Jesus hadde ikke behov for å få rett
Jesus sier i Joh 6:66-69: "Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham. 67 Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort? 68 Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige!"

Hvis vi ikke skulle være brennende for Guds Ord og for Jesus, måtte vi være levende for noe annet. Hva er alternativet?

Joh 14:4-10: "Og dit jeg går, vet dere veien. 5 Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien? 6 Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. 7 Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham. 8 Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss! 9 Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? 10 Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ord jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sine gjerninger."

Det var klar tale til disiplene på slutten av Jesu liv. De hadde lært ham å kjenne gjennom mer enn 3 år. Menneskelige som de var, skjønte de ikke mye av Jesus. Men han sier: "Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg."

Det er forskjell på å kjenne veien og være selve veien. Det er lett å kunne peke på sannheter. Det kan alle mennesker, si klare sannheter. Men Jesus kom med hele sannheten, hele Guds sannhet. Og hele livet.

Hvor mye trang og nød har vi etter å lære Jesus å kjenne på de ulike områdene? Man har kanskje nok med noen få områder. Man vil kanskje lære Jesus å kjenne på en moderat måte. Da blir man ikke en Jesu Kristi etterfølger og ikke en ildsprutende kristen og lykkelig kristen. Det blir mer stykkevis og delt. Man kan ikke arbeide i Guds vingård, ikke hjelpe andre til å bli utfridd.

1Kor 4:17-20: "Av denne grunn sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus Jesus, slik jeg lærer overalt i hver eneste menighet. 18 I den tro at jeg ikke kommer til dere, har noen av dere blåst seg opp! 19 Men jeg skal snart komme til dere, om Herren vil. Og da er det ikke bare ordene jeg skal lære å kjenne hos disse oppblåste menneskene, men kraften. 20 For Guds rike består ikke i ord, men i kraft."

Her sier Paulus noe veldig. Han ville minne dem om "mine veier i Kristus". Det var ikke hans egne påfunn, hans egen klokskap, og jeg og meg og mitt. Det var hans veier i Kristus. Han hadde kommet så nær selve veien at han hadde fått sann hjelp og fant fram til Jesu Kristi fotspor, så det ble noe veldig personlig og tett mellom ham og Jesu. Han hadde lært av ham som er saktmodig og ydmyk.

Det er lett å være kristen og fare over med harelabb. Det ligger en ikke på hjertet. Lettvint, fort og galt. Men man lærer ikke Jesus å kjenne, og får ikke på den måten sann hjelp til å komme ut av synden og hjulsporene og det som er vondt og leit i livet. Da må man gå grundig til verks og slippe ham til, han som er saktmodig og ydmyk av hjertet. Tenk å være så fattig i ånden. Det begynte Jesus Bergprekenen med.

De fattige kan fylles. De får sann hjelp til å komme ut av synden. De andre går forbi.

Jeg hørte en god tale her forleden. Taleren sa at Jesus ikke hadde behov for å ha rett. Da Jesus stod opp fra de døde, gikk han ikke til ypperstepresten og de skriftlærde for å vise hvem som hadde rett. Han var den samme før og etter oppstandelsen. Han ble ikke noe mer hellig etter at han stod opp. Han ydmyket seg under Faderen i den grad mens han levde at han hadde all hellighet.

Den som har fått sann hjelp til å "gå ned" [Fil 2:8], trenger heller ikke få rett. Samfunnet mellom dem som har ydmyket seg under Guds veldige hånd i sine personlige forhold, er ubrytelig. Det er bygget på fjell.

Det er mange ting i et menneskes liv som skaper forstyrrelser. Man er ikke fattig i ånden. Man har ikke et sterkt behov for å komme ut av den ringen de fleste går i, i en krets rundt sine egne problemer og sin egen smerte og alt som hører en selv til. Jesus kommer ikke til og får løst ut. Hvor mye nød det er! Hvor mye har du og jeg sluppet Jesus til?

