Dø fra deg selv
Nå har vi hørt veldig mye godt. Det kom for meg noe som har arbeidet i meg i den senere tid. Det står i Kol 2:13-15: "Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre overtredelser. 14 Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset."

Hvordan kunne Paulus vite dette? Han fikk det gjennom åpenbaring. Har vi bruk for korset når vi er sammen? Selv om hjertet er renset for synd, er synden i vår natur. Da er det veldig godt at vi akkurat som Jesus kan gå inn i helligdommen. I vårt hjerte møter død og liv hverandre. Er det liv eller død som skapes der? Bevares vi i godhet i fristelsens stund? Blir vi mer levende åndelig i alt det vi møter på vår vei? Eller øker surheten i vår ånd?
Når vi møter vår synd, har Jesus allerede beseiret den. Når vi dør fra våre synder, blir Satan avvæpnet.

Tilgivelse er en del av livet. Kan jeg tilgi mine medmennesker, skaper jeg liv. Kan jeg motta tilgivelse, skaper jeg også liv.

En søster fortalte at hennes far aldri innrømmer feil og aldri ber om tilgivelse. Da blir det ikke skapt liv. Er vi kommet opp i et hjørne hvor vi tror at alt vi gjør er riktig, slik at vi ikke synes vi kan be om tilgivelse, blir det ikke skapt liv. Det blir en kjødelig atmosfære i slike hjem. Barna trekker seg unna. Når en slik far taler på møtet, sitter barna der og pines. De opplever ikke samsvar mellom forkynnelsen og livet. Vi sitter her og hører forkynnelsen om korset, hvor vi kan dø fra vår egen følelse av å være betydelig.

"Kan du tilgi meg? Jeg var for hard mot deg." Slike ting skaper liv.
Det blir ikke nederlag hvis du lærer å dø. Lev i Kristi liv, ofre deg selv. Du føler deg forbigått og urettferdig behandlet. Gå inn i helligdommen, der du oppgir det gamle livet og så får det nye. Takk og lov.

Heb 2:14: "Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen".

Ved døden gjøres djevelens velde til intet i vårt liv.
Det er viktig at vi ikke blir opptatt av underholdning, men at vi som enkeltkristne er sammen med Jesus og opplever utfrielse. Jeg har opplevd det. Vi skal være som Jakob: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg [1Mos 32:26].

I et fengsel i Sverige går noen av de største bandittene frivillig med på å ha en måned kristen meditasjon. En mann som levde på 12-1300-tallet laget et program for å meditere i en måned. Først blir de bombardert med Guds godhet. Fjernsyn, radio, aviser, bøker m.m. blir fjernet. Så skal de tenke på Jesus. De skal skrive ned alt det gale de har gjort. Så skal de putte det i en konvolutt og henge det på korset. De mediterer over Jesu liv, Jesu oppstandelse og Jesu kors. En fangevokter sa: "Jeg har aldri opplevd i mitt liv maken til forandring med et menneske."

Vi må passe på at vi ikke blir overfladiske kristne som drives av det andre mennesker gjør og sier. Lærer vi å dø fra oss selv, får vi himmelske impulser, og kan være blide mens andre er sure. Vi smiler mens andre er skeptiske overfor oss. Da avvæpner vi djevelen. Da blir det veldig velsignet.

Må Gud gi oss nåde til å tenke over dette og ta oss god tid til å være sammen med Jesus.
Paulus var flere år i ørkenen [Gal 1:17-18]. Han fikk opparbeidet et forhold til Gud.

Vår tid er preget av underholdning og informasjon.
Man kan være kristen i mange år uten å komme til å dø med Jesus og leve med ham. Misunnelse er en kjempesynd som kan rive oss i mange år. Løsningen er: Dø med ham, så skal jeg leve med ham.

Det er likt for oss alle. Du lider under at du ikke har bestemte nådegaver. Lær å dø fra deg selv og gled deg med de andre som får utrettet noe.
Det er livet som skapes i oss. Men det skapes bare ved at vi er villige til å dø.

Seiersplassen i vårt liv er på korset
Kamparenaen i vårt liv, seiersplassen i vårt liv, er på korset.
Kol 2:15: "Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset."

Der kan vi befinne oss alltid. Det kommer an på. Elsker jeg Kristus, vil jeg dø med ham, være korsfestet med ham [Gal 2:20].

