Leve i Ånden
2Kor 3:15-18: "Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest. 16 Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort. 17 Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet. 18 Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd."
Vi har ulik viljestyrke. Men det teller ikke i Guds rike.

Apg 1:5, 8: "For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter. 8 Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende."

Gud har gitt oss Ånden i rikt mål, mer enn vi behøver. Det gjelder bare å ta imot og gjøre bruk av den.

Jeg vil være et vitne for Ham, og være med på å fremme hans komme [Matt 24:14].

Det er fint med alle som er her. Men det er mange slektninger og andre vi savner. Vi må leve i Ånden, så andre får lyst til dette livet.

Syndens konsekvenser
Vi har allerede hørt mye på stevnet. Tar vi det med oss videre i livet, er saligheten sikret. Vi har hørt om å være barmhjertig likesom vår himmelske far er barmhjertig [Luk 6:36]. Vi skal bytte det harde hjertet med et mykt hjerte som lett blir berørt av andres sorger og plager. Vi skal være medlidende. Det kalles empati.

Vi står alle i en sammenheng, enten vi vil eller ei. Et barn hos foreldrene må ta hensyn til foreldre og søsken. Barn som vokser opp i en barnerik familie, de lærer gjerne å ta hensyn. Det har de glede og nytte av resten av livet.

Paulus sier: Ingen av oss lever for seg selv [Rom 14:7]. Det jeg gjør, får betydning for dere. Det er lett at frelsen kan bli ganske egoistisk, når den bare dreier seg om at jeg selv skal bli hellig og god. Hvorfor skal vi bli hellige? For vi skal tjene Gud på en velbehagelig måte. Er man bråsint, er man kanskje ikke så egnet. Gud kan rikignok bruke hvem som helst, han brukte et esel til å tale til Bileam [4Mos 22:21ff.]. Jesus sier: Gud er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud [Matt 22:32]. De var ingen prakteksemplarer. Abraham sa at kona var hans søster [1Mos 12:10ff]. Jakob var en luring [1Mos 25:29ff, 27:1ff.]. Men han hadde iveren: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg [1Mos 32:26].

Fil 1:21-25: "For for meg er livet Kristus og døden en vinning. 22 Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av mitt arbeid, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. 23 Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. 24 Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. 25 Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til framgang og glede for dere i troen". Paulus valgte det som var minst tiltrekkende for ham selv for de andres skyld.

Å leve i en synd, kan ødelegge en hel familie. Det kan ha følger for barn, barnebarn osv. Men kanskje streifer slike tanker oss ikke en gang. Vi skjønner ikke alvoret ved synden. Den er fryktelig ødeleggende for oss mennesker. Det står: Avsky det onde [Rom 12:9]. Det onde er avskyelig. Det har ødeleggende konsekvenser. Vi ser mannfolk som svikter sitt hjem og etterlater seg barneflokker. Hva er det som gjør det? Det er en egoistisk tankemåte som vi som mennesker er gjennomsyret av. Vi er opptatt av egne behov, lyster og begjær. Men vi kan omvende oss, og Gud kan opprette mye skade.

Josva 7:1-5, 10-12: "Men Israels barn handlet troløst med det bannlyste godset. Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, tok noe av det som var bannlyst. Da ble Herrens vrede opptent mot Israels barn. 2 Fra Jeriko sendte Josva noen menn til Ai, som ligger ved Bet-Aven, østafor Betel, og han bad dem å dra opp og utspeide landet. Så drog mennene opp og utspeidet Ai. 3 Da de kom tilbake til Josva, sa de til ham: La ikke hele folket dra dit opp! Omkring to eller tre tusen mann kan dra opp og ta Ai. Du trenger ikke å umake hele folket dit, for de er ikke mange. 4 Så drog da omkring tre tusen mann av folket dit opp.

