Det er fantastisk å være ung og ha møtt Jesus som sin frelser, og så ta et personlig valg og gå inn i dåpen for å leve et nytt liv med Jesus Kristus.
Dåpen er et lykkelig valg. Men det er en alvorlig handling. Forstår vi noe av det som Jesus kan gi oss og det hans liv kan bringe oss, og er åpen for å forstå mer og utvikle det videre etter som tiden går, vil dåpen bli en nødvendig kraft til eget personlig liv og til tjeneste.

Det er mange skriftsteder som omhandler dåpen. Jeg satt her og hørte i går kveld vi hørte om Kol 3:1: "Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd." Da sa han flere ganger: Å leve et egoistisk liv, gir bare skuffelser. Å, hvor sant det er! Når vi ser oss rundt i denne verden på mennesker som har levd seg selv og levd etter synden, hva slags resultat har de? Nåden i Jesus Kristus gir mulighet for å komme bort fra synden. Vi velget bort å ha oss selv som Herre og velger å ha Jesus som Herre. Det er kolossalt stort.

I Ef 4 skriver Paulus om dårlige måter å leve på, slik hedningene vandrer "i all slags urenhet og griskhet". Så skriver han i vers 20: "Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne". Jesus var hellig og ren.
V. 21: "så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus".

Jesu disipler skal lære å holde alt det Jesus har befalt oss. Men i dag dreier det seg om den herligheten som ligger i å få et nytt sinn.

V. 22-24: "Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. 23 Men bli fornyet i deres ånd og sinn. 24 Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten."

La oss dvele litt ved det gamle mennesket. Det er alltid skuffet, sitter alltid igjen med svarteper. Alltid har noe gått galt og på tvers av ens egen vilje. Den gleden som er, er av kort varighet. Det gamle mennesket tror på lystene i kjødet. Det er et fordervet menneske. Jo lengre det får leve, jo større blir fordervelsen. De som lever etter sine lyster, er levende døde [1Tim 5:6]. Synden bringer mennesket inn i døden, den døden som skiller mennesket fra Gud. Og når et menneske blir kalt, kaller Jesus dette mennesket ut fra døden. Og så får man tilbud om å stå opp fra de døde, og så skal Kristus lyse for det [Ef 5:14]. Tenk for en nåde å være et slikt menneske. Den nåden er kommet over mange av oss.

Det gamle mennesket er av en slik dårlig karakter at det må vrakes. Det er en nåde å få begravet det. Og det dreier dåpen seg også i dag, om enn symbolsk.

Ef 4:23: "Men bli fornyet i deres ånd og sinn."
Guds røst har kommet inn i hjertet og vekket opp en trang der, så man har fått se en bedre vei i Jesu fotspor. Man har fått se landet. Vi skal vekkes opp slik at vårt sinnelag i de onde gjerningene [Kol 1:21] blir til et godt sinnelag i de gode gjerningene. Vi må åpne vår ånd for det som kommer fra himmelen, for alle de gode kreftene som da vil støtte oss i vår kamp mot synden.
Ef 4:24: "Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten."

Når det nye mennesket er født, har vi fått en ny ånd i vårt hjerte. Guds sønns egen Ånd er plassert i vårt hjerte. Da vekkes det lyst til det gode, til virksomhet i troen. Da får vi en mektig lyst til å lære Guds vilje å kjenne. Det dreier seg å bli omplassert. Vi er født med synd, lyster og begjæringer. Men vi trenger en ny fødsel, født ved Ånd og vann [Joh 3:5]. Vi blir reist opp med Kristus. Da blir vi plantet i Ordet og i troen, i stedet for i fornuften og de menneskelige tankene. Troen på Jesus Kristus løfter et menneske og hever det høyt. Det lever i frisk luft, i Guds Ånd. Vi må nære oss med troens og den gode lærdoms ord. Det er et arbeide.

Rom 6:4-5: "Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. 5 For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse."

Det dreier seg om et nytt liv, en ny ånd, alt skal bli nytt. En veldig kraft står til rådighet for den som tror, som Gud viste på Jesus da han reiste ham opp fra de døde [Ef 1:19-20]. La oss kaste ankeret inn i ham [Heb 6:19], seierherren over all død og synd. Det gamle mennesket har ingen framtid. Det nye mennesket har framtid og håp. Himlenes rike skal åpne seg for det mennesket.

