Døm ikke!
Zac Poonen: Jeg vil holde en bibeltime om et tema som er veldig viktig.
Alle vi som har barn, er nøye på å lære barna gode vaner. Vi vet at de ikke lærer det av seg selv. De må bli opplært i å pusse tenner. De må lære å dusje hver dag, skifte skitne klær, ikke krangle om lekene, si takk eller unnskyld. Ingen av disse tingene lærer barna av seg selv. Vi foreldre er nøye med å lære barna å si takk, for eksempel, fra de er små.

Mange kristne har, åndelig sett, ikke lært gode vaner. De kan si takk, riktignok. Men viktigere ting har de ikke lært. Jeg skulle ønske at noen hadde lært meg dette da jeg ble født på ny for 48 år siden.

Jeg vil si dere unge: Lær denne vanen fra i dag. Det er en lett lekse. Vi leser i Joh 7:24: "Døm ikke etter synet, men fell en rettferdig dom!"

Det er ett av de budene som blir overtrådt mest av troende. Overalt har jeg møtt mennesker som bryter dette Jesu enkle bud. Det er en veldig balanse i Guds ord. Vi får mye falsk lære hvis vi bare har en side av saken, selv om den siden er aldeles riktig.

Vi skal ikke dømme etter det ytre, etter det vi ser og det vi hører. Vi vet hvilken tendens v har til å dømme så snart vi har hørt eller sett. Særlig stoler vi på det vi har sett med våre egne øyne. Men det er dette vi ikke skal dømme etter, sa Jesus.

Skal vi aldri dømme? Siste del av verset vi leste, sier: Fell en rettferdig dom. Vi må lære å skille. Vi skal skille mellom sau eller ulv i saueklær. Ikke døm etter det ytre.

Matt 7:1-2: "Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 For med den dom som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det mål dere måler, skal dere selv bli tilmålt."

Gud gir altså deg slik du gir andre. Hvis du er gjerrig, er Gud gjerrig når han gir til deg. Men er du åpen for andre og generøs, vil Gud være generøs overfor deg. Hvis jeg vil at Gud skal være åpen for meg, må jeg være åpen for andre.

Jeg vet at jeg trenger Guds nåde i kolossal grad. Jeg trenger flommer av nåde. Og jeg vet hvordan jeg skal få det. Jeg må la det strømme med nåde over mine medmennesker. I samme grad blir det målt opp til meg.

Vers 6: "Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke deres perler for svin. De vil bare tråkke dem ned med sine føtter, og snu seg mot dere og rive dere i stykker." Man må jo dømme om noen er en "hund". Hvordan skal jeg skille om noen er en "hund" eller "svin"? En svin er en som liker det urene, som liker å leve i synd. Ikke gi verdifull lære om hellighet til dem.

Vers 15-16: "Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler?"

Døm ikke, men lær å skille. Vi må lære hva vi skal dømme og hva vi ikke skal dømme. Ofte åpner vi vår munn og kommer med vår mening om forskjellige mennesker. Jo mer vi gjør det, jo mer renner Guds kraft ut av oss. Det meste av den åndskraften som lekker ut av troende, er gjennom tungen. Barmhjertighet er det motsatte av å dømme.

Jak 2:12-13: "Tal slik og handle slik som de som skal dømmes etter frihetens lov. 13 For dommen skal være uten barmhjertighet mot dem som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertighet roser seg mot dommen."

Alltid når jeg sier noe, må jeg huske: Jeg skal bli dømt en dag. Er jeg uten barmhjertighet, vil ikke Gud vise meg barmhjertighet heller.

Jeg har hørt troende snakke så ubarmhjertig om andre troende. Det er en vane vi må bli kvitt. Vi snakker ikke så mye om verdslige mennesker. Tenk over de siste årene: Hvem har du snakket ondt om? Det er ikke om verdslige, men om troende. Det er slik det er, på alle områder. Politikere kritiserer politikere, forretningsfolk andre forretningsfolk, troende kritiserer andre troende. Men slik skal det ikke være blant oss.

Blir vi kvitt den ene vanen her, vil det revolusjonere våre liv fullstendig. Da vil vi ikke miste den fylden vi får når vi blir døpt i Den Hellige Ånd.

