I den nye pakt kan vi ha samfunn
Zac Poonen: I de siste årene har det vært min store glede å se mer og mer av herligheten i den nye pakt. I mange år etter at jeg var født på ny, visste jeg ikke forskjellen mellom den gamle pakt og den nye pakt. Jeg tror det gjelder mange troende. Og fordi de ikke kjenner den nye pakt, lever så mange under den gamle pakt uten å vite det.

Hver troende som lever i nederlag for synden, lever i den gamle pakt. Synden kan ikke herske over noen som er under nåden [Rom 6:14].

I mange år lå jeg under for sinne. Jeg kunne ikke overvinne det hjemme og andre steder. Jeg kunne ikke tro at evangeliet bare var tilgivelse for synd. Men jeg takker Gud at han viste meg betydningen av nåden, også i mitt hjerte. Det står i Hebreerne 13 at hjertet blir styrket ved nåden. Det er stor forskjell mellom å forstå nåden og at hjertet blir styrket ved den.

Heb 13:9b: "…. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det."
Hvordan vet jeg at mitt hjerte er styrket av nåden? Da kan jeg overvinne sinne, fullstendig og varig, 365 dager i året. Jeg kan overvinne begjæret i øynene, bitterhet og misunnelse. Og troende kan ha samfunn med hverandre. Å tro at jeg er hellig og ikke kunne ha samfunn med andre, er et bedrag.

Det var hellige den gamle pakt som ikke kunne ha samfunn med andre. Noen profeter levde samtidig: Jeremia, Habakkuk og Sefanja, og profetinnen Hulda. Alle var meget gudfryktige. Hvorfor kunne de ikke samarbeide? Hvorfor førte ikke Gud dem sammen? Jeg tror de ville ha kranglet. De var under den gamle pakt. I den gamle pakt kan ikke gudfryktige mennesker samarbeide. De kan ha individuell hellighet, men ikke samfunn. Så Gud holdt dem forskjellige steder. Det var godt. Hvis ikke, hadde det vært et dårlig omdømme.

Men Jesus kom med noe som var større enn det Moses hadde. Nåden kunne gjøre noe loven ikke kunne. Loven kunne gjøre mennesker hellig. Moses var den mest saktmodige mann i verden. Men hva kunne ingen av disse gudfryktige ha? Samfunn. De var under den gamle pakt. De kunne ikke bli ett. Det var umulig før Den Hellige Ånd kom.

Da ilddåpen kom, smeltet hjertene. Jesus irettesatte sine disipler for deres vantro. De var redde for stormen på sjøen [Matt 8:26]. Men han refset dem aldri for ikke å være ett. Han visste at det var umulig før Den Hellige Ånd kom, selv etter at han hadde talt til dem i 3,5 år. Man skulle trodd at alle problemer skulle bli løst når Jesus var der. Men de kunne ikke lære det. Selv på slutten var det konkurranse om å være den største [Luk 22:24].

Konkurranse og misunnelse er kjennetegn på den gamle pakt. Men jeg tror ikke at de begjærte kvinner eller penger. Jesus sa: Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere [Joh 15:3]. Jeg tror på Jesu vitnesbyrd om dem. Men de kunne ikke ha samfunn.

Det jeg oppdaget, var: Alle som ikke har samfunn, lever i den gamle pakt. Mann og kone som ikke er ett, uansett hvilken menighet de går i: De lever i den gamle pakt. Med sin forstand kan de forstå alt. I dag kan mange gresk bedre enn de fattige apostlene kunne. Og noen av oss kan kanskje forklare bedre enn dem. Men vi snur ikke verden opp ned. Gud har skjult sine herligste ting for dem som er dyktige i seg selv. Han har skjult det for de vise og forstandige og åpenbart det for umyndige [Luk 10:21]. Vi må ydmyke oss og bli som barn. Vi kan bruke vår intelligens i vårt arbeid. Men Guds ord er for mitt hjerte, ikke for mitt hode. Det er godt for hjertet å bli styrket av nåden [Heb 13:9].

I 2Kor 3:14-15: "Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. 15 Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest."

De kan forstå det med hodet, men ikke med hjertet. De blir ikke styrket i hjertet. Det er et dekke over hjertet. V. 16: "Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort."

