meg at jo bedre vi kjenner Skriften, jo bedre kan vi forstå Guds tanker og veier. Jes 55:8-9: "For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9 For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker."

Det betyr at min naturlige måte å tenke på er så forskjellig fra Guds tenkemåte som himmelen er høyere enn jorden. Vi har alle problemer her på jorden. Når jeg står overfor et problem, kan jeg tenke ut måter å løse problemet på. Men Guds måte kan være helt annerledes. Hvis jeg ikke kjenner Guds ord, kjenner jeg ikke Guds tanker. Jeg kan være en god mann, men jeg gjør det ikke på Guds måte.

Jeg kan leve livet slik, dag etter dag. Jeg kan være tilfreds med ikke å skade noen og ha levd et godt liv. Men kanskje det bare blir to pund ut av det ene pundet i stedet for ti. Det er godt. Men tenk om Gud sier til deg: Du kunne ha klart ti pund med ditt liv, hvis du hadde tatt litt mer alvorlig med å leve for Gud, å lese Guds ord, forstå mine veier, oppgi unødvendige ting i livet ditt. Hvordan vil du føle det? Du går ikke fortapt. Men du vil angre det.

Tiden er utrolig viktig! Det er den ene tingen Gud ikke kan gi oss tilbake når vi mister den. Hvis vi taper 10.000 kroner i en forretning, kan Gud gi det tilbake siden. Men hvis jeg har kastet bort et år av mitt liv, kan jeg aldri få det året tilbake. Tenk på år 2001. Har du kastet det året bort, kan ikke en gang Gud gi det året tilbake.

Blir jeg syk, kan Gud gi helsen tilbake. Penger kan jeg få igjen. Job mistet ti barn, men fikk ti nye barn [Job 42:13]. Men når tiden er gått, er den borte. Nå er til og med halvdelen av 2002 borte. Men vi har, kanskje, resten av 2002 igjen. Gud har kalt oss til å være trofaste.

Mange av oss er trofaste i å unngå synd. Vi gjør ikke ondt mot noen. Vi holder oss borte fra urene og syndige ting. Men mange som er trofaste i det, er lite trofaste i bruk av tiden. Det er ikke bare i å bruke Guds ord.

Ef 5:15: "Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise". Hvordan kan jeg vandre som en vis og ikke en uvis mann i denne verden? Vers 16: "så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde." Dagene er onde. Verdensånden prøver å gjøre meg lat og sløv. Jeg må kjempe mot den ånden. Jeg vil utnytte tiden best mulig. Jeg må ikke tillate at tiden blir kastet bort.

V. 17: "Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje!" Gud har noe bestemt som skal fullføres i meg før jeg forlater denne verden. Denne sannheten må gripe oss helt fra vi blir omvendt. Det er herlig hvis du blir grepet av dette veldig ung.

Jeg ble grepet av dette som 21-åring da jeg ble døpt. Jeg visste ikke da hva Gud ville gjøre med mitt liv. Jeg kjente ikke Guds ord. Men en sannhet grep mitt hjerte da jeg var 21 år: Gud hadde en plan for mitt liv. Jeg sa: "Herre, jeg vil fullføre den planen, samme hva det koster." Det første Gud gjorde de neste seks årene, var at han begynte å lære meg sitt ord. Nå forstår jeg at det var på den måten jeg lærte hans veier. Bli grepet av at Gud vil fullføre en plan i ditt liv.

Salme 90:12: "Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!" Vi skal ikke telle år, men telle dager. Hver dag har Gud noe for meg. Han har noe han skal gjøre i meg og gjennom meg. Hver dag vil han gjøre meg litt mer lik Jesus, litt mer til velsignelse for andre. Vi må lære å be denne bønnen: "Lær meg å telle mine dager, slik at når jeg kommer til livets slutt, kan jeg komme fram for deg med et hjerte som har lært visdom." Det er en god bønn å be.

Hvilket budskap kommer til oss i Bibelens første kapitel? 1Mos 1:2: "Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene." Det er et bilde på vårt liv som uomvendte, i Adam. Men i slutten av kapitlet, har Gud gjort et arbeid på denne jorden. Alt er forandret. Akkurat dette vil Gud gjøre i mitt liv også, slik som i vers 31: "Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble aften og det ble morgen, sjette dagen." Det er budskapet i Bibelens første kapittel.
Hvordan skjedde det? Hver dag sa Gud noe, og det skjedde. Første, andre, tredje dag osv. Hvis det hadde vært en dag da ingenting skjedde, ville vi ikke ha kommet til vers 31. Slik er Guds vilje også for vårt liv: Hver dag skal noe skapes i oss.

