ORDETS LYS: Hefte: En god samvittighets pakt med Gud 3/3

En god samvittighets pakt med Gud

Publisert: 30. mars 2001

Informasjon: Heftet "En god samvittighetspakt med Gud" kan bestilles for fri tilsending i papirutgave ved å sende e-post til post@ordetslys.no.

Heftet kan lastes ned i PDF-format, en A4-utgave (13 sider, 500 kb) som egner seg godt til å printes. Trykk her for å laste ned!
Her på ordetslys.no er heftet delt i tre deler. Les under!

3/3: En god samvittighetspakt med Gud
Av Rolf Myrland

Del 3
Fullkommen etter samvittigheten		Alltid rede til å forsvare
Døde gjerninger		Samvittighetsanstøt
Synder på samvittigheten		Lyd eders veiledere
Renset fra en ond samvittighet		Samvittighetsløs - skamløs
Trøst i god samvittighet		Personlig
Finne seg i sorger

FULLKOMMEN ETTER SAMVITTIGHETEN
“Som dog ikke makter å gjøre den fullkommen etter samvittigheten som tjener Gud, men som bare, sammen med mat og drikke og alle slags tvetninger, er kjødelige forskrifter, pålagt inntil tiden kom til å sette alt i rette skikk” (Hebr. 9, 10).

Vi er kommet inn i den nye pakt - nå er tiden kommet til å sette alt i rette skikk: Fullkommen etter samvittigheten! Fram til dette kunne ikke den gamle pakt føre noen med sine ofringer, regler og bud om mat og drikke og ytre tvetninger. Men Kristus kom og gav sitt eget blod (v. 11 - 12), han gav sitt eget selvliv; “skje ikke min vilje, men din!” Vi er ved ham frelst til å ha det samme sinn (Rom. 12, 2).

“For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem” (Hebr. 10, 1). Men Jesus kom og fullførte all Guds vilje: “Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet” (v. 9 - 10). Vi er nå døpt til Kristus, og hører til i den nye pakt: “Jeg vil gi eder et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil ta bort stenhjertet av eders kjød og gi eder et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem” (Esek. 36, 26 - 27).

“For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget....” (Hebr. 10, 14 - 23). Vi tror på Jesus som sonoffer for oss, og at vi er gjort fullkomne. Forblir vi trofaste i den gode samvittighets pakt vi inngikk, blir vi bevart fullkomne etter vår samvittighet, dvs. så langt vi kjenner Guds vilje og lov og er trofaste mot den. Synd er å gi etter for fristelse (å bli fristet er ikke synd! Jak. 1, 12 - 16). Den som etter sin samvittighet er tro i fristelsen, er fullkommen i det lys han har. Ved stadig troskap vil det føre til vekst i lys og helliggjørelse.

Man vil stadig se, ved ettertanke og Åndens minnelser, at det er mer å rense seg fra. “Men synden tilregnes ikke hvor det ingen lov er” (Rom. 5, 13). Vi forblir fullkomne, vi som uforskyldt er blitt Guds barn ved syndenes forlatelse, når vårt sinn står til å lyde Guds lover som han ved Ånden skriver i vårt sinn (Rom. 7, 25; 8, 1). Etter hvert som lovene skrives får vi mer og mer lys, og vi tjener stadig Guds lov med vårt sinn. Vi er fullkomne etter samvittigheten! Da skjer helliggjørelse, vekst i det gode, vi får mer og mer del i guddommelig natur og blir mer og mer likedannet med Jesu bilde.

DØDE GJERNINGER
“... Hvor meget mere skal da Kristi blod, han som ved en evig ånd bar seg selv frem som et ulastelig offer for Gud, rense eders samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud!” (Hebr. 9, 14).

Guds ord er rikt, allsidig og klart, for den som leter og banker på og ber, for å finne veien og sannheten og livet. Bare ved å lære Guds vilje å kjenne gjennom Guds ord, kan man unngå å fare vill. Man kan lett bli trell av en samvittighet som formes av menneskets egen vilje og mening, av omgivelsenes ønsker og human forståelse. Gjerninger som ikke er virket av Ånden er ikke av Gud. Man kan kjenne seg bundet av pliktfølelse til f.eks. å gi tiende, til f.eks. å ha en eller flere ukedager der man må besøke noen, man kan bindes av sin samvittighet til å ha bestemt kledning eller frisyre, samvittigheten kan binde meg fast til visse mennesker, og til ikke å ha med andre å gjøre.