Men de flyktet for mennene i Ai. 5 Stridsmennene fra Ai slo i hjel omkring trettiseks mann av Israel. De forfulgte dem fra byporten like til steinbruddene og hogg dem ned i bakkene. Da ble folkets hjerte grepet av angst, og ble som vann. …. 10: Da sa Herren til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du her på ditt ansikt? 11 Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har opprettet med dem. De har tatt av det bannlyste godset. De har stjålet og bedratt, og de har gjemt det blant sine egne ting. 12 Derfor kan Israels barn ikke stå seg mot sine fiender, men må flykte for dem. For de er selv kommet under bann. Hvis dere ikke skiller dere av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med dere." Og så gikk det galt med familiene [Jos 7:24-26].

Lefler du med synden, tar den lett kontrollen. Lefler du med urene tanker, kan det ha konsekvenser for deg og for eksempel for menneskene på jobben som du ikke klarer å formidle evangeliet til fordi du gir etter for synd. Synden gjør at du blir svak og ikke har kraft i ditt liv. Og så kommer en forbannelse sigende inn over deg.

Jeg har tenkt en god del på pakten i den senere tid. Dåpen er en pakt. Ekteskapet er en pakt, en avtale. Vi kan kanskje bryte den lenge før det blir synlig for våre omgivelser. Når vi ikke viser den kjærligheten vi har lovet, har vi brutt pakten, selv om det er langt til skilsmisse.

Er vi ikke trofaste i pakten, kan det komme ødeleggende ting inn i våre hjem og våre familier. Tenk på konsekvensene ved å gi etter. Guds spesielle beskyttelse blir borte. Må Gud gi oss nåde at vi forstår at vi står i en sammenheng. Det står om forbannelse i tredje og fjerde ledd [2Mos 34:7]. Synden er mye alvorligere enn vi aner. Den er veldig farlig. Synden svekker, kraften blir borte. Den Hellige Ånd og synd kan ikke bo i samme hjerte. Derfor heter det: Rens deg [1Joh 3:3]. Gå tilbake hvis du har forlatt pakten. Forny pakten med Gud. Angre det som har gitt synden plass i livet ditt. Gud er nådig. Han tar imot alle som angrer det de har gjort.

Ingen vet hvilke tanker jeg tenker. Vi vet så lite om hverandre. Vi må ta ansvar for vårt eget liv. Så vil Gud mektig velsigne oss. Vi skal bli en velsignelse. La oss være trofaste.

Jesu hjerte er å bry seg om den ene som trenger å bli frelst. Han strekker seg ut til den ene sauen [Luk 15:4]. Hvor langt strekker vi oss ut etter å få tak i den ene sjelen? Ingen av oss lever for seg selv. Vi hørte om hvordan vi bruker penger og tid. Vi må avlegge regnskap for hvordan vi har brukt tiden. Kanskje kunne vi nådd mange med evangeliet.

I det strengest bevoktede fengslet i Sverige har de begynt med meditasjon. Alle de verste fangene får veiledning i kristendom. De får ikke se på fjernsyn, radio m.m. Det er kø for å få denne opplevelsen. De har opplevd lite godhet som barn. Det de gjorde, var aldri godt nok for foreldrene, selv om de gjorde så godt de kunne.

Vi hørte om å slutte å dømme. Hva kjennetegner dem som har ADHD, for eksempel? Da blir det ofte slik at de havner på forbryterbanen. Hvis vi hadde hatt lyst til barmhjertighet, hadde vi ikke dømt de uskyldige. Mange har dysleksi. I fengslet har 70-80 % av de innsatte dysleksi. Læreren sa at de var late og dumme. De ble dummet ut mens andre hørte på. Så søkte de negativ oppmerksomhet. Hadde vi hatt lyst til rettferdighet, hadde vi ikke dømt de uskyldige.

Vi kan dømme oss selv, for at vi ikke skal bli dømt [1Kor 11:31].
Et kapitel i en bok heter "Hvordan få det beste ut av resten av sitt liv". En psykolog har besøkt mennesker som er ensomme og ligger på dødsleiet. Han stilte dem spørsmål: Har du fullført den oppgaven Gud har kalt deg til? Har du mottatt og gitt kjærlighet? - Vi har alle sammen et kall. Gud kaller oss til en tjeneste.