Mange ganger ligger det meg på hjertet å tale om hvordan vi ikke skal miste kraften av Den Hellige Ånd. Mange har mistet salvelsen. Jeg har sett ungdom i India som virkelig var i brann for Gud. Men etter 10 år er man kald, lunken, tørr. Alt har rent ut. Noen ganger gjennom stolthet. Men sammen med stolthet går å vurdere mennesker uten at det er vår sak.

Vi skal tale Guds ord hjemme og når vi besøker hverandre. Sønner og døtre skal tale profetisk [Apg 2:17]. Vi må lengte etter å oppleve det for våre barn.
Det er en god vane: Ikke døm etter det dere ser.

Jer 15:19: "Derfor sier Herren: Hvis du vender om, så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn. De skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem."

Vi skal være Guds munn. Har du en lengsel etter det løftet? Et løfte er som en sjekk. Går du ikke i banken og hever den, blir den ikke utbetalt. Da må vi skille ut det verdiløse vi sier og kaste det bort. Alle de tomme, ubrukelige ord du har sagt som troende. Alle meninger om ting som ikke har noe med deg å gjøre, blande deg i andres saker. Kast det bort. La bare det edle komme ut. Det har ikke alltid lykkes for meg. Men Gud er mitt vitne at jeg har forsøkt.
Gud har så få mennesker som er hans munn. Vil du ikke melde deg frivillig til det? Hvor mange mennesker er Guds munn i Norge? Hvor hører du det salvede Guds ord som setter mennesker i brann? Det kan komme fra deg hvis du sier: Herre, jeg vil være din munn. Du blir kanskje ikke apostel, profet, evangelist eller lærer. Men å profetere er for alle. Søstre også. Filip hadde fire døtre, de talte profetisk i hans hjem [Apg 21:9].

Halve menigheten er kvinner. Det er et veldig potensiale for tjeneste. Jeg vet ikke hvordan Filips døtre gjorde det. Men de talte nok Guds ord når de traff hverandre. Det skal både unge menn og kvinner gjøre, og eldre med.
Hvis Herren gav meg valget mellom nådegave til å helbrede eller til å tale profetisk, ville jeg velge å tale profetisk. Bibelen sier: Streb etter å tale profetisk [1Kor 14:1]. Da må vi slutte å dømme.

Vi leser hvordan ingen kraft lekket ut fra Jesus. Jes 11:2: "Og Herrens Ånd skal hvile over ham - visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham."

Hvis en mann ikke får frykt for Gud, er den ånden han har ikke Guds Ånd. Jeg har hørt mennesker tale i tunger, men når demonen blir kastet ut, taler de ikke tunger lenger. De taler altså i Satans ånd. Men bare Den Hellige Ånd kan gi deg frykt for Herren. Det er testen, ikke tungemålsgaven.

Vers 3: "Han skal ha sitt velbehag i frykten for Herren. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører".

Beviset er at han ikke dømte etter det hans øyne så og øret hørte. Det er beviset på at du frykter Gud. Når du ser en bror eller en søster, kjenner du gjerne mindre enn en prosent om sannheten om dem. Hvor mange kan si at vi vet mer enn 10 % om? Jeg vet ikke mer enn det om meg selv, det er så mye i mitt ubevisste. Jeg har levd sammen med min kone i nesten 40 år. Men hun vet ikke om jeg har urene tanker, eller om jeg elsker penger i mitt hjerte. Det er bare jeg som vet det. Dine barn kan tro at du er hellig. Men bare du vet om du frykter Gud. Hvis ikke en gang din kone, som har bodd sammen med deg i mange år, vet det, hvordan kan da du vite noe om andre? Det er ydmykende å innse at jeg ikke vet nok om den personen. Det er så mye, kanskje 99 %, som jeg ikke vet.

Tenk deg en eksamen med 100 spørsmål. Læreren ser på innleveringen, men retter bare ett spørsmål. Det er feil. Så gir han 0 på prøven. Men kanskje alle de andre 99 spørsmålene er riktige, så han skulle hatt 99 %. - Dette eksemplet gav Gud meg. Problemet er ikke med ham du gir null, men med deg selv som dømmer uten å kjenne personen.

Jeg måtte lære dette ved bitter erfaring. Ingen lærte meg det. Jeg brukte omkring 20 år på å lære det. Takk Gud for at jeg lærte det.
Jeg tenker på troende som ikke har lært det etter 50 år. Er du sint på en som ikke har pusset tennene på 50 år fordi ingen har lært ham det? Det er synd på ham. Slik er det her også.