Det skal en oppøvet sans til å skille mellom døde gjerninger og de som er virket av Gud. Det kan tilsynelatende se likt ut. Men all trelldom under menneskemeninger, pliktfølelse og form og skikk skal vi renses fra - til å tjene den levende Gud, gjøre det han virker i oss! Vi skal altså stadig lytte og høre hva hans vilje er. Man gjør sin gjerning av hjertet, for ham. Man velger fritt og selvstendig å gjøre og tenke og tale, slik man kjenner det er Faderens vilje, uten andre hensyn. Dette gir på ingen måte noen frihet for kjødet. Tvertimot! Det er å være overgitt til Herren som alles tjener og trell, fremstilt til lydighet mot Guds vilje, idet han virker i oss til å virke og ville det som er ham til behag. Er det tjeneste for andre, så er det for Guds åsyn, etter hans vilje, for at han skal bli æret. Er det lønnkammerbønn eller å grunne på Herrens ord i det stille eller skrive et brev - så er det i kjærlighet til Gud, etter Åndens indre drift i hjertet. Man er ikke menneskers trell.

Her kan man lett fare vill uten Skriften. Der må vi være rotfestet og grunnfestet. Man må gi akt på all formaning og rettledning i Ordet; legge all vinn på å vise dyd, avsky det onde og holde fast på det gode. Etter som Ånden virker kan man f.eks. samtale med “fariseere og skriftlærde, tollere og syndere”, være en natt i bønn, skjøtte sitt yrke eller være ved et bål med noen fiskere på stranden - og vite at man overalt søker Faderens vilje, det som er ham til behag. Man er saktmodig og ydmyk av hjertet, hvem man enn er sammen med. Man går omkring og gjør vel og streber etter hellig ferd og gudsfrykt. Man flyr fordervelsen i verden, og jager etter kjærlighet og renhet. Samvittigheten renses fra døde gjerninger og blir mer og mer vár for gjerningene Gud har lagt ferdige, at vi skal vandre i dem.

SYNDER PÅ SAMVITTIGHETEN
“Ellers ville de jo ha opphørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger ville ha synder på samvittigheten når de en gang var renset” (Hebr. 10, 2).

En trofast kristen er fullkommen etter samvittigheten. Han har erkjent og bedt om tilgivelse, og Jesu blod har sonet for synd. Det han har forgått seg mot noen er erkjent og etter evne oppgjort og erstattet, eller man holder på med f.eks. å betale det man skylder. Han vandrer stadig i det lys han har - gjør godt og er rettferdig overfor myndigheter og medmennesker og holder seg nær til Gud, og slipper å ha synder på samvittigheten. I den gamle pakt var det stadige dyreofringer når man hadde overtrådt loven. Da fikk man tilgivelse. Men loven maktet ikke å gjøre ende på synden - da ville jo disse ofringene opphørt. Det skjedde igjen og igjen at de fikk synder på samvittigheten. Men Gud hadde utsett noe bedre for oss.

Jesus kom i blod og kjød, og beseiret syndens makt. Vi kan nå seire likesom ham (Åp. 3, 21). Det er Guds tuktende nåde, å kjenne når man har synder på samvittigheten! Det er Guds tale, han drager til Sønnen, til frelseren, til ham som bar verdens synd og tok din og min synd på seg. Der blir vi nå kvitt syndebyrden! Der kan man legge av den synd man har på samvittigheten - og gripe troen på at man er frelst og ens synd er tilgitt! Det er en herlig forløsning, uforskyldt, av nåde (Kol. 1, 14; Ef. 2, 8). For den som ved troen er blitt frelst kommer vandringen i Guds vilje, etter Åndens lover som skrives i hjertet. Ved stadig troskap bevares freden og gleden i Gud. Om vi gir etter for fristelse til det onde, mister vi vår rene samvittighet - og må erkjenne at vi gav etter for det onde. Dette må i lyset - ellers forherder man seg. Har man forgått seg mot mennesker må det i lyset også overfor dem.

