Orientering
Vi har et innsamlingsprosjekt for å gi lån til kristne venner i Kamerun så de kan starte bedrifter og komme seg ut av den verste fattigdommen. Vi har fått forespørsel om 36 prosjekter, fra å starte opp et vaskeri, ulike former for landbruk, vanning m.m. Både kvinner og menn starter bedrifter. 25-26 prosjekter er satt i gang, de andre må vente til de første begynner å betale tilbake.

Guds arbeid er overmåte godt
Zac Poonen: Bibelens første kapittel er et bilde på vårt liv. Der leser vi at jorden var tom, uformet og mørk (ifølge flere engelske oversettelser). Det er et bilde på vårt uomvendte liv. Tomt, mørkt, uten Guds form som vi blir skapt til. Den Hellige Ånd arbeidet. Ingenting kan skje uten at Den Hellige Ånd er i virksomhet. Og hvis vi forakter Den Hellige Ånds tjeneste, eller ikke verdsetter den meget høyt, vil vi aldri nå dit Gud ønsker at vi skal nå med vårt liv. Men for et fullkomment arbeid Den Hellige Ånd gjorde på 6 dager! Gud kunne ha skapt jorden på ett sekund. Men han gjorde det på 6 dager for å vise at også med oss arbeider han hver dag. Det indre mennesket blir fornyet dag for dag [2Kor 4:16].

Det andre vi ser i 1Mos 1 er at hver dag så Gud hvordan hans arbeid var. Når du er et Guds barn, sjekker Gud opp ditt liv hver dag. Hver dag må det være godt. I dette tilfellet, fordi jorden fulgte Guds tale, var det godt. Til slutt var det så fullkomment at Gud sa det var overmåte godt [1Mos 1:31]. Vi skal lyde Den Hellige Ånd slik jorden gjorde. Da blir det overmåte godt i mitt liv til slutt, selv om det var uformet, tomt og mørkt til å begynne med.

Gud som har begynt et godt arbeid, vil fullføre det [Fil 1:6]. Det er herlig at Gud har lagt dette inn som det første budskapet i Bibelen.

Det første Gud gjorde, var å bringe lys [1Mos 1:3]. I arbeidet med vår forvandling, er det første vi trenger lys. Lyset må være rent, Gud skilte det fra mørket. Noen mennesker tror at all splittelse er fra Satan. Men den første splittelsen var at Gud skilte lyset fra mørket. Det er to bevis for at Gud er i en menighet. Han legger for det første daglig til menigheten, som vi leser i Apg 2:47. Det andre kjennetegnet finner vi i Sef 3:11: Gud tar bort de stolte fra vår midte. Når Gud legger til og tar bort, vet vi at Gud gjør en gjerning i vår midte.

Sef 3:11: "På den dag skal du ikke mer skamme deg over alle de gjerninger som du forbrøt deg med mot meg. For da vil jeg rydde bort hos deg dem som jubler så stolt, og du skal ikke mer opphøye deg selv på mitt hellige berg."
Mange kommer til menigheten og er ydmyke. Etter noen år blir de stolte, for det går dem godt. Gud taler stadig til dem. De lytter og omvender seg. Men noen forblir stolte. Gud venter tålmodig, men en dag går de over streken, og Gud tar dem bort. Vers 12: "Men jeg vil la det bli tilbake hos deg et bøyet og ringe folk, og de skal ta sin tilflukt til Herrens navn."

Ikke bare ydmykhet er kjennetegn på dem som er menigheten. De skal ikke tale løgn (vers 13). De som forlater oss, begynner ofte å fortelle løgner. Da vet vi at Guds nåde er tatt bort fra dem. Når du lyver, kommer du i Satans favntak, han som er løgnens far [Joh 8:44]. Men Gud er fast bestemt på å rense sin menighet.