Da kan jeg se noe jeg aldri har sett før. V. 17: "Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet." (Dette er det eneste stedet i NT hvor Ånden blir kalt Herren.)

Hvor Ånden er, er det frihet fra sinne, fra å huske på onde ting folk har gjort oss, fra misunnelse, osv.

Jeg husker en gang jeg tenkte på en bror i en av våre menigheter. Jeg tenkte at han var litt kjødelig. Det var på bakgrunn av erfaringer fra to-tre år tilbake. Da talte Gud til meg: Du er forandret de to-tre siste årene. Kanskje han også har endret seg. Ikke tenk på om broren var sta tidligere. - Våre hjertes øyne trenger å bli opplyst.

I vers 18 kalles Bibelen et speil. Da leser jeg ikke lenger bokstavene. Jeg får ikke noen lære. Men vi ser Herren Jesu herlighet. Den kunne de aldri se i den gamle pakt.

Jesus kom i ydmykhet som kvinnens ætt og knuste slangens hode [1Mos 3:15]. Vi ser at dette handler om Jesus. Vi leser om påskelammet og ser at det også var Jesus [1Kor 5:7, Jes 53;7]. Helt til Malaki, hvor vi leser om rettferdighetens sol [Mal 4:2], ser vi Jesus i Det gamle testamentet.

Folk i synagogen leste disse versene i mange år. Men da Jesus kom til gudstjenesten, kjente de ham ikke. De sa han var Beelsebub, djevelens fyrste. Hvordan kan noen lese det samme og få så forskjellige ting ut av det? Jesus sa at fariseerne hadde rett lære [Matt 23:2-3]. Jesus gav fariseernes lære vitnesbyrd som den rette.

Kan noen som har en rett lære være blinde? Ja, de kan være så blinde at de kan korsfeste Jesus.

I dag kan vi korsfeste Jesu legeme på jorden. Menigheten er Kristi legeme. Paulus hørte: Hvorfor forfølger du meg [Apg 9:4]? Hvordan kunne han forfølge Jesus, som var i himmelen? Jo, Jesus er hodet. Han var i himmelen, men hans legeme - de troende - var på jorden [1Kor 12:27]. Du kan velsigne hodet ved å velsigne legemet på jorden [Matt 25:40], og forfølge hodet ved å forfølge legemet.

Når vi bryter brødet, må vi forstå at det er Kristi legeme. Vi skal gjøre forskjell på Kristi legeme [1Kor 11:29]. Verden over blir Kristi legeme korsfestet om igjen og om igjen av kristne. Fariseerne som hadde rett lære og saddukeerne som hadde feil lære, diskuterte om mange ting. Men var enige om å korsfeste Jesus. Mange er fremdeles bitre og krangler med hverandre. Men de korsfester Kristi legeme. De har ikke forstått at hodet er i himmelen, men legemet på jorden. Den Hellige Ånd må vise det. Vi må se det i vårt hjerte.

Jeg har erfart i mitt liv at jeg forstod Kristi legeme i hodet før jeg fikk åpenbaring i mitt hjerte. Paulus bad om at hjertets øyne måtte bli opplyst [Ef 1:18].

Ef 3:19: "og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde."

Vi skal kjenne Kristi kjærlighet. Har du virkelig kjent og forstått den, er du aldri mer bekymret. Da har du ingen frykt. Vi kan ha forstått med hodet at Jesus døde for vår skyld, og Gud elsker oss. Men når jeg ser det med mitt hjerte, blir frykten borte. Han elsker meg slik han elsket Jesus. Han vil ha omsorg for meg dag og natt, han er interessert både i legeme og ånd. Vi kan be ham om tilgivelse for synder og om helbredelse for kroppen.

Hvordan kan jeg vite at min jordiske far elsker meg? Skal jeg si det hundre ganger? Noen religioner har det slik - de gjentar en setning mange ganger og tror at da er det slik. Skal jeg si hundre ganger at kona elsker meg? Nei, jeg må kjenne det i mitt hjerte. Min far elsker meg akkurat som han elsket Jesus [Joh 17:23]. Jeg vet det i mitt hjerte.