Jesus har båret seg selv frem som offer en gang for alle, og tilgir når vi erkjenner det vi har gjort som var dårlig. “Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd” (1. Joh. 1, 7). Vi trenger ikke ha synder på samvittigheten! Det glade budskap i den nye pakt er at vi kan vandre i et nytt levnet, så vi ikke mer gir etter for kjødet. Vi står ikke i gjeld til det!

RENSET FRA EN OND SAMVITTIGHET
“Så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann” (Hebr. 10, 22).

Forfatteren av Hebreerbrevet skriver her om vår adgang inn i helligdommen som Jesus har innvidd oss en ny og levende vei til, og om den store yppersteprest over Guds hus. Der råder hellighet, rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd. Der kommer man ikke inn uten å være skikket til det, og vi får klar beskjed om hvilke “adgangspapirer” det dreier seg om:

- SANNDRU HJERTE: Ingen baktanke, intet overmot eller selvgodhet duger der. Et sanndru hjerte har den som har kommet til seg selv, og kan si: “Gud vær meg arme synder nådig!” Som ser fordervelsens avgrunn i seg og finner at man intet har i seg selv som duger overfor Gud, og at all egen ros og ære er utelukket. All ære og makt tilkommer ham, nå og i all evighet. Man søker kun hans vilje.

- I TROENS FULLE VISSHET: Full tiltro til Gud, til det verk han fullbrakte i Jesus Kristus, at Satans makt ble knust og hans død gjelder som sonoffer for all synd. Full tillit til alt Guds ord, om frelse og forvandling, om et nytt liv i lydighet mot Åndens virkninger, full hvile og fred under alt Gud sender i vår vei, for å danne oss etter sin vilje. Og full tiltro til Guds makt til frelse og hjelp i alle ting og forhold.

- RENSET PÅ HJERTENE FRA EN OND SAMVITTIGHET: Det vil si at man åpent har erkjent sin synd og skam overfor Gud, erkjent det man har handlet og tenkt og talt mot hans vilje. Like naturlig er det at man har fattet et nytt sinn - til å vende seg fra ondt til å gjøre godt, fra å være under Satans makt til lydighet mot Gud, fra å vandre i mørket til å leve i lyset. Vi vet at Gud da har utslettet vår synd - og vil fullføre det verk han har begynt; at disippelen skal likedannes med Jesu bilde og vandre i Faderens vilje.

- TVETTET PÅ LEGEMET: Om man har forgått seg mot noen i det åpenbare, har man sitt stempel som f.eks. tyv eller løgner. Om man har påført andre skade eller tap, må det erkjennes og etter evne gjøres godt igjen. Man avlegger syndig og fordervende livsstil. Man får et nytt preg. Det gamle er “avtvettet”. Den gjerrige blir kjent som gavmild, tyven som et ærlig menneske, den som har gjort urett som en som gjør opp for seg.

For dem som har det slik gjelder v. 23: “La oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet.”

TRØST I GOD SAMVITTIGHET
“Bed for oss! for vi trøster oss til at vi har en god samvittighet, og vil gjerne fare rett frem i alle stykker” (Hebr. 13, 18).

Forfatteren og dem han var sammen med, trengte forbønn i sin tjeneste og gjerning - de bad om forbønn av dem som de selv formante, disse som var blitt trege til å høre og etter tiden burde vært lærere. Det er talende å se slik ydmykhet.

Han formaner i verset foran: “Lyd eders veiledere og rett eder etter dem!” Det livet veilederne selv levde, var i fortrøstning til å ha en god samvittighet - og et slikt liv var det de veiledet sin hjord til å leve. Det er tydelig, den gang som nå, at de gjorde og så ting forskjellig, og at det var forskjell hva samvittigheten tillot og hva den forbød forskjellige personer. Kunsten er da at man ikke trøster seg til å følge samvittigheten til f.eks. Peter, Paulus eller Johannes - men hver hadde fått den Hellige Ånd til å veilede seg. Forfatteren av brevet visste nok om at det var noen som ikke var enig med ham i alt, men det han trøster seg til er å ha en god samvittighet og vissheten om sin trang til å fare rett frem i alle stykker, dvs. i alle sammenhenger og forhold. Så gjaldt det ved bruken, å få sansene oppøvd til å skille mellom godt og ondt, forstå hva som tjente til fred, hva som virket til oppbyggelse, hva som var å gå noen for nær, gjøre noen urett eller ødelegge noen eller være en annens herre.