Det uformede, det tomme og mørke kan også være et bilde på menigheten. Men Gud gjør et arbeid. Paulus sier at Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den [Ef 5:25]. Han gav sitt liv for menigheten. Han vil stille den fram for seg uten flekk, lyte eller noe slikt. Adam fikk sin brud på den 6. dagen, den fullkomne brud. Jesus skal få sin brud når Gud avslutter sitt arbeid.
1Mos 2: Gud hvilte [vers 2]. Og etter Lammets bryllup vil Gud igjen hvile. Vi er nå i denne 6-dagers-prosessen. Og det første vi trenger, er lys.

I Det gamle testamentet var Bibelen det eneste lyset de hadde. Salme 119:105: "Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti."

Israel hadde noen som ingen andre folk hadde. De andre var i mørke, de hadde ikke lyset fra Gud. Men en liten gruppe i verdens sentrum hadde lyset. Noen av dem levde i det lyset, mange gjorde ikke det. Men det den nye pakt har gitt oss noe som er bedre. Har vi ikke sett dette, lever vi fremdeles i det gammeltestamentlige lyset. Det er en religiøs gruppe i India som har en bok til gud. Mange kristne tilber Bibelen, det er også en slags avguderi. Vi må ikke gjøre Bibelen til vår Gud. Da får du bokstaven som slår i hjel overalt hvor du går [2Kor 3:6]. Fariseerne tilbad Bibelen, men de drepte Jesus. Det er mulig å gjøre det i dag også.

Gud har gitt oss et annet lys i den nye pakt. Vi verdsetter Guds ord. Jesus sa: Det står skrevet, og det sier vi også. Men vi må gå til lyset. Vi ser i Joh 1:4: "I ham var liv, og livet var menneskenes lys."

I den gamle pakt var lyset vers og læresetninger. I synagogen var det undervisning og undervisning. Uten salvelse av den nye pakts Ånd, blir det kjedelig. Lys er det første for å gjenskape jorden [1Mos 1:3] og gjenskape oss og en ødelagt menighet. Jesu liv var menneskenes lys, så vi. Det er noe annet enn en bok.

Bibelen er kunnskapens tre. Det brakte død da Adam og Eva spiste av det [1Mos 2:9, 17]. Gud ville at de skulle spise av livets tre.

Gjennom Bibelen er det en utvikling mellom dem som går etter kunnskapens tre (slik som fariseerne, med mange regler) og dem som går etter livets tre. Det kan være gode regler for hvor skoene skal stå i hjemmet. Men blir du sint når det ikke er slik reglene sier, blir det mørke i hjemmet. Det er godt å ha orden i huset. Men fred er viktigere.

Vi trenger visdom, ikke bare sannhet. Lys er visdom. Det er Jesu liv. Hvis du følger etter det som er rett og galt, kan jeg profetere at du vil dø. Det står i 1Mos 2:17. Men Jesu liv er noe annet.

Hvordan skal vi gjenskape menigheten? Skal vi bruke kunnskapens tre, med regler om at "slik må det være i menigheten"? Vi tror at vi er hellige, kanskje, fordi vi følger reglene. Når vi ikke elsker sannheten, lar Gud oss tro det som ikke er sant. Han lar oss tro at vi brenner for at menigheten skal være ren, mens vi egentlig arbeider for vår egen ære og våre egne tradisjoner.
Vi blir fri ved å elske sannheten om oss selv, så vi blir frelst.

Vi nærmer oss endetiden og at Antikrist åpenbarer seg. Vi leser om Jesu gjenkomst, Antikrist, lovløshetens hemmelighet og store forførelser (2Tess 2). Det vil være mange falske tegn og under.

2Tess 2:10: "Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst."
Vi skal elske sannheten om oss selv. Ikke bare slik den står i Bibelen. Hvis du elsker sannheten om deg selv, vil Den Hellige Ånd vise deg at du var selvisk og søkte din egen ære, at du var stolt, at det du talte om var for din egen ære, at din oppførsel ikke var gudelig, du kastet bort folks tid ved å tale, osv.
Vi kan leve i en forførelse og tro at vi er salvet uten å være det [1Joh 2:27]. Ingen kunne være prest i den gamle pakt uten å være salvet med olje på hodet [2Mos 30:30-32]. Vi trenger Åndens salvelse mer enn noe annet i menigheten. Det er det eneste som skaper liv og sunnhet. Hvor det mangler, må vi elske sannheten om oss selv.

