ORDETS LYS: Hefte: Tiden etter kong David 1/3

Tiden etter kong David

Publisert: 10. mai 2001

Informasjon: Heftet kan lastes ned i Word-format (A4, 16 sider, 87 kb).
Last ned her! Her er heftet delt i tre deler. Del 1 begynner under.
I bunn av denne siden kan du gå videre til de neste delene.

Tiden etter kong David
Av Rolf Myrland

Del 1
Forord		Templet innvies
Salomos tid		På maktens høyde

FORORD

Mange, både barn, unge og eldre, kjenner mer eller mindre godt Israelsfolkets historie. Bibelen forteller hvordan Gud for ca. fire tusen år siden utvalgte Abraham og hans ætt til et folk for seg. Han åpenbarte sin vilje og makt for dem. Jakob fikk tolv sønner, og deres etterkommere ble de tolv stammer. På grunn av hungersnød flyttet de til Egypt, der Josef ble den nest øverste i riket. De vokste til et stort folk, og mer enn fire hundre år etter førte Herren dem ut av landet, gjennom ørkenen i førti år, under ledelse av Moses. Josva førte folket inn i Kanaans land, og etter ham oppreiste Gud forskjellige dommere. Når folket holdt seg til Gud, velsignet han dem, når de sviktet Gud kom det trengsler over dem.

På profeten Samuels tid krevde folket å få en konge. Gud ville være deres konge, men Samuel fikk beskjed om å bøye seg for folkets vilje. Saul ble valgt, men da han sviktet og ikke holdt Guds ord, mistet han Guds velsignelse, og Gud utvalgte David til konge. Han regjerte omkring 250 år etter at de kom fra Egypt, og ca. 1000 år før Jesu fødsel. David var en mann etter Guds hjerte. Sønnen Salomo ble konge etterpå. Han bad Gud om visdom i et syn, og Gud gav ham det, noe Salomos ordspråk vitner om. Likevel vek hans hjerte fra Gud i hans senere år.

Mange kjenner kanskje lite til hvordan det gikk med Israels folk etter Salomo. Dette heftet er et forsøk på å få fram noe om dette, ved fortelling og sitater fra Bibelen. Alt Guds ord er en tale for oss til lærdom og rettledning. Jeg håper at dette heftet kan gjøre en del av Skriften mer levende, og vekke trang til å lese mer i Bibelen.

(Bibelsitatene baserer seg på oversettelsen fra 1930, med enkelte språklige fornyelser i tråd med den fra 1988.)

SALOMOS TID
Denne fortellingen begynner på den tiden Salomo overtok kongemakten i Israel, etter sin far, David.

David hadde seiret over alle sine fiender, gjennom mange slag. Fiender som var slått måtte betale tributt, det vil si årlig avgift til kongen i Israel. Da Salomo overtok var Israel sterkt, det var rikt ved handel og en strøm av rikdommer fra naboland som de hadde beseiret.

David hadde hatt planer om å bygge et tempel for Herren. Paktens ark og den syv-armede lysestaken som var i tabernaklet, ble laget og brukt mens de vandret i ørkenen på vei til Kanaan fra Egypt. Tabernaklet stod nå i byen Gibeon, mens arken var i Jerusalem. Gud talte til David og sa at hans sønn skulle bygge Herren et tempel. David samlet gull og sølv, kobber og andre ting som skulle komme til nytte.

Da David visste han snart skulle dø, sa han bl.a. til Salomo: "Jeg går all jordens vei; så vær du sterk og vær en mann! Og ta vare på hva Herren din Gud vil ha varetatt, så du vandrer på hans veier og holder hans forskrifter, hans bud og hans lover og hans vitnesbyrd, som der er skrevet i Mose lov, så du kan gå viselig frem i alt det du gjør og i alt du gir deg i ferd med, forat Herren må oppfylle sitt ord, det som han talte om meg da han sa: Dersom dine sønner akter vel på sin vei så de vandrer for mitt åsyn i sannhet, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, så skal det - sa han - aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone" (1. Kong. 2, 2 - 4).