Apostlene var veiledere til et liv i troskap, i en god samvittighets pakt med Gud. Et slikt liv levde de selv, og et slikt liv arbeidet de for å føre hjorden de betjente inn i. Derfor kunne de selv både formane og rettlede dem, og samtidig selv be dem om forbønn.

Med dette sinn oppstår virkelig sant samfunn i den Hellige Ånd. Hver enkelt ledes ved Ånden i troskap mot sin samvittighet til mer og mer lys og liv i Gud. Når man stadig er i erkjennelse av sin dårlighet, så man lar seg formane, tåler refselse og irettesettelse, er takknemlig for den som slik viser omsorg og holder fram den sannhet som kan gjøre en virkelig fri fra sitt selvliv; da kan man i sannhet si at man trøster seg til å ha en god samvittighet. Har man gjort noen skade eller ondt, vil man da erkjenne det. Det er langt fra å kalle sine brødre for anklagere og fulle av avind og ondskap om de kommer med formaning og rettledning. I så fall klinger det hult om man trøster seg til å ha “en god samvittighet”. Med en skadet samvittighet tåler man ingen spørsmål om sin livsførsel og tjeneste. Med en ren samvittighet takker man for tilrettevisning og refselse. Som hyrde skal man være mønster i dette.

FINNE SEG I SORGER
“For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud finner seg i sorger når han lider urettferdig” (1. Pet. 2, 19).

“Og alle som vil leve gudfryktig i Jesus Kristus skal bli forfulgt” (2. Tim. 3, 12). Dette har mang en hellig fått oppleve. Det kommer nok av mangel på liv i gudsfrykt og troskap mot sin samvittighet, om man ikke opplever det. Man følger så lett mengden, glir med de andre, slipper billig og får anerkjennelse av mennesker. Den som heller følger sin samvittighet, i trofast kjærlighet til Jesus og til sin neste - uten hensyn til menneskemeninger, den vil bli forfulgt. (En annen side er å la seg formane, ta vel imot tilrettevisning, og prøve seg selv og sin gjerning i ydmykhet). Den som vil leve gudfryktig gransker en sak nøye, han følger ikke mengden i dom og fordømmelse over noen uten at det er åpenbar, bibelsk grunn for det. Han tar ikke for endelig sannhet det han bare hører fra én side. Han følger ikke ledere som lærer noe annet enn dette. Tvertimot. Et lysets barn kan ikke ha noe med mørkets ufruktbare gjerninger å gjøre.

Disse vers gjelder f.eks. også i økonomiske sammenhenger. Andre personer kan kanskje jukse og svindle - mens den som driver ærlig og samvittighetsfullt får mindre fortjeneste og kanskje av den grunn finner seg i sorger av samvittighet for Gud. Kanskje noen lyver, mens den som vil leve gudfryktig og er ærlig, tilsynelatende taper på det i første omgang. Men dette finner nåde for Gud; å være trofast og sann, gjøre rett og spille med åpne kort, erkjenne sine feiltrinn, be om tilgivelse og gjøre opp og betale sin gjeld så langt det er mulig. Dette vinner yndest både hos Gud og mennesker. Man får en dag oppleve at “ærlighet varer lengst”, at redelighet på sikt gir best grunnlag for inntekt og velstand, mens den som gikk på akkord med sin samvittighet kommer på skam. Det har vært mange eksempler på det.

Saken for oss er å forbli tro mot Gud. Dette sinn hadde de tre trofaste menn i ildovnen: “Vår Gud som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbede det gullbillede du har stilt opp” (Dan. 3, 17 - 18).

“Våg å stå som Daniel!”, synger vi. Disse helter er virkelig forbilder i å være tro mot sin samvittighet, om det skulle koste dem liv og ære. Men Gud sørget for både liv og ære, for de søkte kun hans ære og liv i Gud. Han er den samme idag som den gang. La også oss ha det samme sinn i vår gudsdyrkelse!

ALLTID REDE TIL Å FORSVARE
“Og vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder, dog med saktmodighet og frykt, idet I har en god samvittighet, forat de som laster eders gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det som de baktaler eder for som ugjerningsmenn. For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt” (1. Pet. 3, 15 - 17).