Man kan be Fadervår og bøye sine knær. Men man vil ikke slippe Jesus til der hvor det virkelig trengs, hvor det smerter, hvor det er behov for en oppvask i eget liv. Der kommer Jesus ikke til, han har ikke adgang. Der er det så sårt, så mange følelser, så urolig. Men det er akkurat der Jesus virkelig kan gjøre noe nytt. Der kan han rense ut og skape noe fast og sikkert, noe som kan gjøre både deg og meg til en langt bedre far og mor og søster og bror.

Mange går rundt og plages med ting som ligger tilbake i tid. Jeg har med mange mennesker å gjøre. En kunde kommer stadig vekk. Han er viden kjent for å trenere betaling. Vi må minne ham om betalingen. Han sa at han var blitt mobbet gjennom hele barndommen. De hadde bil og råd til å reise på ferie som den eneste familien i bygda. De ble baktalt. Det var en stor smerte. Det gjorde inntrykk på meg.

Det skjuler seg ofte tåredryppende historier, mennesker som har levd i vanskelige forhold fra barndommen, vanskelige forhold i ekteskapet, vanskelig med sin bror eller søster. Det er mye vi ikke vet når vi kanskje dømmer.

Det er vanskelig å underordne seg. Det er vanskelig å glede seg når det går godt med en annen. Man har hørt det av sine foreldre som igjen har hørt det av sine foreldre. Det er mange vonde ting også i en forsamling. Men det er godt at vi har en som er veien, sannheten og livet, som står med åpne armer og kan løse oss ut.

Det er trist med åpne sår, at man ikke forstår å ta til seg åndelig næring og hjelp. Og det er trist å ikke kunne være til hjelp. Min trang er å ha et brennende hjerte, at jeg kan slippe Jesus så langt inn i hjertet at jeg får sann hjelp og kan takle det som kommer på ved Jesus Kristus. Går vi til kilden, er det sann hjelp å få. Hos Jesus lærer vi å ydmyke oss. Da kan vi komme nedenfra og gi sann hjelp. Da vokser et herlig samfunn fram. Det er ikke etter egne ideer, men etter evangeliets ord.

Det skulle vært mye mer liv etter tiden [Heb 5:12]. Men jeg tar Jesus med videre i livet. Må Gud forbarme seg over oss at vi kan gå hver til vårt i en ånd, Jesu Kristi offerånd.

Være en levende kristen
Jeg vil takke Gud for det jeg har hørt. En slags sum for meg er å bli en levende kristen og være en levende kristen i dagliglivet. Samme hva som kommer på, så skal jeg ta det på guddommelig vis.

Vi hørte her tidligere fra Joh 5 om å dømme. Jesus dømte ingen, bare det han hørte av Faderen [Joh 5:30].

Han gjorde alltid Faderens vilje. Ingenting av hans eget, naturlige menneske kom fram i de dommene han avsa.

2Kor 4:1-2: "Derfor, da vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet. 2 Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet."

Paulus ville anbefale seg for alle menneskers samvittighet for Guds åsyn. Han gikk ingen skammelige snikveier. Ved sitt liv kunne han vise at han hadde en Herre i livet, Jesus Kristus. Han viste det ved måten han tok det på, måten han var på. Han kom til Efesus og var ikke til belastning for noen, men forsørget seg selv [Apg 20:34]. Han ble slått og pint [2Kor 11:23-27]. De kunne se at det ikke kom noe stygt ut av ham når han ble prøvd [2Kor 6:3-10].

2Kor 4:3-4: "Er så vårt evangelium likevel skjult, da er det for dem som går fortapt, det er skjult. 4 For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde."
Vantro forblinder menneskets sinn, så Jesus ikke får komme til. De ser ikke Jesus.

Jes 59:1: "Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre."

Han hører hvert nødrop der du ligger hjemme i senga.
V. 2: "Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører."
Gud får ikke komme til. Det er tale om synd. Men Guds armer er ikke for kort til å frelse.

Tilbake til 2Kor 4:4: "For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde."
Vår egen forstand, vår egen måte å ta det på, kan være årsaken til at Gud ikke får komme til. Vi hørte om en søster som sa: "Jeg ville ikke." Men så fikk hun nåde til å ydmyke seg.