2Kor 4:16: "Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag." Legene sier at hver dag forfaller kroppen. Vi blir svakere og går mot graven. Men vårt indre menneske skal bli fornyet dag for dag. Det går ikke automatisk. At det ytre går til grunne, skjer automatisk. Men for at det indre skal bli fornyet, må jeg gjøre noe. Derfor sier Jesus at jeg må ta opp mitt kors hver dag [Luk 9:23]. Når jeg begynner dagen, må jeg tenke: Det er en ny dag hvor jeg må dø med Jesus. Jeg døde i går . Jeg vet ikke hvilke muligheter Gud gir, men jeg må dø. Og velger jeg den veien, har Gud kunnet gjøre noe i meg den dagen. Det er herlig å få se denne veien når vi er unge, å ikke miste en eneste dag på denne dødens vei. På samme måte som de seks dagene i første Mosebok. Det indre mennesket skal fornyes hver dag.

Ordspr 8:34: "Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper."

Gud vil tale også til meg hver dag, slik han gjorde under skapelsen. Derfor sier Gud at vi er salige når vi venter på hans ord. Gjør jeg dette, kan jeg få ti pund ut av det ene. Gjør jeg det ikke, kan jeg leve et godt, men et lite nyttig liv. Det er mange gode troende mennesker i verden som ikke er nyttige for Gud. De skader ingen, de kommer på alle møter, de ber og synger og hører på og går hjem. På slutten av livet er det nesten som de ikke har levd. Gud har ikke fått gjort det han ville gjøre. De var fornøyd med ikke å skade noen. Gud ville at de skulle gjort noe, blitt mye mer lik Jesus ved å ta opp sitt kors hver dag.

Ingen blir fylt med Ånden automatisk. Jesus sier: "…hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham." (Luk 11:13) De som lengter etter at deres liv skal bety noe for Gud, ber om Den Hellige Ånd. De som lengter etter at Åndens ild må brenne mer og mer i dem. Må Gud hjelpe oss til å søke ham på denne måten.

Etter Zac Poonens tale er gjengitt 4 innlegg til.

Gå der du hører en forkynnelse som gjør deg fattig i ånden!
Dette skapte en veldig bedrøvelse, men også glede, i mitt liv. Vi leser i Åp 2:10: "Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal bli satt på prøve, og dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone."

Vi har en tid igjen, vi vet ikke hvor lenge. Men det er en tid vi har fått. Vi hørte om dem som gikk på møter og sang og gikk hjem igjen og var nærmest upåvirket. Jeg vil lese noe som beviser at det ikke er så lettvint.

V. 2-4: "Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. 3 Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett. 4 Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet."

Arbeidet i menigheten var blitt det viktige. Det var prisverdig det han gjorde. Men han hadde forlatt den første kjærligheten. I alle de syv menighetene, sier Jesus først: "Jeg vet om dine gjerninger." Det gjaldt ikke de ytre gjerningene, men det indre i gjerningene: Kjærligheten i gjerningen de gjorde. Jesus sier: Omvend deg, og gjør de første gjerninger [Åp 2:5], det som Den Hellige Ånd virket i livet fra begynnelsen. Hvis han ikke omvendte seg, ville lysestaken bli flyttet fra dens sted.

Vi ser "de sytti" som Jesus sendte ut for å virke. Da de kom tilbake, spurte Jesus hva de hadde opplevd. Jo, åndene hadde vært dem lydige. Jesus sa: Gled dere ikke over det. [Luk 10:20] Det sentrale er hva slags hjerte en har, og hva en kan gi av sitt indre til åndelig hjelp. Jeg kjenner en fattigdom i mitt hjerte. Gud hjelpe meg at jeg kan bevare det. "Bruk tiden," kan vi si til hverandre. Gå der hvor du hører en forkynnelse som gjør deg fattig i ånden.

Guds ord virker ved Ånden
Det er interessant å høre Guds ord. Utenfor huset vårt har vi noen linerler som har bygd reir. De har lagt egg, ligget og ruget. Det er kommet fem unger. Foreldrene flyr og mater. De må gjøre et arbeid. Vi synger: Arbeid før natten kommer.