La oss bli fast forent med ham i hans død, så skal vi også bli det i en oppstandelse som er lik hans oppstandelse.

Rom 6:7-11: "For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. 8 Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham. 9 For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham. 10 For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. 11 Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus."

Legemet får en ny funksjon. Vi blir Guds tjenere, legemet blir framstilt som et offer. Da hater vi synden i kjødet. Det hadde vært greit hvis dåpen kunne fjerne synden i kjødet. Men vi kommer opp av dåpen og har fortsatt kjødet som det ikke bor noe godt i. Fristelsene blir ikke borte. De kan bli mange og sterke. Men vi har valgt å regne oss død for synden og levende for Gud [Rom 6:11]. Jeg vil ikke lenger tjene synden. Jeg vil bruke legemet mitt til å tjene Gud.

Jesus er en god herre å tjene, og vil velsigne oss mektig. Han har all nåde å gi.
I denne pakten finnes det ingen ros og ingen styrke. Vi har nåden i Jesus, vi har forsoningen. Jesu Kristi fullbrakte verk er det eneste, og det er alt. Det er mer enn nok til å leve det nye livet. Vi må tro på de kreftene som er i Ordet. Vi er overført fra mørkets rike til Jesu rike, til lysets rike. Mørkets krefter må vike.

Jesus er innsatt allerede. Han sitter ved Faderens høyre hånd. Han er klar til å overta all makten. Han er herre til Gud Faders ære [Fil 2:11]. Ha ham sin Herre.

1Pet 3:18-21: "For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. 19 I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, 20 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, 21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse".

Vi har kolossalt mye å takke Jesus for. Han gav sitt liv for oss. Han ikledte seg kjød og blod for vår skyld, men ville dele det med oss. Han ville ha brødre. Nå er han i himmelen, og han er vår yppersteprest, og han betjener oss med bønn og hjelp og alt vi trenger.

V. 20: "de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann". Så langt vi har fått vår ånd levendegjort og har fått hjelp, kan vi forkynne. Jesus er en fullkommen frelser. Hele hans Ånd ble fylt av alt som er i Gud. Og det har han sendt sin Ånd til å fylle oss.

Vi har hørt om vannflommen. Den gikk 15 alen over den høyeste topp [1Mos 7:20]. Hele den gamle verden gikk under. Men arken fløt. Det var den eneste redningen. Noah trådte ut av arken da vannet begynte å synke. Han gikk ut og tok i eie en ny verden. Og for oss er den eneste redningen Jesus Kristus. Derfor må alt vårt håp være i ham. Vi må ha alt i ham. I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse. I ham har vi også helliggjørelsen til å kunne leve det hellige likesom Jesus Kristus var hellig.

Det er en ny verden som vi inntar. Vi får kraft til å lære de nye lovene som gjelder for det nye landet vi skal ta i eie. Vi blir plantet som en utlending i et fremmed land [1Pet 2:11]. Vi er en borger av himmelen. Vi lærer det himmelske språket, å tolke åndelige ting med åndelige ord [1Kor 2:13]. Vi lærer å kjenne Guds virkninger. Vi forvandles i vårt indre så vi blir mer og mer lik Jesus.

Ved rettferdiggjørelsen ved troen får vi adgang til dette riket. Men vi har kolossalt mye å lære. Tenk på alt som henger ved oss, som vi må avlegge [Heb 12:1].

La oss være ydmyke og hørsomme både overfor Guds og menneskers tale.
Vi går inn i pakten ydmyke og ringe.

Jeg ønsker dere et rikt liv i Gud, og at det nye mennesket må vokse seg sterkt og kraftig i den onde verden vi lever i.

Etter denne talen fulgte dåpshandlingen.

Deretter gav de nydøpte hver sitt korte, personlige vitnesbyrd. Og en del foreldre kom med noen formaningens ord.

Lørdag 28.07.07 om kvelden var det en samling utendørs med grilling og enkelte korte innslag av sang og tale. Det er ikke referert noe fra dette møtet.

Tilbake til

Tilbake til toppen