Salomo ble konge da David var død. "Salomo elsket Herren, så han fulgte sin far Davids forskrifter. Men han ofret på haugene og brente røkelse der" (1. Kong. 3, 3). Han giftet seg med datter til Farao, kongen i Egypt. Egypt var en mektig nabo som det var viktig å stå på god fot med. Etter Mose lov skulle de ikke gifte seg med hedningefolkene. Det var ikke lett for Salomo å unngå å halte til begge sider - tross et hjerte som ønsket å gjøre Guds vilje.

En gang ofret Salomo tusen brennoffer i Gibeon. Da åpenbarte Gud seg for ham i en drøm om natten, og sa: "Be om det du vil jeg skal gi deg!" (3, 5) Salomos svar forteller om et oppriktig og godt hjerte. Han svarte slik:

"Du har vist stor miskunnhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt åsyn i sannhet og rettferdighet og i hjertets oppriktighet mot deg, og denne store miskunnhet vedblev du stadig å vise ham og gav ham en sønn som skulle sitte på hans trone, således som det er idag. Nå har du da, Herre min Gud, gjort din tjener til konge i min far Davids sted; men jeg er bare en ungdom og vet ikke hvorledes jeg skal bære meg at i ett og alt. Og din tjener står her midt iblant ditt folk, det som du har utvalgt, et folk som er så stort at det ikke kan regnes eller telles, så stort er det. Så gi da din tjener et hørsomt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt! For hvem kunne ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt?" (1. Kong. 3, 6 - 9)

Herren syntes godt om denne bønn, og sa til ham:"Fordi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke bedt om rikdom og heller ikke dine fienders død, men har bedt om forstand til å akte på hva rett er, så vil jeg gjøre det du ber om: Jeg vil gi deg et vist og forstandig hjerte, så det ikke har vært din like før og ikke vil komme din like etter deg. Og det du ikke har bedt om, vil jeg og gi deg, både rikdom og ære, så det ikke skal være din like blant kongene alle dine dager. Og dersom du vil vandre på mine veier, så du holder mine lover og mine bud, som din far David gjorde, så vil jeg gi deg et langt liv" (1. Kong. 3, 11 - 14).

Det var på denne tid to kvinner kom fram for Salomo. De bodde i samme hus. Begge hadde fått en baby. En morgen var det ene barnet dødt. Begge mente det som levde var sitt, og at den andres barn var dødt. Salomo bad om et sverd, og sa at det barnet som levde skulle hugges i to, så kunne de får hver sin halvdel. "Da sa den kvinnen som var mor til det levende barn, til kongen - for hennes hjerte brant for hennes barn - hun sa: Hør på meg, herre! Gi henne det levende barn og drep det for all ting ikke! Men den andre sa: Verken jeg eller du skal ha det; hugg bare til! Da tok kongen til orde og sa: Gi henne det levende barn og drep det ikke! Hun er dets mor. Hele Israel fikk høre om den dom kongen hadde felt, og de hadde ærefrykt for kongen; for de så at Guds visdom var i hans hjerte, så at han dømte rett" (1. Kong. 3, 26 - 27).

Kong Salomo hadde en mengde folk i sin tjeneste, og det krevde stadig inntekter og forsyninger, selv om det var fred i landet. Bibelen forteller blant annet at han hadde førti tusen stallrom for sine vognhester og tolv tusen hestfolk. Han hadde tolv fogder i forskjellige deler av riket, som i tur og orden forsynte hans husholdning med det de trengte av matvarer til folk og dyr i en måned hver. "Gud gav Salomo visdom og overmåte megen innsikt og en forstand vidt omfattende som sanden på havets bredd. Salomos visdom var større enn alle Østens barns visdom og all egypternes visdom" (4, 29 - 30). Han laget tre tusen ordspråk og et tusen og fem sanger. Han talte om alle slags ting, og folk kom fra fjern og nær for å høre hans visdom.