I vers 19 leste vi: Kristi kjærlighet overgår all kunnskap. I vers 17 står det at Kristus må bo ved troen i våre hjerter. Vår forstand er den største hindringen for tro. Det er forstanden som sitter i mitt sinn. Guds ord sier noe, forstanden noe annet. Nå kan du velge.

Ord 3:5: "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!"

Stol på Herren med ditt hjerte, ikke bare med forstanden. Slik har jeg lært å leve. Det har forvandlet mitt liv. Jeg er en kristen, ikke karismatiker eller pinsevenn. Noen leser bok etter bok og tror det gir tro. Men det er bare bokstaver som slår i hjel.

Helbredelse ligger i Jesus, ikke i en bok. Tilgivelse for synd ligger i Jesus, ikke i bibelvers.

Ef 3:18: "sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er". Jeg må åpne mitt hjerte for alle de hellige. Da vil jeg kjenne bredden, lengden, høyden og dybden av Kristi kjærlighet. Hvis jeg lukker mitt hjerte for en av de hellige, som Gud har tatt imot (fordi vi har ulik lære eller han ikke kommer i min menighet), får jeg ikke den kjærligheten som overgår all kunnskap. Det er djevelens arbeid. Det er Satans arbeid som gjør at vi tar avstand fra noen mennesker.

En søster kom til vår menighet. Hun var født på ny. Hun hadde øredobber og smykker. Jeg sa at jeg måtte fortelle henne hva Bibelen sier om det. [1Pet 3:3-5 og 1Tim 2:9-10] På søndagen hadde hun fortsatt sine smykker. Hun sa at hun trengte mer tid. Men jeg forstod at Gud hadde tatt imot henne.
Hvordan kunne da jeg avvise henne? Jeg døpte henne, med smykker og alt. Jeg lærte noe den dagen. Noen ganger prøver vi å bli mer hellige enn Jesus: Jesus har godtatt en person, men jeg kan ikke. For et arbeid Satan har gjort i å bedra oss.

Vi ser på en som er i en annen kristen gruppe. Vi ser at han virkelig elsker Jesus og følger Herren. Hvor åpent er ditt hjerte for ham? Jeg har nå lært at mitt hjerte må være like åpent som for vennene i min egen gruppe. Det finnes bare en menighet, Kristi legeme. Det er bare en livets bok i himmelen.

Skal vi bare overse læren? Nei, det er den andre grøften. Det er viktig med lære. Vi kan kanskje ikke arbeide sammen med noen som har en annen lære. Jesus sa ikke at alle må kunne samarbeide. Men vi må elske hverandre.
Vi hadde en gudfryktig søster i India, mor Teresa. Hun var katolikk, hodet var feil, men hjertet var rett. Hun sa: Gud har ikke bedt oss om å elske hele verden, men hverandre. En person som du møter. Elsk ham. Elsk den du møter. Glem hele verden, elsk en etter en person. Begynn med kona di. Elsk henne slik Kristus elsket menigheten. Elsk spesielt den broren som ikke er enig med deg. Du må innrømme at Jesus elsker ham. Han elsker noen som har feil lære. Hans hjerte er stort.

Hvis det er noen jeg ikke har samfunn med, taper jeg på det.
Jeg døper ikke barn, jeg ber ikke til Maria.

Jeg hørte om en disippel av Frans fra Assisi. Frans levde veldig enkelt og skulle vise Kristi liv til andre. Juniperus, hans disippel, levde nøye etter reglene. En annen av brødrene hadde en vakker kappe, noe som var imot reglene. Men Juniperus tenkte: Kanskje har broderen et mer ydmykt hjerte enn jeg har under den vakre kappen.

For ca. 300 år siden levde John Wesley og George Whitefield i England. Men de hadde ulik lære, så de kunne ikke arbeide sammen. Whitefield trodde på "en gang frelst, alltid frelst". De kunne ikke samarbeide, og de hadde hver sine tilhengere. Men de respekterte hverandre, for begge kjente Gud. Whitefield ønsket at John Wesley skulle forrette i hans begravelse, og Wesley gjorde det. En kritiserte Wesley, og sa at Wesley og Whitefield ikke ville møte hverandre i himmelen. Wesley svarte: I så fall er det fordi han står så nær tronen, mens jeg står mye lenger bak.