Livet Kristus
Jeg er veldig takknemlig for å komme sammen med venner og kjenne samfunn og oppbyggelse. Jeg er takknemlig for påvirkning på barna mine. Vi har hørt om den ydmyke som får nåde. Det er meg og mitt liv det gjelder, at jeg kan være et forbilde i ydmykhet.

Vi skal underordne oss under Guds veldige hånd [1Pet 5:6]. Hans hånd ligger under livet mitt. "I begge mine hender har jeg tegnet deg." [Jes 49:16] Gud har omsorg for meg og ser meg i sine hender.

Jeg har tenkt lenge på verset: For meg er livet Kristus og døden en vinning [Fil 1:21]. Er det slik i mitt liv? Vi hørte om Paulus at han helst ville være med Jesus. Har jeg det slik i hjertet mitt? For meg er hele livet Kristus. Da blir livet en seier, det blir en vinning å få være med der.

Vi kan høre sagt om en at "båten var hele hans liv", "bilen var hele hans liv". Hva blir deres vinning? Vi må gå fra alt sammen når døden kommer. Men for oss som har fått Kristus i hjertet, som har hele livet i ham, blir døden en vinning. Jeg kan gå inn i døden med glede, uten bekymring.

Hvor viktig det er å oppmuntre hverandre og være forbilder i tale, ferd, tro og renhet [1Tim 4:12]. Jeg skal være et forbilde i ydmykhet, i troskap mot Kristus.

Rom 12:1-2: "Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. 2 Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne."

Det er så mye av å ønske sin egen vilje, syn og tanke fram. Men vi skal overlate det til Gud og bli fornyet etter Guds sinn. Må Gud hjelpe meg å stå trofast der jeg er satt.

Avvis ikke Ham som taler fra himmelen
Jeg vil prise Gud for nåden som er kommet over mitt liv. Vi hørte i formiddag om at vi lever i den nye pakts tid og kan komme til kilden med levende vann. Hvis ikke, lever vi et trelldomsliv. Jeg må gjøre dette og jeg må gjøre hint. Jesus kom med sannheten og livet. Disiplene så hans herlighet [Joh 1:14]. Han var det han forkynte. Han kom med Åndens kraft, livet som skulle hjelpe menneskene til å leve et gudfryktig og hellig liv. Det blir ikke trelldom.
Fryder vi oss over Sønnen, den dyre skatten? Blir det en kraft i livet vårt? Bærer vi oss selv fram for et levende offer for å gjøre Guds fullkomne, gode vilje [Rom 12:1]? Jeg priser Gud for at vi lever i denne tidshusholdning, hvor vi har disse muligheter.

Heb 12:21-24: "Og så fryktelig var synet, at Moses sa: Jeg er slått av redsel og skjelver. 22 Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, 23 til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod."

Tenk hva vi har kommet til, hvilket håp vi har fått del i ved det veldige grunnlaget som er lagt til rette for oss. Det er født inn i vårt indre. Vi trenger kraften over livet vårt til å bære det som kommer på. Måtte Gud gi oss nåde til å vandre i den Ånd han har sendt oss.

Det står: Se til at dere ikke avviser ham som taler fra himmelen [Heb 12:25].

Jesu Kristi sønns Ånd i våre hjerter
Jeg vil prise Gud av hele mitt hjerte. Gud arbeider med oss. Det gjelder virkelig å la Gud bryte løs det som trengs å bli snudd på, alt hvor det trengs fornyelse, hvor jeg trenger å få mitt sinn vekket for mer av det som hører Guds rike til. Vi har fått veldige muligheter. Men jeg kan lure på hvordan jeg skal plassere meg, hvordan jeg skal arbeide, hvordan være til nytte.

Jesus sier: Den som ikke samler med meg, han spreder. Hvordan kan jeg samle med Jesus? Det må være vår bønn å finne det. Det står: Samle til meg alle mine fromme som har inngått pakt med meg om offer [Sal 50:5].
Jesus sier like før han går i døden: Hvor åtselet er, skal ørnene samles [Matt 24:28]. Hvordan skal jeg plassere meg? Jo, på alteret. Hvordan skal jeg få betydning? Ved å være et offer. Det må være menneskene som ligger meg på hjertet, at de må komme i forbindelse med åtselet - han som ofret seg selv og gav sitt liv og smakte døden for alle.