Kongen i Tyrus, Hiram, hadde vært venn av kong David. Tyrus (en by i Libanon), ligger ved kysten av Middelhavet, nord for Israel. Salomo allierte seg med Hiram, når han skulle gå i gang med sine to store bygge-prosjekter: et "hus for Herren", og et hus for seg selv.

Han sendte bud til Hiram og la fram for ham det han hadde behov for. Han trengte en mengde folk til å hugge tømmer, sedertre på Libanon-fjellene. Det skulle føres til havet, legges på flåter og fraktes på dem så langt som mulig, og deretter over land. Hva Hirams folk skulle gjøre og hva Salomos egne folk skulle gjøre, og betaling for innsats og varer, ble det forhandlet om og funnet løsninger for. Alt dette foregikk ca.1000 år før Jesu fødsel, og gir oss et blikk inn en høytstående kultur.

Salomo utvalgte 30.000 pliktarbeidere som han sendte til Libanon, 10.000 hver mnd. En måned var de i arbeid og to måneder kunne de være hjemme. Han hadde 70.000 bærere, og 80.000 stenhuggere på fjellene, og 3.300 arbeidsformenn som rådet over dem som utførte arbeidet. "Og kongen bød at de skulle bryte store og kostbare stener, så grunnvollen til huset kunne legges med huggen sten" (1. Kong. 5, 17). Det ble ikke spart på noe! "Da huset ble reist, ble det bygget av hele stener fra stenbruddet; en hørte verken hammer eller øks eller noe slags jernredskap i huset da det ble bygget" (6, 7).

Mens han bygde kom Herrens ord til Salomo: "Nå bygger du dette hus - hvis du da vandrer etter mine forskrifter og holder mine lover og tar vare på alle mine bud, så du følger dem, da vil jeg oppfylle på deg det ord jeg talte til din far David, og jeg vil bo midt iblant Israels barn, og jeg vil ikke forlate mitt folk Israel" (6, 12 - 13).

Da templet til slutt stod ferdig hadde de holdt på å bygge på det i syv år. Så forteller Bibelen: "På sitt eget hus bygget Salomo i tretten år før han ble ferdig med hele huset" (7, 1). Dette bygget han etter at templet var ferdig. I 1. Kongebok kap. 7 står det mye om hvordan hans eget hus skulle se ut, og han brukte omtrent dobbelt så lang tid på dette som på tempelet for Herren. Det var en utrolig overdådighet og luksus.

TEMPLET INNVIES
"Da kalte kong Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for Israels barns familier, sammen til seg i Jerusalem for å føre Herrens pakts-ark opp fra Davids stad, det er Sion. Og alle Israels menn samlet seg hos kong Salomo på festen i måneden etanim, det er den sjuende måned. Da nå alle Israels eldste var kommet, løftet prestene arken opp. Og de bar Herrens ark opp og sammenkomstens telt og alle de hellige redskaper som var i teltet; det var prestene og levittene som bar dem opp. Og kong Salomo stod foran arken og med ham hele Israels menighet, som hadde samlet seg hos ham, og de ofret småfe og storfe i slik mengde at de ikke kunne telles eller regnes" (1. Kong. 8, 1 - 5).

Det var fest og jubel i Israel. Tempelet var ferdig, arken med lovtavlene Moses kom med, var nå på plass der den skulle. Alt var bygget etter Guds vilje og i Guds time. "Så skjedde det at da prestene gikk ut av helligdommen, da fylte skyen Herrens hus. Og for skyens skyld kunne prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste; for Herrens herlighet fylte Herrens hus. Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i det dunkle. Bygget har jeg et hus til bolig for deg, et sted hvor du kan bo til evig tid. Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet stod. Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte med David, min far, og med sin hånd har oppfylt det han lovte da han sa til David: ... du skal ikke bygge huset; din sønn ... han skal bygge huset for mitt navn. Og Herren oppfylte det ord han hadde talt, og jeg er trådt i min far Davids sted og har tatt sete på Israels trone, således om Herren har sagt, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn" (v.10 - 20).

