Velkomsthilsen
Hjertelig velkommen til stevnet. Det er oppbyggelig å se de kjære vennene. Den enkelte har lengsel og trang etter å bli frelst. La oss be om å få et stevne hvor vi kjenner at våre behov etter frelse og mer av Gud blir tilfredsstilt. Vi har alle store behov, enten vi er klar over det eller ei. La oss ikke være redd for å be om forbønn. La oss ikke gå herfra og tenke at vi skulle vært mer frimodig og fått hjelp hos en eller annen. Ikke gå alene med dine problemer.
Det er når vi har problemer at vi trenger hverandre. Det er da vi trenger noen å dele gleder og sorger med.

La oss be om at Ånden senker seg ned i våre hjerter og sinn.
Guds rike er verd å kjempe for. Det er verd å innta. La oss be om et gjennombrudd i våre hjerter, på møter og bønnemøter.
Etter bønnen er ordet fritt. Ikke gi slipp på din frimodighet.

Elsk Herren din Gud og ha et hørsomt øre
Det er godt vi kan komme sammen og bli oppbygget og styrket. Det er veldig nødvendig. Tiden blir vanskeligere og vanskeligere, det kan vi trygt si. Mørket senker seg og vil gjerne senke seg inn i våre hjerter om det fikk lov. Vi vet ikke hva framtiden vil bringe. Vi vet ikke hvilke vansker vi står overfor. Men noe blir det nok.

Jeg har et budskap. Det består av to meget enkle, vesentlige og avgjørende ting, ikke noe dypsindige tankebygninger. Så enkelt som det står: Ikke en dåre skal fare vill [Jes 35:8]. Dåre betyr "fåkunnig", en som vet og kan lite.
Den ene tingen er det største og det første bud. Matt 22:36-40: "Mester! Hvilket bud er det største i loven? 37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første bud. 39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. 40 På disse to bud hviler hele loven og profetene."
Kjærligheten er lovens oppfyllelse [Rom 13:10]. Loven og profetene hviler på disse to bud, sa Jesus [Matt 22:40]. Du vet selv hvordan hjertet har det overfor det budet.

Det neste punktet er "et hørsomt øre", et lyttende øre. Det er veldig viktig. Hørsomhet er bedre enn offer [1Sam 15:22].
Kan vi som kristne klare oss gjennom livet på en god måte uten disse to ting? Nei, det går ikke.

Er dette dypsindig og vanskelig å forstå? Nei, det er Guds klare ord. Elsker dere meg, sier Jesus, da holder dere mine bud [Joh 14:15]. Lytter vi? Er vi så ydmyke at vi kjenner at vi må lytte? De gamle israelittiske fedrene tok sine barn i fanget og hvisket: Hør, Israel [5Mos 6:4]. Er vi innstilt på å høre eller kan vi alt på forhånd? Klarer vi oss utmerket uten Åndens veiledning til hele sannheten? Det blir mange tankebygninger om vi skal klare oss selv.
Verden er så vanskelig, menneskene er vanskelige. Men Ånden vet å lede en lyttende bror og søster til løsningene.

Det står om å arbeide på sin frelse med frykt og beven. Og neste vers hører også med der, hvor det står at Gud er den som virker i oss både og ville og å gjøre det gode [Fil 2:12-13].

Hvordan skal vi kunne arbeide på vår frelse om ikke Gud arbeider i oss ved sin Ånd? Det er der arbeidet ligger: Lyde Åndens virkninger. Kjærligheten til Gud gjør oss lydige, og hørsomheten gir oss de råd og den veiledningen vi skal arbeide etter. Å, hvor viktig begge disse tingene er.

Les historien om Josef. For en mann! Kjærligheten i han hadde til Gud, sa: Hvordan skulle jeg kunne gjøre denne store ondskap og synde mot Gud? [1Mos 39:9] Han var i en vanskelig situasjon. Men kjærligheten til Gud gjorde at han ikke falt i fristelse.

Josef lyttet til Guds tale i sitt indre. Han kunne tyde drømmer som ingen vismann kunne tyde. Gud var med Josef, derfor fikk fangevokteren godhet for ham og han vant tillit [1Mos 39:21]. Gud var med Josef pga. hans kjærlighet til Gud.

Jesus sa: Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv, men det jeg hører fra min far, det gjør jeg [Joh 5:30].

Må Gud hjelpe oss. Kjærligheten til Gud gjør oss lydige overfor hans bud. Hørsomheten, det lyttende øret, det ydmyke sinnet som søker råd og veiledning, skaper lykkelige mennesker. Må Gud velsigne hver eneste en her at vi har det som Josef og som Jesus: Vi hører, og så gjør vi.