Charles Finney [han levde 1792-1875 i USA] var en av de største vekkelsespredikantene på den tiden. Det var tider hvor han manglet kraft. Så søkte han Gud igjen for en ny dåp i Ånden. Dette har vært til større inspirasjon for meg enn noe annet, sa han. Kan du si at du er villig til å miste alt på jorden bare du ikke mister salvelsen av Den Hellige Ånd?

2Tess 2:11: "Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen".
Det er millioner som tror de er gjenfødt, døpt ved Den Hellige Ånd og helbredet, uten å være det. Jeg så en som skulle være helbredet, men så døde han kort tid etterpå. Men da var helbredelsespredikanten reist videre, så han fikk ikke greie på det. Gud trenger mennesker som elsker sannheten om seg selv. Elsker jeg sannheten om meg selv, vil Gud gi meg lys om meg selv, da blir jeg ikke forført.

De eldste i Åp 2 og 3 er kalt englene for menighetene. Ordet betyr budbringer. Hvorfor måtte Johannes sende et budskap til budbringerne? I den gamle pakt kan jeg forstå det. Selv kongene måtte gå til profetene for å høre. Men i den nye pakt skal alle kjenne Gud, alle kan ha Den Hellige Ånd [Jer 31:34, 1Joh 2:20-21]. Disse budbringerne i Åp 2 og 3 hadde Den Hellige Ånd. Men de hørte ikke etter. De måtte fortelles at de var elendige, de var død, osv. Hvorfor måtte Gud sende et budskap gjennom en annen profet? De var så opptatt med å holde taler til andre. Hva skal jeg tale i dag, på onsdag osv.? Den store faren er at de ikke hører hva Gud forsøker å si til dem selv. Gud må sende et budskap gjennom en annen profet: Du har navn at du lever, men er død [Åp 3:1]. Du har forlatt din første kjærlighet [Åp 2:4]. Dette er den faren jeg stadig advarer meg selv imot.

Jeg taler til mange mennesker. Jeg har en frykt at jeg ikke lenger skal høre hva Gud sier til meg. Derfor søker jeg Gud for å høre hva han sier til meg selv. Og da har jeg også et budskap til andre.

I Bangalore har jeg mange ganger spurt Gud hva jeg skulle tale. Svaret var: Det Gud talte til meg selv i går, det kan jeg bringe videre.

Gi aldri et budskap til menigheten som ikke Gud har talt til deg selv først. Ikke tal om urenhet hvis ikke Gud har vist deg din urenheten. Guds ord er et tveegget sverd. Det må kutte meg først, først da kan det kutte andre.
1Joh 3:3: "Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren."

Vi skal rense oss slik som Jesus er ren. Hvordan kan jeg vite at jeg har håpet om at Jesus kommer igjen? Alle tror Jesus kommer igjen. Men Bibelens test er at vi renser oss selv, ser vi. Hver dag.

Det mangler ikke vann i Guds elv. Det kan flyte til velsignelse for mange. Men kanalene er problemet. Ta bort hindringene. Hvis det er noen vi ikke har tilgitt, er det en alvorlig hindring. Vi tror at vi er hellige. Kan du se på enhver bror her med et glad ansikt? Du vet svaret nå med en gang. Kan du ikke det, har du Kains ånd. Gud spør deg som han spurte Kain: Hvorfor er ditt ansikt slått ned? Er det fordi Gud velsigner den yngre bror? Er det fordi Guds velsignelse er mer over en annen enn over deg? Synden ligger på lur ved døren, du må herske over den [1Mos 4:6-7]. Budskapet om seier over synd kommer allerede der. Menneskene skulle herske over synden.