"Så trådte Salomo fram foran Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte ut sine hender mot himmelen og sa: Herre, Israels Gud! Det er ikke noen Gud som du, verken i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder din pakt og bevarer din miskunnhet mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av alt sitt hjerte, ... Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rommer deg ikke; hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygget! Men du vil likevel vende deg til din tjeners bønn og til hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, og høre på det rop og den bønn som din tjener bærer frem for ditt åsyn idag, så dine øyne må være opplatt mot dette hus natt og dag - det sted som du har talt om og sagt: Mitt navn skal bo der - så du hører på den bønn som din tjener beder, vendt mot dette sted. Du vil høre på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke begjæring, som de bærer frem, vendt mot dette sted; du vil høre den på det sted hvor du bor, i himmelen; du vil høre og tilgi" (1. Kong. 8, 22 - 30).

Salomo fortsetter sin bønn, og ber om at Gud må se til deres bønn vendt mot hans tempel, når det gjelder uår og krig, sykdom og andre plager ..."så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor, og du vil tilgi og gripe inn og gi hver mann etter alle hans gjerninger, fordi du kjenner hans hjerte - for du alene kjenner alle menneskebarns hjerte - så de må frykte deg alle de dager de lever i det land du har gitt våre fedre" (v. 39 - 40). Til slutt ber han: "La dine øyne være opplatt for din tjeners ydmyke begjæring og for ditt folk Israels ydmyke begjæring, så du hører på dem, så ofte de roper til deg. For du har utskilt dem fra alle jordens folk, så de skal være din arv, således som du sa ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypten, Herre, Herre!" (v. 52 - 53)

"Etter at Salomo hadde frembåret hele denne bønn og ydmyke begjæring for Herren, stod han opp fra Herrens alter, hvor han hadde ligget på sine knær med hendene utbredt mot himmelen. Så trådte han frem og velsignet hele Israels menighet med høy røst og sa:
Lovet være Herren, som har gitt sitt folk Israel ro, således som han lovte! Ikke et ord er blitt til intet av alle de gode ord han talte ved sin tjener Moses. Herren vår Gud være med oss, som han har vært med våre fedre! Han forlate oss ikke og forkaste oss ikke, men bøye vårt hjerte til seg, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud og forskrifter og lover, som han gav våre fedre. Og måtte denne min bønn som jeg i ydmykhet har frembåret for Herrens åsyn, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han hjelper sin tjener og sitt folk Israel til deres rett, etter som det trenges hver dag, så alle jordens folk må kjenne at Herren er Gud, han og ingen annen, og deres hjerte må være helt med Herren vår Gud, så dere vandrer efter hans lover og holder hans bud som dere gjør idag" (v. 54 - 61).

Så ble det ofret en mengde storfe og småfe som takkoffer til Herren. Slik innviet kongen og alle Israels barn Herrens hus. Det var kommet folk fra hele hans rike og de landområder som var knyttet til Israel. De feiret det ferdige tempelet "i syv dager og atter syv dager - tilsammen fjorten dager - feiret de festen for Herrens, vår Guds åsyn" (v. 65). Folket drog hjem igjen etterpå, "glade og vel til mote over alt det gode Herren hadde gjort mot sin tjener David og mot sitt folk Israel" (v. 66).

PÅ MAKTENS HØYDE
Salomo opplevde nå igjen at Herren åpenbarte seg for ham, slik han hadde gjort i Gibeon. Gud talte til ham og sa:

"Jeg har hørt din bønn og ydmyke begjæring som du bar frem for mitt åsyn, jeg har helliget dette hus som du har bygget, så jeg lar mitt navn bo der til evig tid, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager. Hvis du nå vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, i hjertets renhet og oppriktighet, så du gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine bud og mine lover, så vil jeg trygge din kongetrone i Israel til evig tid, således som jeg lovte din far David da jeg sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt på Israels trone. Men hvis dere og deres barn vender dere bort fra meg og ikke holder de bud og lover som jeg har forelagt dere, men gir dere til å dyrke andre guder og tilbede dem, så vil jeg utrydde Israel av det land jeg har gitt dem, og det hus jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt åsyn, og Israel skal bli til et ordspråk og til en spott blant alle folk. Og skal dette hus enn bli høyt, så skal likevel hver den som går forbi det, forferdes og spotte, og når noen da spør: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette land og dette hus? da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og holdt seg til andre guder og tilbad dem og dyrket dem; derfor har Herren ført all denne ulykke over dem" (9, 3 - 9).