Samler jeg med ham, eller spreder jeg? Jeg er opptatt med alt som skjer rundt meg. Men så er jeg ikke like interessert i å se inn i mitt eget liv og gi akt på meg selv [1Tim 4:16, Apg 20:28]. Jeg vet hva Guds ord sier. Når jeg ser avvik mellom Jesu hjertelag, Jesu vesen og min egen stilling, må det avviket være min nød.

Jeg må få Jesu Kristi sønns Ånd inn i mitt hjerte. Han taler til meg om min ubarmhjertighet, for eksempel. Må jeg samle til ham på rett måte. Jeg må nedlegge mitt eget liv, ikke søke mitt eget [1Kor 10:24]. Det er å ta av det bannlyste gods, som vi hørte her. Å søke ære for seg selv [Joh 8:50], må være bannlyst gods for oss. Ærgjerrighet, alt sammen må dreie seg om Jesus Kristus og ham alene og ham korsfestet. Det er det eneste store og herlige. Gud har bruk for oss. Han har ikke bruk for mitt store jeg, men for en ydmyk person. Et slikt redskap kan vi bli, et rettferdighetens våpen i vår tid. Det må ikke finnes synd, men Jesu seier må råde i livet vårt.

Jes 42:1-3: "Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. 2 Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten. 3 Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende veke skal han ikke slokke. I sannhet skal han føre retten ut til dem."

Det er en profeti om Messias. Gud støttet ham i å gi avkall på å være Gud lik og tok en tjeners skikkelse på seg og ble menneske [Fil 2:5-8]. Tenk hvilke resultater det gav! Forstår jeg den veien, vil Gud også gjøre det slik at jeg kan være til hjelp for andre. Jeg må ha Guds Ånd. Jeg må leve det skjulte livet med Kristus i Gud for å ha kraft [Kol 3:3]. Kraften må ikke bli borte.

Jesus har brakt en fullkommen seier fram. Men hvordan skal jeg kunne forkynne det i gjerning og tale? Det går an å bryte ned. Men det går også an å få nåde av Gud til å bygge opp. Måtte Gud gi en veldig nåde.
Hvordan skal man få pustet til den rykende veken? Det går an å blåse den ut.
Hvilken herlighet vi har å forkynne! Må den forkynnelsen bli sterk!

Peter fikk se Jesu storhet
Det står i Lukas-evangeliet om Peters fiskedrett. Peter fikk se Jesu storhet. Peter falt ned og tilbad Jesus og sa: "Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!" Da sa Jesus til ham at han skulle bli menneskefisker. [Luk 5:5-10]

Vi kan være lys for hverandre
Vi har et kolossalt håp i Guds ord.

Joh 1:6-12: "En mann stod fram, utsendt av Gud, hans navn var Johannes. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til å tro ved ham. 8 Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. 9 Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. 12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn."
Er jeg et lys i mine omgivelser, uten ord? Er jeg en glad familiefar? Er jeg fornøyd med omgivelsene?

2Kor 5:17: "Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt."

Tenk at Jesus kan gjøre det slik at fra klage kan det bli glede over de andre! Han har gjort omgivelsene nye for oss. Mitt syn på de andre er blitt nytt. Mitt syn på min familie, mine kolleger, mine brødre - det er blitt noe nytt. Jeg priser Gud at jeg har fått begynt på den veien. Jeg har aldri noe mer å klage over. Alle noe å sukke over mot mine medbrødre [Jak 5:9]. Aldri noe i min familie, mine barn, min hustru. Aldri noen sukk på arbeidsplassen. Det er så lett å være litt misfornøyd. Er vi et lys i verden? [Matt 5:14]

Vi kan være lys for hverandre. Takk og lov og pris at Jesus kom med lys.
Det er gjort mange overgrep i samfunnet. Vi hørte om dysleksi, for eksempel. Det er gjort mange overgrep mot dyslektikere. Men nå vet vi mer om hvordan vi skal behandle hverandre. Det kan bli slutt på overgrepene, slutt på å dømme hverandre. Vi kan gi det som skal til for at hver enkelt kan få det rette miljøet å vokse opp i. Takk og lov og pris for has evangelium. Amen.