Søk Guds rettferdighet først [Matt 6:33], overvinn synden. Guds lys skal drive ut alt mørke. Så vil alt annet komme i tilgift. Helbredelse, penger m.m. Søk etter rettferdighet, så kommer helbredelse. Det har i hvert fall jeg erfart i mitt liv. Tror du ikke Gud vil at du skal være frisk? Så mye helbred som jeg trenger for livet på jorden. Gud vil gi oss det jeg trenger, men jeg har ikke noe løfte om å bli milliardær.

Alt begynner med lys. Søker jeg etter Jesu liv, ser jeg at alt som går imot Jesu liv, er synd. Å se på en person på en hard måte, er synd. Slik så fariseerne på folk. Hvordan ser du på folk som gjør feil, gjør tabber? På en ung jente som ikke er ordentlig kledd? Tror du alle som kom og lyttet til Jesus, var ordentlig kledd? Han elsket dem, han ønsket å frelse dem. Vi må være synderes venn [Luk 7:34], så kan vi frelse syndere [1Tim 4:16].

På slutten av sitt liv gav Jesus seg som synderes frelser. Men gjennom livet viste han seg som synderes venn. Han var ikke venn av synden, men av synderen.

Jesus sa: Lær at jeg har lyst til barmhjertighet [Matt 9:13].
Luk 11:34-35: "Øyet er legemets lys. Når ditt øye er friskt, da er også hele ditt legeme opplyst. Men er det sykt, er også ditt legeme mørkt. 35 Se da til at lyset i deg ikke er mørke!"

Hvordan kan lys være mørke? Jo, ved at jeg har læren, perfekt, men har mistet Jesu liv. Barmhjertigheten og godheten mangler. Da er lyset blitt mørke. Jeg vil ta meg i vare. Vers 36: "Hvis altså hele ditt legeme er lyst, og ikke har noen del som er mørk, da vil det være så helt opplyst som når lampen lyser på deg med strålende skinn."

Hele legemet skal være opplyst, ingen del skal være i mørke. Slik skal det være i vårt liv og i vår menighet. Det skal ikke være noe område hvor ikke Jesu liv hersker. I mine ord, for eksempel. Når jeg gjør noe galt, omvender jeg meg. Det skal ikke bare være riktig, men det skal være gjort i Kristi Ånd. Vi er kalt til å vaske hverandres føtter. De unges føtter når de gjør feil. La oss vaske deres føtter i stedet for å kritisere dem. Da vil menigheten bli bygget.

Salige er de fattige i ånden
Jeg gleder meg oppriktig over lys som går inn i våre hjerter. En bror åpnet bønnemøtet i dag med ordet: Salige er de fattige i ånden [Matt 5:3]. Den fattigdommen i ånden merkes. Den gir uttrykk slik at andre merker den. Rikdom i ånden merkes også. Den er synlig og hørbar. Den som er fattig i ånden, har ikke krav. Om han oppdager krav til andre hos seg selv, dømmer han seg selv, øyeblikkelig. Man har ikke forventninger til andre. Han dømmer seg selv og forblir fattig i ånden. Fattigdom i ånden salver ditt budskap, salver det du har å si. Mangler fattigdommen, blir det tørr kunnskap, ingen salvelse.
Esau har mange skjulesteder [Jer 49:10, "Esau" brukes her som bilde på vårt onde kjød]. Åndens veiledning viser oss litt etter hvert disse Esaus skjulesteder. Det er noe man kan støtte seg til etter kjødet. Paulus hadde mer enn de fleste det han kunne ha satt sin lit til å kjød [Fil 3:3-4]. Men han gjorde ikke det.