Troen har veldig mye å si for at Jesus skal komme til. Lar vi vantroen råde? Gjelder frelsen for meg, eller lar jeg forstanden stoppe meg?
Når prøvelsene er der, skal vi kunne ta dem med lovsang [1Pet 1:6]. Lar vi ham komme til, gjør han undergjerninger.

2Kor 4:5-6: "For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for dere for Jesu skyld. 6 For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram."

Det strålte av Paulus, i alt det som skjedde med ham, rundt i menighetene og ellers. Det så vennene, at det strålte. Vi skal slippe til Jesus, la vantroen vike så Jesus får komme til. Jeg må be Gud om tro så denne frelsen får komme inn i mitt hjerte. Dette livet gjelder også for meg i den situasjonen jeg står i nå. Og så må jeg ta en ting om gangen. Jesu armer er ikke for korte. Det er vi selv som står i veien. Det er vantroen som gjør at Jesus ikke får skinne inn i våre hjerter. Når han kommer til, kan det stråle fram fra oss også.

Jesus hører dine fortvilte rop om frelse. Han hører deg. Han vil hjelpe deg. Armene er der.

La oss være trofaste og la vantroen fyke, så Gud kan være vår borg og vår bolig, så han blir sannheten og livet for oss, så Jesus får råde i livet vårt. Da blir vi levende kristne samme hva som hender oss om dagen.

Hyrdens røst
Åp 3:20: "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg."
Jesus taler til oss.

Joh 10:1-5: "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver. 2 Men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde. 3 For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. 4 Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. 5 Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst."
Jeg vil kjenne røsten og gjenkjenne den også.

1Sam 3:3-11: "Guds lampe var ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var. 4 Da ropte Herren på Samuel. Og han sa: Ja, her er jeg. 5 Han løp til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen! Og han gikk og la seg. 6 Men Herren ropte enda en gang: Samuel! Og Samuel stod opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men han sa: Jeg ropte ikke, min sønn. Gå og legg deg igjen! 7 Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke åpenbaret for ham. 8 Da ropte Herren tredje gang: Samuel! Og han stod opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten. 9 Og Eli sa til Samuel: Gå og legg deg. Og blir det ropt på deg, så skal du si: Tal, Herre, din tjener hører! - Og Samuel gikk og la seg på sin plass. 10 Da kom Herren og stilte seg der og ropte nå som før: Samuel, Samuel! Og Samuel sa: Tal, din tjener hører! 11 Da sa Herren til Samuel: Nå vil jeg gjøre noe i Israel som skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det."

Det er så lett å gjøre det en selv synes er riktig. Men jeg skal høre Jesu røst og kjenne den.

Når vi hører Guds stemme, kan Gud bruke oss til noe viktig. Når vi lytter til Gud, vil han kunne bruke oss.

Være en lærling hos Jesus
Det er et kolossalt herlig stevne. Det er sikkert svar på mange bønner. Vi må prise Gud for hans svar.
Luk 6:40: "En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester."
Jesus hadde vel vært i lære selv hos faren sin, i tømrerfaget. Jesus visste hva det ville si å lære et fag.

Har du gitt deg helt til Jesus Kristus, er du kommet inn i lære. Da skal du lære et fag. Og i denne skolen går vi hele livet. Nå skal vi lære av Jesus. Han er vår mester. Han kan alt fullkomment. Han kan lage det fineste, mest fullkomne og vakreste i det faget. Så går jeg helt inn for faget. Jeg får litt irettesettelse av og til. Men jeg er i lære hos Jesus. Det er veldig godt å tenke på det. Da må vi jo være interessert i faget, i gudslivet. I å bli god, vis, tålmodig og alt det vi leser om i Guds ord.

Slik er det i det naturlige og slik er det i det åndelige. Jesus var sikkert en dyktig tømmermann. Gi deg helt, møt opp trofast hver dag i hans lære, ydmyk deg når du har gjort noe galt. Da blir livet lyst og meningsfullt.