Guds rike består ikke i ord, men i kraft [1Kor 4:20]. Noen ganger har vi mange ord og mye å si om Guds rike. Men har vi også kraft i vårt liv? Hvis ikke, virker Guds ord ikke i meg. Virker ordet, blir det kraft og seier i mitt liv. Det er et herlig liv å komme inn i.

Det er bibelsk at vi lever i en vanskelig tid. 2Tim 3:1-4: "Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, 3 uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud."
Det er veldig sterke ord Paulus skriver til Timoteus. De er like aktuelle i dag som den gangen.

Vers 5: "De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra." De bekjente seg altså faktisk som kristne. Det finnes utallige avskygninger og mildere utgaver av det som er skrevet. Det gjør det alvorlig.
I den første tiden visste menigheten at den var atskilt fra verden for å leve for Gud.

Vi er kalt til å være lys i denne verden, så verdensmenneskene får se forskjellen mellom en kristen og en ikke-kristen. Må Gud styrke oss til å bli en dør til Gud. Vi skal være ambassadører for Jesus Kristus. Ikke bare i blant oss her, men også ute blant menneskene. Når Paulus nå har talt og skrevet til Timoteus, er det på den bakgrunnen vi leser i 2Tim 3:14: "Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av".
Hvordan kan jeg bli overbevist om at det er sant? Det har brakt en kraft i mitt liv. Det er blitt en hjertesak for meg. Å, så herlig liv. Må Gud styrke hver enkelt til det livet. Det er det vi er kalt til.

2Kor 2:14: "Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted."
Tenk å spre en slik duft.

Vers 15: "For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt."

Vi kan ikke hjelpe noen uten at vi først selv er blitt hjulpet. Må Gud dyktiggjøre oss i denne tid til å redde menneskene. La oss frykte for ikke å være Gud til behag.

Guds kraft fullbyrdes i skrøpelighet
Jeg levde en tid i min egen kraft. Men Gud har vist meg at hans kraft fullbyrdes i skrøpelighet.

Kjærlighet: Man tenker at man skal gjøre store gjerninger. Da er faren stor for hovmod. Jeg vil lese i Rom 13:8-10: "Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven. 9 For disse bud: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv. 10 Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse."

Man kan gjøre store gjerninger, og likevel være ond mot sin bror eller søster. Men jeg vet at Herren er på veien sammen med meg. Og er du i nød, da skal du vite at Kristus elsker deg.

Takk for tiden her
Jeg vil bare ganske enkelt takke for tiden her, for kjærligheten vi opplever, for åpenheten. Takk til ungdommen for fellesskap i bønn og sang.
1Tess 5:23-24: "Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 24 Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det."
Det er Jesus som virker i oss. Vi kan ikke bevare oss rene selv i egen kraft.

Gud møter oss med ny nåde hver dag
Jeg synes har vært veldig fredelig, godt og alvorlig å være her. Alle har lagt sine beste sider til. Da blir det fred. Det betyr ikke at ikke sannheten har kommet fram. Vi har hørt både skarpe og trøstende ord. Men det har vært lett å ta imot.

Jeg er takknemlig for dem som har jobbet mye med å planlegge dette her. Det ligger mange møter bak at det har gått så godt. Det er resultat av god planlegging og innsats.

Gud møter oss med ny nåde hver dag [Klag 3:22-23]. Hvor viktig det da er at jeg møter min neste som en ny person hver gang jeg møter ham. Tenk om jeg kan møte den andre med et glemselens slør over alt som måtte ha vært av dårlig, og se på ham med åpent blikk uten baktanke og forutinntatthet.

Jeg er glad for at jeg har fått sitte under en slik forkynnelse, og at Gud arbeider i meg. Jeg må være villig og veldig interessert i være frivillig lydig mot hans minnelser, som en anledning til å komme videre. Hvis jeg gjør det Gud minner om, blir det virkningsfullt.

I gjestfrie hjem lærer barna å vise omsorg
Jeg er takknemlig for lyset som skinner og opplyser mitt indre.
I mitt barndomshjem var det ikke tillatt å komme med noe negativt om noe menneske. Det har jeg fått med meg nesten gratis.
Jeg trenger den fylden av Guds kjærlighet som ser med nåde og barmhjertighet på mine medmennesker. Jeg tenkte på det vi hørte om være en egoist eller en tjener. Det er rart å se på hjemmene hvor det er stor gjestfrihet. Det blir mer naturlig for barna å vise omsorg.