Vi ser at ut fra disse vers gis det rom for å kreve til regnskap, og klar beskjed om alltid å ta det vel imot. Man er kommet bort fra saktmodighet og frykt, om man ikke ydmykt tåler å bli stilt til regnskap, men i stedet svarer med motangrep og bruker onde ord, om noen av kjærlighet til sannhet og rett påpeker ting de synes gir grunnlag for nærmere undersøkelse. Særlig den som er eldste og tilsynsmann skal prøves og finnes tro. Han skal være ulastelig og ha godt vitnesbyrd.

Vårt samfunn med Gud og andre hellige bygger på vandring i lyset, med en god samvittighet for Gud og mennesker. Som Guds hellige og elskede barn, skal vi alltid være rede til å forsvare oss for enhver som krever oss til regnskap for det håp som bor i oss, med saktmodighet og frykt, idet vi har en god samvittighet. Hvis én da laster en annen for noe det ikke er grunnlag for, vil det jo bare være til glede om man finner god ferd, når man gransker forholdet. Trist er det om ting i mørket avsløres, fordi man ikke hadde god samvittighet.

Brudd med disse lover er ødeleggende for samfunn og enhet. Samfunn i mørket er jo umulig for et lysets barn. Det fører til splittelse, om noen som vil drive i mørket, fører an i en forsamling og folk lojalt støtter dem i å stenge ute og fordømme slike som vil bygge lysets samfunn. (Se 3. Joh. v. 9 - 10.) Det trengs stor kjærlighet til sannheten for å erkjenne sin dårlighet, om man har gjort noe man ikke burde. Men nettopp dette er den smale vei. Hvis man ikke er ulastelig, er man uskikket som eldste og tilsynsmann (det er Guds klare ord!). Men som kristen bror får man jo nåde over nåde fra Gud og mennesker, om man spiller med åpne kort, og tjener etter den nåde Gud gir og etter den inngang man har hos sine medbrødre. Om man ikke elsker sannheten er man i hvert fall uskikket til tjeneste!

Disse Åndens lover har hellige Guds menn og kvinner funnet og beskrevet gjennom tidene. Det er sørgelig når man kommer ut av saktmodighet og frykt, og opptrer som åndelig tyrann om noen ser noe å sette fingeren på. Da ødelegger man og river i stykker samfunnet - i stedet for å bygge det ved ydmyk vandring i lyset. Paulus var i skrøpelighet. Når alle har det slik, blir det samfunn! (Les Kol. 3, 12 -14!)

SAMVITTIGHETSANSTØT
“Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent, men det er ondt for det menneske som eter med samvittighetsanstøt; det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe som din bror støter seg ved” (Rom. 14, 20).

“La oss derfor strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse”, skriver Paulus i verset foran. Den som har vært tynget av sin syndebyrde og blitt fri ved syndenes forlatelse, har fått Kristi kjærlighet utøst i sitt hjerte. Denne kommer til syne i vår måte å ta det overfor dem som ser og har det annerledes enn oss selv. Blir jeg hard og uforsonlig, dømmende og kritisk - eller akter jeg den andre høyere enn meg selv og ikler meg inderlig barmhjertighet, godhet, langmodighet og velvillighet? Krever jeg at alle andre skal respektere meg og gi meg den frihet jeg “har krav på”, eller driver Kristi kjærlighet meg til å vise respekt for min neste, så jeg er opptatt av ikke å nedbryte Guds verk, ikke å volde at min søster eller bror støter seg på noe?

“Du har tro? Ha den hos deg selv, for Gud” (v. 22). Kanskje noen har tro, f.eks. for å kle seg på en måte en annen ikke har tro for, anskaffe noe en annen ikke har tro for, lese noe en annen ikke har tro for. I tillegg til å prøve om det gagner og oppbygger, er det en kunst ikke å gå ut over det man kan ha for seg selv, så det ikke volder samvittighetsanstøt for andre.