Utenfor Guds vilje er vi ingenting
Sal 86:11: "Lær meg, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn!"

Et udelt hjerte vandrer på en udelt vei. Vi har så lett for å velge vår egen vei. Men det er Herrens vei vi skal gå på. Det er Herrens sannhet vi skal vandre i.
Tanken har kommet for meg i løpet av stevnet: Hva var en Samson da Guds Ånd var veket fra ham [Dom 16:20-21]? Hva var en Salomo fra han gav avkall på det hørsomme hjertet han hadde fått? Må Gud hjelpe meg til å ha et hørsomt hjerte. Han skriver i Ord 4:23: " Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det."

Han ble selv et eksempel på det motsatte [1Kong 11:4-10]. Han tok ikke vare på et hørsomme hjertet. Må Gud hjelpe meg og deg til å være i frykt. Utenfor Guds vei og Guds vilje er vi ingenting.

Job 23:10-12: "For han kjenner den veien jeg holder meg til. Prøvde han meg, så skulle jeg gå fram av prøven som gullet. 11 Min fot holdt seg i hans spor, jeg fulgte hans vei og bøyde ikke av. 12 Fra hans leppers bud vek jeg ikke, framfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord."

For et liv å leve! Må Gud hjelpe oss i vår tid å etterfølge disse trofaste, herlige Guds menn.
Vi hørte om Josef: Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud? [1Mos 39:9]

Selv David, for ikke å snakke om Salomo, falt på dette området. Men Job tok seg vel i vare for sin synd [Job 31:1].

Josefs sinnelag mot sine brødre
Det har vært veldig oppvekkende. Gud har vist meg sider ved livet som må endres, forhold jeg må omvende meg fra. Det gjelder å komme inn i en ærlig stilling overfor Gud, å være en ærlig kristen, en som har en åpen forbindelse oppover, hvor det ikke er noe mellom meg og Gud.

En kristen forfatter forteller om en mann som lå på dødsleiet, og familien var samlet rundt ham. Han hadde tjent i sin forsamling i mange år, og tilsynelatende levd hele livet for Gud. Så sier han: "Hører dere stemmene? De kommer for å hente meg." Så gikk det en liten stund, stemmene kom nærmere og nærmere. Så brøt de inn i rommet. Da ble den døende livredd: "Nei, det er ikke du som skal hente meg!" Han grep tak i sengekanten og kom seg ut av senga og bort i en krok i rommet. Men det nyttet ikke å rømme fra den onde.
Med knyttede hender og livredd døde han der i kroken. - Det talte mektig til meg å høre dette. Det må ikke komme inn noen synd mellom Gud og meg, slik at jeg er åndelig død mens jeg selv og folk tror at jeg lever.

1Joh 4:10: "I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder."

Det virkelig store er at Jesus kom for min skyld, han sonet min skyld.
Vers 11: "Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre."

Gud vil ha meg ned på det planet hvor jeg elsker alle mine brødre. Jeg kan se hvem som helst rett i øynene. Der møter vi virkelig det onde som bor i oss selv.

Vers 21: "Og dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal også elske sin bror."

Det koster mitt eget liv. Det koster at jeg er lydig, at det ikke er noe mellom Gud og meg som hindrer meg fra å elske.

Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut [1Joh 4:18]. Hvilken kraft det er i å elske hverandre.

Josef ble sviktet av sine brødre [1Mos 37:26-28], ble glemt av munnskjenken [1Mos 40:23], satt i fengsel i flere år. Så møtte han sine brødre igjen.
1Mos 45:2: "Han brast i gråt, og gråt så høyt at egypterne hørte det, og de hørte det i Faraos hus."

Han hadde et varmt hjerte. Hvordan har jeg det når noen har gjort meg noe? Kan jeg komme på denne måten? Elsker jeg i sannhet min bror og min neste som meg selv?

Vers 4-5: "Da sa Josef til brødrene: Kjære, kom hit til meg! Og de kom bort til ham. Han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. 5 Men vær nå ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg hit i forveien for dere."