Vi kan ikke ta feil hvis vi ser på Jesus. Jesus gjorde og lærte. Derfor trengte han aldri å skrive notater for sine taler. Han hadde gjort det han talte. Hvis han skulle tale det han hadde studert, måtte han ha skrevet notater. Tal om det du har gjort, ikke om det du har studert. Apg 1:1: "Den første bok skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære". Han gjorde og lærte, gjorde og lærte. Hvis du ikke har gjort, så undervis i det du har gjort. Eller undervis det neste år, etter at du har gjort det. Har du forsøkt å gjøre det, kan du undervise i det, selv om det ikke er fullkomment.
Joh 8:15: "Dere dømmer etter kjødet. Jeg dømmer ingen."

For et eksempel. Vers 16: "Men også om jeg dømmer, så er min dom rett. For jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt meg."
Jo mer fullkommen din forbindelse med Faderen, jo mer er du i stand til å dømme rettferdig. Og Faderen er full av barmhjertighet. Og når ditt hjerte blir fullt av barmhjertighet for synderen og den lunkne kristne, kan du dømme litt mer rettferdig.

Joh 5:30: "Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg."

Ikke et eneste sekund søkte han sin egen vilje, alltid Faderens. Hvordan kan vi si at vår dom er rettferdig? Når vi kan si: Jeg søker ikke min egen vilje, men Faderens vilje. Jeg bruker ikke mine penger slik jeg selv ønsker det, kjøper ikke det jeg ønsker å kjøpe. Slik var Jesu liv.

Rom 15:3: "For heller ikke Kristus levde seg selv til behag, men som det står skrevet: Hånsordene fra dem som håner deg, falt på meg."

Jesus søkte alltid Faderens vilje. Jeg bruker ikke tiden slik jeg selv vil. Jeg drar ikke på ferie uten tillatelse fra min Far. Du sier: Det er trelldom. Det var det frieste livet noen kan leve.

Blir vi nedtrykt, er det fordi vi gjør vår egen vilje. Jesus ble aldri nedtrykt. Vi tror at hvis vi ikke gjør det onde, er det i orden. Jeg snakker ikke om å høre en stemme fra himmelen, men om en holdning i hjertet.

Liker du å høre litt dårlig snakk om en bror? Er du interessert? Ikke behag deg selv. Det hjelper ikke. Den informasjonen Gud vil gi deg, kommer til deg. Å høre på det onde, fører til feil dom. Og du forurenser deg selv. Da kan du ikke være Guds munn.

Rom 14:4: "Hvem er vel du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Men han skal bli stående, for Herren er mektig til å holde ham oppe."

Alle de som sitter rundt oss, er Guds tjenere, ikke våre. Det gjelder også min kone. Jeg kan rette på henne i kjærlighet. Men er jeg ubarmhjertig, må jeg vente til jeg har kjærlighet.

Vers 10: "Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? Vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol."

Jak 4:12: "Én er lovgiveren og dommeren, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men du, hvem er du som dømmer din neste?"

Noen ganger tror vi det er to dommere: Gud og meg selv. Det er bare en dommer. Husk hele livet: Det er bare en dommer.

Vi kan felle en rettferdig dom ved å lytte og ikke gjøre vår egen vilje.
1Kor 5:12-13: "Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer? 13 Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra dere!"

Du skal dømme i det området hvor Gud har gitt deg ansvar og autoritet. Som far har du ansvar i hjemmet. Dine barn er innenfor dine grenser.

Er du en eldste i en menighet, er alle i menigheten under din myndighet. Paulus gjorde det med ham som levde i hor med sin stemor. Han skulle overgis til Satan [1Kor 5:5]. Har du underordnede på jobben, skal du dømme der hvor du har ansvar.

Jeg må dømme blant barna, osv. Slik er det for eldste i menigheten også.
Disse enkle lovene kan redde oss for mange problemer.

Matt 5:7: "Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet."
Guds barmhjertighet er ny hver morgen, står det [Klagesangen 3:22-23]. Hver morgen har Gud ikke tilgitt oss noe ennå. Det begynner på nytt hver dag.

Ønsker du at Guds barmhjertighet skal være ny hver morgen? Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet [Matt 5:7].

Tilbake til

Tilbake til toppen