I tyve år hadde Salomo holdt på med byggearbeider, først Herrens hus og så sitt eget. Da gav han Hiram tyve byer i Galilea i belønning for hans innsats. Han hadde hjulpet ham med cedertre og cypresstre og gull, så mye han ønsket. Men Hiram syntes ikke så mye om gaven han fikk, og sa: "Hva er dette for byer du har gitt meg, min bror?" (9, 13). Han kalte dem Kabuls land, et navn som uttrykker ringeakt. Salomo hadde mange andre byggeprosjekter i gang, og mange fremmede folkeslag de hadde vunnet over, holdt han som arbeidspliktige treller. Tre ganger om året ofret Salomo brennoffer og takkoffer i Herrens tempel. Han begynte et samarbeid med Hiram om skipsfart ut fra Eilat, havnebyen ved Rødehavet, helt i sør. De hentet gull hjem til Israel fra Ofir, som lå helt sør på den arabiske halvøy, der Jemen nå ligger.

Sør på den arabiske halvøy lå også Saba som et eget rike. "Da dronningen av Saba hørte Salomos ry, som skyldtes Herrens navn, kom hun for å sette ham på prøve med gåter" (10, 1). Hun kom reisende med et stort følge og fraktet med seg krydder, gull og kostbare stener, og snakket med Salomo om alt som lå henne på hjertet. Salomo tydet alle hennes gåter, ingen av dem var uløselig for ham.

"Da dronningen av Saba så all Salomos visdom og så det hus han hadde bygget, og rettene på hans bord, og hvorledes hans tjenere satt ved bordet, og bordsvennene stod omkring, og hvorledes de var kledd, og hans munn-skjenker, og den trapp han gikk opp på til Herrens hus, var hun rent ute av seg selv av forundring. Og hun sa til kongen: Så var det da sant det jeg hørte hjemme i mitt land om deg og din visdom. Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øyne; men nå ser jeg at de ikke har fortalt meg halvdelen; du overgår i visdom og lykke det rykte jeg har hørt. Lykkelige er dine menn, lykkelige disse dine tjenere som alltid står for ditt åsyn og hører din visdom. Lovet være Herren din Gud, som hadde velbehag i deg, så han satte deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel til evig tid, satte han deg til konge for å håndheve rett og rettferdighet" (10, 4 - 9).

Hun førte blant annet med sandeltre. Det laget de harper og sitarer av, og rekkverk til Herrens hus og kongens hus. Både sandeltre og krydder kom det i mengder som det aldri før var sett i landet. Og Salomo gav henne gaver, det hun ønsket og hadde lyst til, foruten de gaver det sømmet seg for en så mektig konge å gi. Rikdommene fløt inn i riket, og Salomo ble offer for det Jesus kaller "rikdommens forførelse":

Han lot blant annet lage en stor trone av elfenben, som ble kledd med rent gull. "Tronen hadde seks trinn og en rund topp baktil; på begge sider av setet var det armer, og tett ved armene stod det to løver; og på begge sider av de seks trinn stod det tolv løver. Noe sådant har aldri vært gjort i noe annet kongerike. Alle kong Salomos drikkekar var av gull .... der var intet av sølv, det blev ikke regnet for noe i Salomos dager" (10, 18 - 20). Han fikk også laget flere hundre gullskjold til vaktstyrkene. Stadig kom det gjester fra fjern og nær, med rike gaver. Han bygde opp en sterk hær med stridvogner og hestfolk. Han innførte jevnlig flokker av hester fra Egypt. Kjøpmenn tok dem med for fastsatt pris. Kostbare vogner hentet han også fra Egypt.