Åndens veiledning og lys vil, for et oppriktig hjerte, åpenbare disse "Esaus skjulesteder". Hvor godt det er å få dem åpenbart, og så erkjenne sannheten om seg selv. Det bringer salvelse over vårt budskap.
Man kan ha lest seg til det ene og det andre, og ha noe å komme med. Men ofte er det ikke salvet. Det blir som manna som er noen dager gammelt. Guds mat skal være fersk [2Mos 16:19-20]. Det skal være en dag gammelt og prøvet av Ånden i vårt eget liv.

Noen kan sette sin lit til at de har vært mange år i menigheten. At de forstår lærdommene godt, kan være noe man støtter seg til etter kjødet. Man har fått seier over synd. Esau kan skjule seg også der. Man har noe å sette sin lit til.
Jo mer fattige vi er i vår ånd, jo mer setter vi lit til Guds nåde. Vi kan synge: "Det var nåde i fra Gud den hele vei." Setter du din lit til dem som sier at det er godt å høre deg? Det gjelder å finne "Esaus skjulesteder" og bli kvitt dem.
Paulus hadde en torn i sitt kjød [2Kor 12:7]. Han bad tre ganger om å bli kvitt den. Men Gud sa: Min nåde er deg nok [2Kor 12:9]. Så falt han til ro med det [2Kor 12:8].

I dødsøyeblikket har vi ikke noe annet å støtte oss til enn Guds nåde. Når hjertet blir styrket ved nåden, og øker frykten for synd. Nidkjærheten mot falskheten og fariseismen øker.
Lovet og priset være Gud for hans lys.

Vi skal kjenne Gud i vår ånd
En ting jeg har takket Gud for i mitt liv, er at han har vist meg realiteten i Jesus Kristus. Jeg må lære å kjenne Jesus som han er i Bibelen og som han er i dag. Jeg har vært en kristen hele mitt liv. Men ikke hele tiden har jeg kjent realiteten i Jesus Kristus. Jeg har noen gang tatt feil valg.

Jeg vokste opp i en menighet. De lærte oss Guds ord, om hellighet og alt hva du kan tenke deg om det kristne livet. Men jeg oppdaget at jeg trenger en personlig forbindelse med Jesus Kristus, ikke bare noe jeg vet. Når det handler om Guds ord, Bibelen, vet jeg at det er områder hvor jeg kan bli satt i frihet.

Hvorfor tar jeg avgjørelser som ikke gir utbytte i det lange løp? Det fikk meg til å se at jeg må ta et skritt videre enn der jeg var.

1Mos 1:26: "Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden."

Jeg tror at jeg er skapt i Guds bilde. Vers 28: "Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden."

Jeg er født på ny. Som en gjenfødt kristen tror jeg at jeg har fått av hans velsignelse. I Gal 3:13ff. ser vi at hvis vi er født på ny, vil Abrahams velsignelse være over oss.

Gud er god og elsker meg. Hvorfor vandrer jeg ikke med ham slik jeg burde?
Gud skapte meg med ånd, kropp og sjel. Skal jeg ha en intim forbindelse med Gud, må jeg tjene ham med min ånd [Rom 1:9]. De som tilber Gud, må tilbe ham i ånd og sannheten. Sannheten er Guds ord. Hvis Guds ord ikke blir plantet ned i min ånd, kan jeg ikke bli som Gud. Da kan jeg ikke få noe utbytte fra Gud.

Hvilke venner har jeg? Er det etter Guds ord? Jeg ser i Daniels bok om Sadrak, Mesak og Abed-Nego. De ble tatt til fange fra Juda. De avviste å spise av avgudsmaten som ble satt foran dem. Jeg må også hellige min kropp og min ånd. Jeg må alltid være lydig mot det Guds ord sier i min ånd.
Hvis vi ber, skal vi få, søker vi, skal vi finne ham [Luk 11:9].

Det er godt å kjenne Bibelen fra perm til perm. Men den skal komme inn i vår ånd. Det er det viktigste stedet vi tjener Gud.