Vi skal bli arbeidere som kan gi noe fra Gud til andre. Da kjenner vi at vi er fattige. Da trenger vi Guds ord. Og da kommer vi inn i et velsignet arbeid.
"Men Jesus svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn." (Matt 4:4) Vi hørte at Jesus kjente Skriften som tolvåring så godt at de skriftlærde var forundret. Vi trenger hvert år vi lever for å bli istandsatt, for å få det innholdet og den fylden vi skal leve i. Så kan man si: Må jeg lese i Bibelen en, to, tre timer per dag? Det er ingen fasit for det. Men det er godt å begynne tidlig, å få lyst til å bli en arbeider. Ordet skaper noe i oss. Han talte, og det skjedde [Salme 33:9]. Får han ikke tale til oss, skjer det ikke heller. Han sier for eksempel: Vær alltid glade [1Tess 5:16]. Ved Guds ord kan vi bli det.

Det står om all tålmodighet og langmodighet [Kol 1:11]. Det er ikke mange som har det budskapet. Men Bibelen har det. Så får vi Guds Ånd som virker tålmodighet. Så trenger vi mer av Guds ord.

Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje! [Ef 5:17].
Rom 5:8: "Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere." Vi var øde og tomme, uten liv og livsgrunnlag. Tenk å tro at han gjorde det for oss!

V. 9-10: "Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. 10 For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt." Gud har begynt en god gjerning i oss. Det er kolossalt med den begynnelsen. Han begynte med jorden, første dag, og fortsatte til det var ferdig. Han holder på med oss dag for dag. Vi trenger hvert Guds ord. Vi trenger å vandre i det som Ånden driver oss til. Vi trenger lyst til det gode og frykt for det onde.

Jeg vil takke for livet og all oppbyggelse vi kan dele.

La oss vende om til Herren!
Det er klare ord vi har hørt. Hos 6:1-3: "Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har revet i stykker, men han vil også lege oss. Han slo, men han vil også forbinde oss. 2 Han vil gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dag vil han oppreise oss, og vi skal leve for hans åsyn. 3 Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et senregn som væter jorden."

Se nå er frelsens dag!
Jeg ble minnet om David da vi hørte om å bruke tiden. Gud så at David hadde et hjerte for ham. David var i tjeneste for sin far da Samuel kom, de andre var hjemme og slappet kanskje av.

David hadde en lang periode før han fikk kongemakt. Han hadde mange som forfulgte ham. Han kunne skrive:
Salme 31:16: "I din hånd er mine tider. Redd meg fra mine fienders hånd og fra mine forfølgere!" Mens han satt i hulene, var hans ånd ikke opptatt av prøvene, men av hva Gud ville si. Derfor har vi disse herlige salmene.

2Kor 6:2: "For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!"

Frelsens dag er nå. Som ung ser vi kanskje fram til bestemte dager: 18 år gammel får man sertifikat. Da kan man tjene Gud. Når man blir gift, blir alt så mye bedre. Men Paulus skriver: Se, nå er den velbehagelige tid, nå er frelsens dag [2Kor 6:2].

2Kor 4:10: "Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme." Denne Jesu død for synden, og hans liv for det edle og gode, må jeg ha fokus på hver dag.

Tilbake til

Tilbake til toppen

UNDERVISNING FRA ORDETS LYS

Gled deg i Herren
Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen?

Kristi legeme
Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv.

Lydigheten mot Kristus
Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!"

Synd til døden
Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet.

Mesteren og hans fotspor
Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor.

Fullkommen gjerning
Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet.

Gjerninger som gleder Gud
Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette.

Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning
Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus".

Sjelen
Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden.

Holde budet rent og ulastelig
Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det.

En god samvittighetspakt med Gud
Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder.

Bli fylt av Ånden!
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.

Litt om frykts ånd og gudsfrykt
Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre.

FLERE ARTIKLER

Avhengighet av olje

Andres vannhellighet

Bedrøve Den Hellige Ånd

Demokrati i Kristi legeme

Disse tegn skal følge

Enfoldig troskap

En god samvittighets pakt med Gud

Etterfølger

Forvandlet til Hans Sønns bilde

Frelsens grunnvoll

Godhet og velvilje