Gud velsigne hjertene slik at storhet, stolthet og hovmot må jages bort fra hjertegrunnen, og ydmyke tanker få veilede oss. For et rikt liv! For en nåde over mennesker som har det slik! En veldig nåde.

Arve jorden
Vi hørte et konsentrert ord som vi kan gjemme i våre hjerter. Når vi har et helt hjerte for Jesus, går det helt greit det vi hørte nå. Det er godt å komme sammen og høre slike enkle, grunnleggende, alvorlige sannheter.
Matt 5:5: "Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden."

Jesus sier i Matt 11: 28-29: "Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler."
Vi hørte om å være ydmyk av hjertet. Det lærer Jesus oss, står det her.
Der ligger det for oss alle: Virkelig bli ydmyk av hjertet. Jesus er vårt forbilde, han skal lære oss å bli ydmyk av hjertet. Ekte ydmykhet, ikke noe påtatt, ikke noe for å sees og få ære. Ydmykheten er i det skjulte. Jesus kan lære oss det. Vi må på kne og be ham inderlig om nåde, at han lærer oss sann ydmykhet.
Det står også om saktmodighet. Salige er de saktmodige. De skal arve jorden [Matt 5:5]. For et løfte! Vi skal arve jorden sammen med Jesus og alle hellige når vi har det slik. Det er stort det vi har hørt i dag når vi går inn i det og har det slik og ber alvorlig til Gud i bønnerommet vårt. Må det vi har hørt legge seg tungt på våre hjerter. Da blir det fred i menigheten, i hjemmet, i ditt hjerte. Det blir fred rundt deg. Denne velsignede freden smitter.

En herlig menighet
Salme 51:19: "Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte."

Gud forakter altså egentlig den som ikke har et slikt hjerte. I Jakobs brev står det at Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde [Jak 4:6].
Vi skal kjenne Gud og elske ham, og elske vår neste som oss selv. Tenk hvor mange døve ører Gud taler til. Han kaller på menneskene fra solens oppgang til dens nedgang [Sal 50:1]. Er vi sønderknust og sønderbrutt?

Jeg var nylig på et kristent stevne i en sammenheng jeg aldri har vært i før. Det var en god opplevelse. Uttrykket "en herlig menighet" kom for meg. [Noen oversettelser bruker det i Ef 5:27.] Er vi en herlig menighet? Den er ikke mer herlig enn det jeg er. Skal det bli en herlig menighet, må vi bli herlige. Det står om helliggjørelse. Men det står også om herliggjørelse [Rom 8:30].

Er vi herlige om morgenen, eller er vi morgengretne? Og om kvelden? Når noe skjærer seg og blir vanskelig, er vi da herlige?

Ef 5:25-27: "Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, 26 for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, 27 slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig."

Det ble levende for meg at dette må skje i meg, slik at mine omgivelser kjenner det herlig å være sammen med meg. La oss prøve oss selv. Da blir vi sønderbrutt og sønderknust. Så blir det en herlighet som Jesus kan stille fram en dag. Da blir det en herlig menighet.

Det var mye ugreier i Israels barns menighet. Det var mye ugreier. Jo verre de var, jo mer bad Moses for dem [f. eks. 5Mos 9:24-29]. Tenk om vi kan ha det slik i forholdet til hverandre.

Må det være vår bønn at Herren kan ha velbehag i oss. Da kan vi innta landet [4Mos 14:8].

La oss elske Gud av alt vårt hjerte og all vår forstand, som det står i 1988-oversettelsen [Matt 22:37].

Be til enhver tid
Ef 6:18: "Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige". "Til enhver tid" er for eksempel når jeg ikke får sove om natten. Da ber jeg for mange at det skal gå dem vel.

En kilde full av Kristi herlighet
Jeg leste i Joh 14:1-4: "La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. 3 Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere veien."

Etter at jeg omvendte meg for et års tid siden, har jeg lurt på hva veien egentlig er. Jeg er mange ganger blind for den. Jesus sier senere: "Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg." (Joh 14:6)

Gjennom det fikk jeg et bilde av en vei som kan føre oss ut av alt Satan har satt oss i. Og ved veien er det en kilde som er åpen hele tiden [Joh 4:14]. Den er full av Kristi herlighet, for at Jesus kan opphøyes ved oss, at han åpenbares så også andre kommer til tro på ham. Dette er et liv for meg også.
Budene blir da ikke lenger loviske bud for meg. De blir livet for meg fordi Jesu liv er åpenbart i meg. Da kan vi nå ut til andre. Det er veldig bra!
Joh 14:7: "Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham."
Gud har åpenbart seg i Jesus Kristus.