Les videre i Del 2
Frafall		Jeroboam faller fra Herren
Jeroboam		Profeten på hjemvei
Rehabeam blir kronet		Jeroboam dør

Tilbake til

Tilbake til toppen

UNDERVISNING FRA ORDETS LYS

Gled deg i Herren
Det store spørsmålet for mange, er: Kan jeg virkelig glede meg? Er jeg ikke altfor syndig til det? Blir det ikke en falsk fred og glede? Kan jeg virkelig tro at mitt navn er innskrevet i himmelen?

Kristi legeme
Ved menigheten, Kristi legeme, skal Guds mangfoldige visdom bli åpenbaret, ikke bare for denne verden, men for maktene og myndighetene i himmelen. Artikkelen tar for seg mye av Det nye testamentes veiledning for menighetsliv.

Lydigheten mot Kristus
Vi skal ikke være bundet til åndelige ledere - enten de kalles paver eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må enhver våke - så enhver oppfyller Guds ord for sin egen del: "Prøv alt, hold fast på det gode!"

Synd til døden
Noen synder bringer oss ut av vårt gudsliv. Artikkelen avslører den falske læren som sier "en gang frelst, alltid frelst". La oss ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet.

Mesteren og hans fotspor
Artikkelen tar for seg hva Guds ord sier om Jesu guddommelige liv, og forklarer hvordan vi kan følge i hans fotspor.

Fullkommen gjerning
Hva er forskjellen mellom gjerninger som er fullkomne for Gud og gjerninger som ikke er det? Hvilke gjerninger gir lønn i evigheten? Mange kristne, som virkelig har fått sine synders forlatelse og blir frelst, lever hele livet uten å komme inn i dette fullkomne livet.

Gjerninger som gleder Gud
Alle som tror at Bibelen er Guds ord, må se at det er meningen at vi kristne skal leve et liv og gjøre gjerninger som - i gjerning og sannhet - er til behag for Gud og som han belønner, tross vår skrøpelighet og til tross for at det er rom for vekst. Se bibelvers som bekrefter dette.

Tilregnet rettferdighet og rettferdighet i gjerning
Det er en himmelvid forskjell for Gud på om vi "vandrer i Ånden" på den ene sida eller "vandrer etter kjødet" på den andre. Gud venter en rettferdighet i gjerning. Det er ikke slik at Gud oppfatter oss alle "like gjennom Kristus".

Sjelen
Det er godt og viktig ikke å ha imot noen. Men dette er bare å fornekte "det lavere selvliv", kjødets lyster. Jesu fotspor ligger i å uttømme sjelen. Da slutter jeg å bry meg, for jeg har overlatt det til Gud. Det skjer en død, og så kommer jeg inn i hvilen, og beholder gleden.

Holde budet rent og ulastelig
Vi skal lære hverandre å holde alt det Jesus har befalt. Ikke bare at vi skal holde og hva vi skal holde, men hvordan vi skal få greid det.

En god samvittighetspakt med Gud
Man føres vill hvis man setter noe i stedet for et liv i en god samvittighetspakt med Gud, etter det han virker i ens hjerte og sinn. Man vil da lett kunne ledes på avveie av forskjellige lærdoms vær og bli ledet av sterke menneskeånder.

Bli fylt av Ånden!
Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.

Litt om frykts ånd og gudsfrykt
Den ypperste av alle, Jesus, en hersker i gudsfrykt (2. Sam. 23, 3), var helt gjennomsyret av dette å frykte sin himmelske Far, og derfor, kanskje nettopp derfor, nådde han fullendelsen av det verk han kom til jorden for å fullføre.

FLERE ARTIKLER

Avhengighet av olje

Andres vannhellighet

Bedrøve Den Hellige Ånd

Demokrati i Kristi legeme

Disse tegn skal følge

Enfoldig troskap

En god samvittighets pakt med Gud

Etterfølger

Forvandlet til Hans Sønns bilde

Frelsens grunnvoll

Godhet og velvilje