|
TEMASIDER
|
|
BARN OG UNGE
|
|
BØKER AV POONEN
|
|
ARTIKLER, POONEN
|
|
MØTEREFERATER
|
|
ARTIKLER
|
| Stevnereferat |
Publisert: 19. august
2007
|
1. Timoteus 1-3
Bibeltimen tok for seg Paulus' første brev til Timoteus. Her er bare
gjengitt noen ganske få punkter fra det han sa fra første delen
av brevet. Timoteus var en av Paulus' unge medarbeidere.
1Tim 3:14-15: "Dette skriver jeg til deg, enda jeg håper at jeg
snart skal komme til deg. 15 Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite
hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet,
sannhetens støtte og grunnvoll." Hans hus er vi [Heb 3:6]. Huset
skulle innredes, bygges og ordnes til Guds behag. Vi vil også at enhver
skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus.
Paulus skriver for å veilede Timoteus, og er innom mange punkter.
1Tim 1:3: Timoteus fikk ansvar, selv om han var ung, for å hindre at
fremmed lære fikk komme inn.
V. 14-16: Det skal altså noe til å ha vært verre enn Paulus.
Vi kan se at det er håp for alle. - I det neste brevet ser vi at Timoteus
slet litt med motløshet, å trekke seg noe tilbake fra tjenesten
[2Tim 1:6-7].
V. 18-20: Det er farlig å kaste fra seg en god samvittighet. Gjør
vi det, lider vi skipbrudd på vår tro, vi forliser. Vi tenker
kanskje: "Ingen vet om det, ingen ser det, jeg er ikke verre enn andre."
Men vi skal ta vare på en god samvittighet.
1Tim 2:5-6: Det er bare en mellommann mellom Gud og mennesker. Ingen forsamling,
pastor eller noe annet skal komme imellom meg og Gud. Vi arbeider ikke for
en forsamling. Vi lever for Gud og "mennesket Jesus Kristus". Da
får vi samfunn, det er noe annet.
V. 7: Så går han over til hvordan det skal være i menigheten.
Hver får ta til seg det som gjelder en selv. Vi skal ligne mest mulig
på dette.
V. 8. Vi får ta det til oss. Mennene skal løfte hellige hender,
uten vrede og trette, ingen kamp for eller mot blod og kjød. Manns
vrede virker ikke det som er rett for Gud [Jak 1:20]. Kristen historie inneholder
mye konflikter. Det er vanskelig å unngå. Men det er et mål
for oss.
V. 9-10. Indere oppfatter vanlig klesdrakt her hos oss som usømmelig,
også slik som kristne kvinner så ut i gamle dager her. De har
sarier som skjuler alle former. Både kvinner og menn bør kle
oss slik at det ikke vekkes begjærligheter. Ikke framheve seg selv.
Ikke kostbare klær. Det kan gjelde bilmerker også. Mange er slaver
av slikt.
V. 11-12. Det står jo også om at kvinner taler profetisk [1Kor
11:5]. Men det skal være i ydmykhet og sømmelighet. Det gjelder
oss alle.
1Tim 3:1: Det er ikke noe galt i å ville ha et tilsynsembete hvis det
skjer på en god måte.
V. 2-7: Kriteriene for tilsynsmenn er ikke absolutte. Men de gir pekepinner
om egenskaper som bør finnes i passelig dose, i rett tid, på
rett måte.
V. 8-13: Menighetstjenerne skal også ha et liv som er i orden, de skal
gjøre rett og skjel.
V. 11: Ingen skal baktale, men skjule det som er dårlig.
Tilbake til ![]()
| Møtereferater Referat fra flere oppbyggelige samlinger. Mer om møteform. |
|
UNDERVISNING FRA ORDETS LYS
|
| Gled deg i Herren Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen? Kristi legeme Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv. Lydigheten mot Kristus Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!" Synd til døden Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet. Mesteren og hans fotspor Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor. Fullkommen gjerning Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet. Gjerninger som gleder Gud Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette. Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus". Sjelen Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden. Holde budet rent og ulastelig Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det. En god samvittighetspakt med Gud Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder. Bli fylt av Ånden! Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. Litt om frykts ånd og gudsfrykt Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre. |
|
FLERE ARTIKLER
|
|
ARTIKLER FRA BASUNEN
|