Her gjelder det virkelig å bli fylt av Kristi kjærlighet! Det ligger så nær til bare å forvente at de andre skal tåle det jeg gjør, kunne gi meg frihet til å gjøre som jeg har tro for, at de skal respektere andres tro og forståelse. Ja, alt dette er vel og bra, og gjør jo at enhet og innbyrdes oppbyggelse fremmes når så er tilfelle. Men jeg må ikke glemme at jeg selv kan kan volde samvittighets-anstøt, så Åndens samfunn uteblir eller blir skadelidende på grunn av meg.
Mener jeg at dette er lette problemer? Nei! Men hvis den med samvittighets-anstøt arbeider på sin frelse for å la andre følge sin samvittighet, og den som volder det, ikler seg kjærlighet så han/hun heller velger ikke å volde slike anstøt - da er det løsning! Når begge to kan gjøre dette av hjertet som for Herren, av kjærlighet og glede ved å leve for andre og sette sitt liv til for dem, da tjener det til fred og innbyrdes oppbyggelse - og det er vel det vi aller helst ønsker?!

Her forenes jøde og greker, trell og fri, østlending og vestlending, når Kristi kjærlighet fyller tanker, ord og gjerninger! Gud gi oss nåde å leve slik, til Jesu navns ære og pris!

LYD EDERS VEILEDERE
“Lyd eders veiledere og rett eder etter dem! for de våker over eders sjeler som de som skal gjøre regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende; for det er eder ikke til gagn” (Hebr. 13, 17).

Dette er vers som lett kan misbrukes, om noen gjør seg til herre over andres tro, så de kaller seg “veiledere” og hevder at man må gjøre som de sier, uavhengig av egen samvittighet. Jesus sier at ingen skal la seg kalle lærere (veiledere, andre overs.). Det er fordi Jesus vil lede hver enkelt av oss gjennom vår samvittighet. Sanne veiledere veileder nettopp til det. Vi ser i v. 7: “Kom i hu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder!” Det hadde veilederne gjort - talt Guds ord, så det kunne lede den enkelte etter deres egen samvittighet, etter som Ånden gjorde Ordet levende for dem. De formante til troskap mot eget lys - til vandring i Ånden, etter overbevisning fra Ordet.

Det er meget tydelig ut fra Skriften at det fantes skrøpelige, småbarn og kjødelige blant de troende. Apostlene underviste, drøftet og arbeidet for å overbevise og rettlede med all langmodighet og lære, og formaner til det samme. Jesu bønn er at de hellige skal være ett, og helliges i sannheten, som er hans ord. Ved Guds ord skal vi vokse til manns modenhet. I Jesus Kristus skal jøder og grekere forenes og holde ut med hverandre under modning og vekst.

“Men jeg kaller Gud til vitne at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint; ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen” (2. Kor. 1, 23 - 24). Paulus´ arbeid var skånsomt, i visshet om at hver skal gjøre regnskap for sin egen herre (Rom. 14, 4.12).

“Ikle eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, så I tåler hverandre og tilgir hverandre om noen har klagemål mot noen; som Kristus har tilgitt eder, således og I!” (Kol. 3, 12 - 13). Gud gi nåde at vår samvittighet, og alle åndelige veiledere, leder oss til å gå fram etter denne rettesnor overfor hverandre!

Guds ord gjør unntak om noen trosser sin samvittighet og likevel vil kalles en bror, men lever i åpenbar, grov synd og ikke vil vende om fra sin onde vei (1. Kor. 5, 9 - 13), og det er åpenbart for alle. Det er unntak også for mennesker som på avgjørende punkter farer med vranglære (1. Joh. 4, 1 - 3; Tit. 3, 10 - 11). Slikt vil føre til utstøtelse, om det ikke skjer omvendelse.

SKAMLØS - SAMVITTIGHETSLØS
Det å skamme seg er en naturlig ting, når samvittigheten taler og viser oss våre mangler. Det er en meget alvorlig tilstand om samvittigheten ikke lenger sender sine advarsler, om man ikke lenger skammer seg hvis man forgår seg. Jesus regner skamløshet med blandt de onde tanker som kommer innenfra og gjør oss urene - sammen med hor og mord, og likeså overmot og uforstand (Mark. 7, 21 - 23). Hvem ser så alvorlig på de sistnevnte ting? Hvem skammer seg over overmot og uforstand? Skamløshet i seg selv gjør oss urene - desto mer når de andre ting kommer til syne uten at man eier skamfølelse.