Vi skal glede oss når vi møter forfølgelse [Matt 5:11]. La oss ta Guds ord som det er. Guds ord sier at vi ikke skal bekymre oss, så da gjør vi ikke det [Fil 4:6]. La alt være i hans hender. Be om ledelse fra Den Hellige Ånd, så vil Gud velsigne oss.

Evig frelse for dem som lyder ham
Det har vært veldig godt å være på disse møtene. Da jeg hørte budskapet, brente mitt hjerte veldig. Tenk å ha slike trofaste lærere blant oss som kan framlegge et åndelig budskap fra Gud, som taler om det aller viktigste for et menneske: Det budskapet Gud gav oss ved sin Sønn Jesus Kristus.

Vi hørte at allerede i første Mosebok ser vi hvordan Gud elsket menneskene. 1Mos 4:7: "Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den."

Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse [Rom 8:3]. Han tok synden på seg.

Han ble opphav til evig frelse for dem som lyder ham [Heb 5:9, Apg 10:35]. Så enkelt. Skal man ha glede under loven, må man ha naturen å glede seg over eller noe slikt. Noen forsøker med alkohol. Det blir ingen ekte glede.
Jesus var salvet med gledens olje framfor sine medbrødre [Heb 1:9]. Han var alltid lydig.

Langs veien ser vi varselskilter. Bibelen er også full av varselsskilter. Vi hørte om de siste tider. Det står: Tro ikke enhver ånd. Hver ånd som bekjenner Kristus, kommet i kjød, er av Gud [1Joh 4:1-3].

Hvor interessert er jeg i å lære Kristus å kjenne? Det er redningen for oss. Vi må lese i Ordet for å leve. Når blir ydmyke, kan vi elske hverandre inderlig av hjertet. Da får vi del i guddommelig natur. Vi blir ikke irritert og sint lenger når vi blir behandlet som et null. Når vi ikke blir fristet lenger i situasjoner hvor vi før ble sinte, f. eks., blir det godt i ekteskapet. Stille og fredelig, ikke noen diskusjoner med heftige kommentarer. En Herrens tjener skal være mild mot alle [2Tim 2:24].

Det er lett i ekteskapet å snakke på feil tid. Jeg skal lære å lytte. Da finner jeg når det passer å si noe.

Hjertelig takk til alle som er med og bringer det glade budskap. Det budskapet som gir glede innenfra. Jeg fikk se at Kristus døde for meg mens jeg var synder [Rom 5:8]. Da fikk jeg se veien gjennom kjødet.
For en glede som venter oss!

Kvinnen som ble helbredet på sabbaten
En nabo mistet en katt. Dagen etter, tidlig på morgenen, gikk hun rundt i hele nabolaget med flygeblad og satte opp plakater.

Vi trenger iver. Vi kan miste alt annet, bare vi ikke mister salvelsen av Den Hellige Ånd. Mister vi gleden, må vi lage en plakat, åndelig talt: Savnet. Vi må ydmyke oss og søke Gud.

Luk 13:11-17: "Og se, det var en kvinne der som hadde hatt en vanmaktsånd i atten år. Hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. 12 Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: Kvinne, du er løst fra din vanmakt. 13 Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud. 14 Da tok synagogeforstanderen til orde - han var harm fordi Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i, kom derfor på dem og bli helbredet, og ikke på sabbaten. 15 Men Herren svarte ham og sa: Hyklere! Løser ikke hver av dere oksen eller eslet fra krybben på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? 16 Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk i atten år, skulle ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen? 17 Da han sa dette, ble alle hans motstandere gjort til skamme, og hele folket gledet seg over alle de herlige ting som skjedde ved ham."

Kvinnen hadde vært i synagogen i atten år uten å ha fått hjelp av synagogeforstanderen. Hvorfor kunne han ikke glede seg over at hun ble løst? Jeg vil glede meg over all Guds gjerning, selv om den ikke følger tradisjonene jeg er opplært i. Jeg vil prise Gud for det som utfrir ungdommen.

Tilbake til

Tilbake til toppen