Jeg fikk fred da jeg gav opp min rett
Jeg hadde en opplevelse nylig hjemme. Det var mye som stod på. Jeg syntes veldig mye. Det er slitsomt å gå og være deppa, både for en selv og for dem som er rundt. Så satte jeg meg ned og leste i Bibelen. Jeg slo opp i Hebreerbrevet 3:18: "Og om hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke om dem som ikke hadde villet tro?"

Veien visste jeg. Men jeg ville egentlig ikke ta imot hjelpen fra Jesus i den situasjonen. For da får jeg ikke min rett. Men så leste jeg dette. Og så fikk jeg hvile inne i meg. Jeg fikk fred. Situasjonen ble ikke forandret i det ytre. Men jeg ble forandret. Jesus har kraft for alle våre forhold, mer enn nok.
Det blir mer og mer slik at når jeg ser Jesus, blir han stor for meg.

Jeg vil synge sangen "Jesus må ha alle". Det siste koret slo ned i meg her en dag.

Enhver se til hvordan han bygger videre
Det er så lett å bli opptatt med det jordiske når man er mor.
Jeg har tenkt på og snakket om foreldre som gjør feil overfor sine barn. Men når jeg har barn selv, ser jeg at det ikke er så lett.
Br. Poonen snakket om huske Guds ord. Når jeg deler det med andre, husker jeg det bedre enn når jeg bare leser og hører det.

1Kor 3:11-15: "For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. 12 Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, 13 da skal det verk enhver har utført, bli åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. 14 Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. 15 Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild."

Jeg vil ikke at mitt verk skal brenne opp. Min mann sa at gullet er troen, sølvet er Guds Ord og kostbare steiner er visdom.

Det er en vei ut av det onde
Jeg har tatt valg som var feil, og har måttet ta konsekvensene av det. Men Jesus ser også til dem som rammes av slike konsekvenser. Han kjenner mitt hjerte: Jeg har bekjent mine synder og kan komme til ham som er trofast og tilgir. Jesus har hjulpet meg gjennom det som har vært tungt. Jeg takker og priser Gud at han ikke har slått hånda av meg, men har hjulpet meg gjennom alt.

Den forkynnelsen dere hører, skal dere være takknemlige for, og den kjærligheten dere hører om.
Vi må gi hverandre tid, hørte vi.
Jeg er glad at det er en vei ut av onde, at det er nåde å få. Det er aldri for seint, for Jesus står der og vil gjerne hjelpe den som åpner hjertet for ham.

Noen er kommet tilbake med lovsang
Tyven er ute for å myrde, stjele og ødelegge [Joh 10:10]. Det er mange vi savner. Men det er også noen som har vært savnet, men nå er de her igjen. Tenk så herlig å ha vært savnet, og så nå stå og synge: "Jeg vil gi deg, o Herre, min lovsang."

Gal 6:1: "Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet."

Vi hørte om å avsky det onde. Det er ekstra godt når Ånden selv viser til rette uten at mennesker behøver å si noe. Vi må ta oss i vare for det onde.
Kjenner du verden lokker, så stans for Jesu kall. Og la oss alle stanse opp og tenke etter, så vi enda mer kan få avsky for den onde.

Jesus kan helbrede
Jesus kan helbrede den som har det vanskelig. Han er sjelelegen. Det hjelper ofte å snakke med noen en har tillit til.
Mange går med skyldfølelse for feil de har gjort i fortiden, de går med selvbebreidelse. Jesus vil løse deg ut av dette. Guds barmhjertighet er ny hver morgen [Klag 3:22-23]. Hans nåde er ny hver dag! Glem fortiden din, Jesus har visket den ut. Ta imot Jesu offer for deg på Golgata. Så slipper du å tenke på fortiden og det fæle du har gjort.

Tilbake til

Tilbake til toppen