Følge en person, og ikke bud
Zac Poonen: I mange år trodde jeg at gudsfryktens hemmelighet var læren om Kristus åpenbart i kjød [1Tim 3:16]. Jeg tenkte at hvis jeg kunne overbevise folk om at Jesus kom i kjød, ville de seire over synden, elske Gud av hele sitt hjerte og elske hverandre slik Jesus elsket oss. Men det var ikke sant i eget mitt liv. Og det var ikke sant i andres liv heller. Mange var fariseere, og jeg den største av alle. Men jeg trodde på læren at Kristus er kommet i kjød.

Jeg forstod at det var noe jeg ikke hadde fått tak i. Det er stor forskjell mellom å kunne forklare elektrisiteten og på å ha strøm i huset.

Så leste jeg 1Tim 3:16 nøyere. Da så jeg at gudsfryktens hemmelighet ikke ligger i læren, men i Jesus selv. Det løste mitt problem. Da så jeg dette overalt i Bibelen. Jeg skulle løpe i kampen og ikke se på læren, men se på Jesus.
Hvis jeg sier at jeg elsker Gud og ikke elsker min bror, er jeg en løgner [1Joh 4:20]. Jeg visste det. Problemet er å leve slik. Løsningen ligger ikke i en lære. Men hvis et menneske har sett gudsfryktens hemmelighet, vil han være den letteste personen å omgås med. Du vil smake i hans ånd en ydmykhet, godhet, medfølelse, en som er nådig overfor feil du har gjort i livet.

Jesus var hard mot dem som trodde de var helligere enn andre. Men da jeg innså at jeg selv var fariseer, forstod jeg at han ser på meg som han så på fariseerne. Jeg så på Jesu liv som mitt eksempel. Det var mange år etter at jeg forstod læren. Da jeg så på Jesus, lærte jeg å elske. Da jeg så på Jesus, så jeg at han var mitt eksempel i å elske Gud av hele hjertet, og å elske andre. Jeg trengte ikke å følge noen bud, men en person.

Det er vanskelig å lære å svømme ved å lese i en bok. Det er mye lettere hvis noen hopper i vannet med deg og svømmer sammen med deg. Det er mye bedre om folk kan vise oss tingene.

I Joh 14:31 sier Jesus, like før han skulle til korset: "Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen og gjør slik som Faderen har befalt meg - stå opp, la oss gå herfra!"

Hvis du elsker Gud, må du dø på et kors. Hvis du elsker andre, gir du ditt liv for dem. Joh 15:13: "Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner."

Begge steder er det et kors. Jeg kan ikke elske uten å bli såret av andre. Hvis du elsker, vil du bli såret. Som foreldre vet vi det. Vi elsker våre barn så inderlig. Derfor blir vi såret av måten de lever på. Hvis du ikke elsket ditt barn, ble du ikke såret.

Jesus visste at hvis han elsket oss, ville han bli såret. Likevel elsket han. Hvis vi elsker en bror eller søster, vil vi bli såret. Hva skal vi gjøre da? Skal vi slutte å elske? Det står om Jesus at han elsket helt til enden [Joh 13:1]. Men han sa at kjærligheten ville bli kald hos de fleste [Matt 24:12].

Ingen andre enn den som holder ut til enden, blir frelst [Matt 24:13]. Prøven er å bli bevart i kjærligheten til enden, også når den blir kald hos de fleste andre. Derfor trenger vi Den Hellige Ånd. Det er umulig å leve det kristne livet uten å være fylt med Den Hellige Ånd. Jeg tenker på at Guds kjærlighet blir utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd [Rom 5:5]. Da kan vi holde ut i kjærlighet til enden, selv om menneskene sårer oss.

I brødsbrytelsen lærer Gud oss å bli sønderbrutt, slik brødet blir. En mann og kvinne som elsker, er sønderbrutt. Det er lett å ha samfunn med dem. Det har ingenting å si om du er dyktig eller lite begavet.

Når jeg bryter av brødet og spiser det, vitner jeg om at jeg vil bli brutt, slik Jesus ble.

I Apg 2 leser vi at de brøt brødet hver dag. Jeg vil bli brutt hver dag, slik Frelseren ble. Jeg vil gå korset vei. Jeg vil bli sønderbrutt. Jesus ble sønderbrutt for vår synd.

Jeg priser Gud at mine øyne ble åpnet. Jeg priser Gud at jeg kan slippe dø med bare ut ha forstått en lære. Jeg har fått se Jesus i mitt hjerte, den veien han gikk, sønderknusningens vei.

Mange forstår læren og kan forklare den godt. Men det er noe hardt ved dem. Det er som hardt brød som det er vanskelig å bryte. Må Gud hjelpe oss.

Tilbake til

Tilbake til toppen