I "misjonsbefalingen" (Matt.28,18-20) leser vi at vi skal lære de unge og andre å holde alt det Jesus har befalt oss. Det er en kolossal utfordring.

Syndens krefter er meget sterke, også i kristne mennesker. Vi trenger en sterk og klar forkynnelse, og menighetstukt etter Guds ord, for å skape motkrefter som demmer opp for synden og leder oss inn i Jesu fotspor.

Vi forkynner at vi skal holde Guds bud. Men det er ikke nok. Vi må forkynne konkret hva vi skal holde. En sak er å tale klart mot samboerskap, homoseksuell praksis m. m. Ikke alle klarer det en gang. Men det er så mye mer som skal forkynnes: Vær alltid glade! (1.Tess.5,16), vår trengsel skal virke evig herlighet i stedet for bitterhet og nedtrykthet (2.Kor.4,17), søk ikke ære av mennesker (Joh. 5,44), synder som sinne og utålmodighet er kjødets gjerninger som vi kan seire over (Gal.5,19ff), osv. Dette og mye annet skal vi forkynne klart, skarpt og omfattende, som noe vi skal gjøre i praksis.

Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Altså ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men "hvordan vi skal få greid det", som en forkynner sa.

Det er viktig at bønnemøter finnes i forsamlingen i alminnelighet og blant ungdommen i særdeleshet. Dersom vi ikke ber oss igjennom til en fylde av Den Hellige Ånd, blir det i beste fall et strev å gjøre Guds vilje. Opplevelser der vi blir fylt av glede og Den Hellige Ånd (Ap.gj.13,52), hører til i normale kristenliv. Det står til oss alle: Bli fylt av Ånden. Da blir det mye lettere å være takknemlig og glad (Ef.5,18-20). Men vi kommer aldri forbi å fornekte oss selv hver dag (Luk.9,23).

Det står: Forman hverandre hver dag (Hebr.3,13) og oppglød hverandre til kjærlighet og gode gjerninger (Hebr.10,24). Bare tenk på formaningene i Rom. 12: La kjærligheten være uten hykleri! Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre! (Men ingen skal ha mer enn dobbelt ære av det de andre får, ellers blir det usunt (1.Tim.5,17)). Osv, osv. Tar vi dette på alvor, slik at vi virkelig formaner hverandre hver dag (hver gang vi er sammen)?

La oss lede hverandre på veien i Jesu fotspor, der hvor vi finner vårt (jordiske) liv og mister det (Matt.10,39) i stedet for å skylde på hverandre og på det som skjer med oss. Da kan vi få del i saktmodighet og ydmykhet av hjertet. Da blir byrden lett (Matt.11,28-30) og gleden stor. Da kan vi, i langt større grad enn ellers, gjøre Guds vilje. For gleden i Herren er vår styrke (Neh.8,10).

Jesus ble tatt opp til himmelen etter at han hadde gitt sine bud til apostlene (Ap.gj.1,2). Vår store oppgave er å holde budet rent og ulastelig til Jesus kommer igjen (1.Tim.6,14). Må Gud gi oss alle nåde så vi ikke slår av på sannheten, og heller ikke kommer inn i en lovisk og hard "gudsfrykt", men at Jesu liv kan stråle fram fra oss (2.Kor.4,6).

Odd Myrland

Tilbake til

Tilbake til toppen