Hvis du møtte Jesus i Nasaret da han var 25 år, hvordan ville du se ham? Han hadde ikke forkynt og ikke gjort mirakler ennå. Hvilket inntrykk ville sitte igjen etter en halvtime? Jeg ville ha tenkt: For en ydmyk mann han er. Når folk har vært sammen med deg en halvtime, hvilket inntrykk har de da? En som kan forklare alt om læren og Bibelen? En som er veldig hellig? Eller en som er ydmyk, som Jesus

Hvorfor forble korinterne åndelige småbarn? [1Kor 3:1]. Vi leser om dem i 1Kor 1:5: "For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap". De visste alt i hodet. De kunne tale så godt. Hva var deres problem? Hvordan kunne de være småbarn? Tror du at du er et småbarn?

Vi ser noe av det i 1Kor 3:3: "For dere er ennå kjødelige. Når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og vandrer på menneskelig vis?"

Er det mulig at vi med all vår kunnskap fortsatt er småbarn? At vi krangler som småbarn? Toåringer er stadig i konflikt. Mennesker som er i strid og diskuterer, er åndelige babyer.

2Kor 6:11-13: "Vi har talt åpent ut til dere, korintere! Vårt hjerte har utvidet seg! 12 Dere har ikke trangt rom hos oss, men i deres eget hjerte, der er det trangt. 13 Men gi oss like for like! Jeg taler som til barn: Også dere må utvide hjertene!" Problemet var ikke i hodet, men i hjertet. Paulus var åndelig, han hadde et åpent hjerte. Han kunne ta imot disse småbarna. Men deres hjerte var trangt. De kunne godta den og den, men de andre ville de bare hilse på, ikke noe mer. Du vil forbli et småbarn hele livet, med all din kunnskap, hvis du fortsetter slik. Og alle de andre babyene vil være imponert av deg.

En av de historiene jeg liker best, er H. C. Andersens eventyr om Keiserens nye klær. Skredderne lurte keiseren, og fikk ham til å tro at han hadde klær på seg mens han var naken. Mange kristne tror de er hellige. Men det er bitterhet i deres hjerte. De mangler kjærlighet. De baktaler og er misunnelige. Det er nakenhet. Den eneste sanne kledning er Jesu dyder. I eventyret måtte et lite barn si: "Keiseren har ikke klær." Kanskje sier et barn på møtet: "Dette er kjedelig." Hør på det barnet sier. Da vil vi se vår nakenhet og ydmyke oss selv. Vi kan ta imot denne bryllupsdrakten, den er gratis.

Jeg kan ha samfunn med mennesker som er helt ulik meg. Jeg kunne ikke det som åndelig baby.

1Kor 13:11: "Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige." Hva er det å tenke som et barn? Jeg kan ikke ha samfunn med ham og ham og henne. Under den gamle pakt kunne de ikke vokse opp og komme forbi dette.

Gal 3:24-26: "Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. 25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren. 26 Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus."
Gal 4:1-10: "Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellom ham og en trell, enda han er herre over alt sammen. 2 Han står under formyndere og forvaltere til den tid som hans far før har fastsatt. 3 Slik var det også med oss da vi var umyndige, vi var trellbundet under verdens barnelærdom. 4 Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, 5 for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår. 6 Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! 7 Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud. 8 Den gang da dere ikke kjente Gud, trellet dere under de guder som i virkeligheten ikke er guder. 9 Men nå, når dere kjenner Gud, ja, det som mer er: er kjent av Gud, - hvordan kan dere da igjen vende tilbake til den svake og fattige barnelærdom? Vil dere på nytt være treller under den? 10 Dere tar vare på dager og måneder og høytider og år."

I den nye pakt blir vi sønner. I den gamle pakt kunne du leve til du var hundre år, men fremdeles være et småbarn. Galaterne var blitt sønner. Hvorfor gikk de da tilbake til de jordiske diskusjonene?

Jesus sendte vinen rundt da nattverden ble innstiftet. Det var den nye pakts blod [Luk 22:20]. Det skal få deg til å vokse fra å være småbarn til å bli en sønn, så ditt hjerte blir fullt av kjærlighet.

Mine kjære, la oss elske hverandre
Apg 14:22: "De styrket disiplenes sjeler, formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler." Gud refser den han elsker.