Ingen anklage eller krav, bare åpne armer. Gud hadde sendt ham i forveien. Det er et fantastisk eksempel på å elske sin neste, elske sin bror. Josef delte godene med dem.

Et slikt sinnelag vil jeg ha i praksis. Jeg vil elske min neste i sannhet.
Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. Den gir meg seier, håp og tro.

Jeg skal ikke etterlate dere farløse
Det sømmer seg å takke og prise Gud. Det har vært en fest å sitte og høre. Jeg har fått mye å arbeide med. Jeg har sett mangel på kjærlighet og barmhjertighet. Jeg ønsker dette rene, varme og gode hjertet for dem som er annerledes enn meg og mener annerledes enn meg. Det er så lett å ha krav.
Jeg ønsker å få kjærligheten som Jesus hadde.

Jeg hørte tale her en dag da jeg følte det tungt. Broderen leste fra Joh 14:18: "Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere." Jeg kjente en bølge av glede. Jeg har en far i himmelen. Det betyr ikke noe hvordan kollegene er, hvordan menigheten er. Gud er min beste venn.

Nøkkel til et herlig liv
Vi har fått en nøkkel til et herlig liv. Jeg tenker spesielt på ungdommen. La oss ta det inn over oss.

Det er et herlig liv. Vi kan gå og surre rundt i den gamle pakt, hørte vi. Vi er kalt til noe mer, til et herlig liv med Gud. Vi kjenner Åndens virkninger.
Kol 3:1-2: "Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden."

Løsningen er å vende våre sinn og tanker til Kristus, som har gått veien før oss.

1Pet 2:1-4: "Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse. 2 Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere ved den kan vokse til frelse 3 - så sant dere har smakt at Herren er god! 4 Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud".

Her ligger løsningen, at vi er trofast i det daglige livet. Vi skal smake at Herren er god!

Vers 5: "og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus."

Tenk å få bli med i en slik bygning sammen med de hellige. Det er kolossalt stort. Det har talt kraftig til meg i det siste, at vi ikke går og stanger i den gamle pakt.

Matt 5:3-4: "Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. 4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes."

Jeg skal sørge over synden og mitt eget kjød [2Kor 7:6-11].
Matt 5:5-12: "Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden. 6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. 7 Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. 8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. 9 Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. 11 Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld. 12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere."
Mange har gått denne veien. Det er ikke noe nytt.

Vers 13: "Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene."

Når vi oppfyller dette og er salig i våre gjerninger, er vi salt i våre omgivelser, i de forholdene vi står i om dagen, overfor familie, kolleger og venner.
Veien blir til etter hvert som vi går på den. La oss bli fylt av Guds Ånd og kjent med Guds Ord.

Med båten om bord, kommer båten straks til land
Jeg vil lese om igjen noe av det vi hørte i begynnelsen av møtet. Joh 14:6: "Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg."
Hvis jeg ønsker å gå sammen med Jesus, må jeg elske sannheten om meg selv. Jeg må godta hvordan jeg har det selv. Det er så lett å kritisere, har vi hørt. Slik er jeg. Det er lett å kritisere.
Som lærer er det lett å dømme elevene. Noen er veldig vanskelige å ha med å gjøre. Men når man snakker med dem, og får høre deres historie, får man for eksempel høre om at de ikke har far, har tøffe forhold hjemme osv. Da kommer alt i et helt nytt lys.
Joh 6:15-21: "Da nå Jesus skjønte at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg igjen tilbake og gikk opp i fjellet, han selv alene. 16 Men da det ble kveld, gikk hans disipler ned til sjøen. 17 De steg om bord i en båt for å sette over sjøen til Kapernaum. Det var alt blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem. 18 Og sjøen gikk høyt, for det blåste en sterk vind. 19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, fikk de se Jesus komme gående på sjøen. Han kom nær til båten, og de ble redde. 20 Men han sa til dem: Det er meg, frykt ikke! 21 De ville da ta ham opp i båten. Og straks kom båten til landet de seilte til."
Når vi tar Jesus om bord, kommer båten straks til lands.

Tilbake til

Tilbake til toppen