Du elsker vel Jesus, du også?
Jesus var et vitnesbyrd i sin tid [1Tim 2:5-6]. Og må jeg være det i den korte tiden jeg har på jorden.

2Kor 5:19-20: "Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. 20 Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!"

En kirke laget for noen år siden en kampanje rettet mot det akademiske miljøet i byen. Studenter og ansatte ved universitet ble spesielt invitert til en møteserie. Da kampanjen var over, ringe en professor til pastoren og gav uttrykk for ønske om en samtale. Pastoren spurte hvilken av talene som hadde gjort mest inntrykk på professoren. Nei, det var ikke noen spesiell tale. Men professoren hadde hjulpet en gammel kvinne som var dårlig til beins ut av møtet. Da de skulle skilles, sier kvinnen med et strålende smil: "Du elsker vel Jesus, du også?" Det var det som gjorde størst inntrykk. - Vi har alle mulighet for å være med og tale til våre medmennesker om å forlike seg med Gud.

Jakob skulle sende sønnene til Egypt for å hente korn. De skulle ta med litt honning og balsam [1Mos 43:10]. Vi må ta med oss "honning og balsam" vi også når vi møter våre medmennesker.

Jeg er på veien
2Kor 7:9-10: "Men jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For den sorg som kom over dere, var av Gud, for at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss. 10 For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død."

Jeg har hatt det slik i mange år at jeg har søkt det livet vi leser og hører om. En mann sa til meg: "Du er ikke så hellig som du tror." Men jeg er på veien.

Når vi er fylt av Kristi kjærlighet kan det bli revolusjon
Det er en mye vanskeligere tid å leve i nå enn i gamle dager.
1Kor 11:31-32: "Men dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt. 32 Men når vi blir dømt, da er det Herren som refser oss, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden."
Når kjærligheten kommer inn i hjertene våre, ser vi en verden som lider. Så minner Den Hellige Ånd om at vi skal be for dem. Og vi skal så ved alle vann [Jes 32:20]. Det har sin frukt.
Når vi dømmer oss selv og ikke fordømmer andre, slipper vi dommen.
Vi skal føres for Kristi domstol [2Kor 5:10-11]. Der kommer også det vi unnlot å gjøre da Ånden minte oss. Vi var ikke lydige.
Det blir en veldig velsignelse i livet av å gjøre det Den Hellige Ånd minner oss om, og se hva de andre trenger. Når vi er fylt av Kristi kjærlighet, da kan det bli revolusjon.
Å gi hverandre tid og fremelsker det gode i hverandre, er også i kjærligheten. Og Jesus Kristus elsker oss. Han tauer oss inn igjen når vi er kommet litt utenfor.

Kraft i gode sanger
Jeg vil gi oppmuntring til vi kommer hjem i hverdagen. Det er stor kraft i å synge gode sanger.

Jeg har fått noe fra Gud
Joh 16:13-14: "Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. 14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere."
I dag har jeg kjent at jeg har fått noe fra Gud.

Vers 33: "Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden."

2Tim 3:2-4: "For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, 3 uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud."

Alt dette finnes i meg. Men i Jesu kraft skal jeg seire i dette. (Han tok hvert punkt for seg: Egenkjærlighet finnes i meg, men i Jesu kraft skal jeg seire over den. Pengekjærhet finnes i meg, osv.)

Skille det edle fra det uedle
Jeg er spesielt takknemlig for ungdomshelga med Poonen før stevnet. Jeg fikk først og fremst med meg om hvor høyt Jesus elsker oss. En annen ting er at vi ikke skal tro at vi er noe, at andre skal behandle meg slik og slik, at jeg blir et sentrum eller slike ting. Da kan det lett komme opp bitterhet.

Og på stevnet her: Ønsker vi å være Guds munn, må vi skille det edle fra det uedle [Jer 15:19]. Det er så lett å snakke negativt.

Det har vært så godt å være sammen her. Vi elsker hverandre mer etter som årene går.

Levende interesse
I går kveld var det nesten 4 timer møte, og så begynte vi å synge kristne engelske sanger etterpå, og det var vanskelig å få ungdommen til å gå hjem.
Når har møtet vart i over 2 timer, og ungdommen sitter her uten å se på klokka.

Tilbake til

Tilbake til toppen