1Joh 4:7-13: "Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. 8 Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet. 9 Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. 10 I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. 11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. 12 Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. 13 Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd."

Hvordan er vårt blikk mot vår neste?
Vi har hørt veldig mange sannheter fra denne talerstolen. Jeg blir spurt for dommen om hvordan det er med meg. Vi skal søke det som er der oppe [Kol 3:1]. Jeg er av naturen veldig oppmerksom på andre. Men jeg har sett at det ikke bor noe godt i meg. Ser jeg etter, kan jeg se at min bror gjør mange ting bedre enn meg. Jeg ønsker å være ydmyk og saktmodig.

Kol 3:12: "Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet". Tenk å være påkledd med disse dyder når vi møter vår neste. Har vi et skeptisk blikk?

Mor Teresa sa at hun ønsket å se Jesus i hvert menneske. Merker det mennesket det? Merker det skepsis og mistro? Bibelen gir oss oppskriften så vi ikke skal komme ut for at et barn må si at vi ikke har klær på.

Fariseeren sammenlignet seg med sin neste: "Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren." Tolleren sammenlignet seg ikke med noe menneske. Han bad: "Gud, vær meg synder nådig." [Luk 18:10-14] Han sammenlignet seg med Guds vilje, med Jesus Kristus. Han så at han var en synder som behøvde nåde.
Vi skal møte vår neste med håp og tillit. La oss se til hvordan vårt blikk er mot vår neste.

Jesus var full av nåde og sannhet
Det var veldig godt å sitte og høre og bli minnet om hvor god Gud er.
Gud møter meg med ny nåde hver dag [Klag 3:22-23]. Slik skal vi møte hverandre. Gud glemmer mine overtredelser. Han møter meg med tillit.
Vi har så lett for å være høyt oppe. Men vi skal komme ned der Gud vil ha oss. Det skarpe ordet treffer meg.

Jeg gikk en tur her en morgen. Et sted var blåbærene saftigere enn et annet sted hvor trær skygget for solen. Vi må ikke la noe skygge for solen, da blir det dårlig frukt.

Jesus kom med Guds herlighet, som var full av nåde og sannhet [Joh 1:14]. Jesus hadde balansen mellom nåde og sannhet. Det var trygt å være sammen med Jesus. Folk følte seg oppløftet.
Jeg priser Jesus for at han har kalt oss til et fantastisk liv som overvinnere. Han har grepet hjertet mitt. Jeg vil begynne å se hans herlighet.

Ingenting å rose oss av
Det ble sterkt for meg at jeg ikke har noe å rose meg for. Jeg kan bare rose meg av en ting: At jeg kjenner Jesus. At jeg kan bli bedre kjent med ham.
Det ble nevnt hvordan vi ser på de andre. Det ble så utrolig fint å kunne tenke på at dersom jeg har trodd at jeg er bedre enn noen andre, kan det bli snudd fordi Jesus har åpnet en ny og levende vei, så det blir mulig å se på andre på en helt annen måte.

Så fint å få leve i hans nåde og la den omsvøpe meg, så jeg kan vise nåde til menneskene rundt meg. Folk som andre ser ned på, kan jeg fortelle om Jesus, gi dem noe av ham. Det ble så godt for meg. Vi har all grunn til å løfte blikket og se på menneskene rundt oss. De er skatter som Gud setter utrolig stor pris på, de er verd mye i Guds øyne.

Prise og takke Gud
Jeg må bare prise og takke Gud for det vi får høre. Tenk å få lov til å komme i den nye pakt. Slippe å krangle og være misfornøyd med den ene og den andre, men bli styrket ved nåden.

Lett å sammenligne seg med andre
Det er lett å begynne å sammenligne seg når vi hører et slikt budskap. Jeg har fått se fariseeren i meg, den som sammenligner seg med de andre. Han bor dypt der inne. Budskapet skal forløse meg. Når jeg erkjenner sannheten, så blir jeg et fritt menneske. En fri bror blant brødre [Joh 8:36]. Fri til å elske, fri til å tjene. Jeg blir fri fra alle til å tjene ham.
Takk og lov for kraften i budskapet.

Tilbake til

Tilbake til toppen