Paulus skriver til de troende i Rom: “La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind.....” (Rom. 13, 13). Enhver se til! Blant kjødets åpenbare gjerninger i Gal. 5, 19 - 21, står også skamløshet nevnt. Da får det onde makt, da viker man av fra Guds nåde og fra Åndens veiledning. Vi synger i en sang: “Rens meg fra synd og skjul du min skam, Herre, o glem meg ei!” Det er nok Gud langt mer velbehagelig å finne våre hjerter fylt av skamfølelse, enn å vandre i skamløshet og overmot, uten ærefrykt hverken for den allmektige Gud eller våre medmennesker som han har skapt i sitt billede.

“De som følelsesløse har overgitt seg til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke. Men I har ikke lært Kristus således å kjenne” (Ef. 4, 19 - 20). Nei, han var medfølende, mild, ømhjertet, redd for å slukke en rykende tande (glo) og redd for å knuse et knekket rør. Han var i frykt, derfor kom han heller aldri på skam. Han ble i kjærlighet og omsorg, endog overfor dem som spikret ham til korset. Tenk hvordan f.eks. religiøse ledere, kan bli harde og ufølsomme overfor sine medmennesker, bare fordi de ikke blir hyllet og verdsatt som de mener seg fortjent til. Det er godt å få se den sanne Mesters fotspor, og godt er det at det står enhver fritt å vandre i dem!

“Heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig....” (Ef. 5, 4). Ja, det kommer fram både i ferd og tale om man har et skamløst hjerte. Da er man snar å felle dom, snar til å mene seg å vite det ene og det andre om de andre. Man fordømmer til helvete, endog gudfryktige mennesker som ikke tar del i skamløsheten. Ja, måtte Guds rike komme med kraft!

PERSONLIG
Gud har arbeidet i mitt hjerte, og gjort mer levende enn før, hva Guds ord sier om denne gode samvittighets pakt med Gud. Det gir uanet dybde, høyde, bredde og lengde av himmelsk velsignelse å leve trofast i en god samvittighets pakt med Gud. Det gir vekst opp til ham som er hodet, Kristus.

Jeg kjenner meg ikke verdig til å skrive på samme måte om disse ting som Paulus gjør, men det er også min trang å vandre med en ren samvittighet overfor Gud og mennesker. Jeg har ikke alltid lyttet som jeg burde til dens tale, men Gud er nådig og langmodig - og vekker hjertets øre forat vi skal lære å høre som disipler hører; ikke på det som klør i øret, ikke på ethvert lærdomsvær, men på Mesterens tale til vår egen samvittighet. Når våre hjerter er åpne for Jesu og apostlenes liv og lære, kan vi drives av Ånden til hellig og ren ferd.

Hovedsaken er ikke hvordan det har vært med oss hittil - men hvordan vi heretter tar det. Ingen har skjønt noe som han bør skjønne det. Men så langt vi skjønner, kan vi gjøre vårt kall og vår utvelgelse fast, i troen på Jesus Kristus som frelser og herre, og gå inn i en god samvittighets pakt med Gud, og ha en ren samvittighet for Gud og mennesker. Vi tjener Guds lov med vårt sinn, etter vår samvittighet - Jesus Kristus er Mester, herre og leder. Som hans disipler skal vi lære vår Mesters vilje å kjenne i sannhet, så vi gjør det som er ham til behag, av hjertet som for Herren, og ikke for mennesker. Ellers er vi ikke Kristi tjenere.

Den som slik vil tjene Kristus, må gå ut til ham utenfor leiren - og bære hans vanære (Hebr. 13, 13 - 14). Der dannes Jesu brud, kjøpt fra menneskene til å være hans eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger slik Herren legger dem ferdige for oss. Der lærer vi å sette vår lit til Gud, ikke til kjød. “Hvert menneske er en løgner” (Rom. 3, 4). Det er tale “som Guds ord” (1. Pet. 4, 11). Det som er i mørket vil refses av Ordets lys. Guds ord er sannhet, det må være rettesnor i alle ting. Den som vil tjene i menigheten, må oppfylle de krav Ordet setter til en menighetstjener, den som skal være eldste må oppfylle kravene til å være eldste. Vi skal alle vokse Guds vekst opp til hodet, til mer og mer å bli dueliggjort til tjenestegjerning. Så setter Gud enhver til tjeneste, etter den nåde hver enkelt gis av ham.

Mitt håp er å være med å fremme det som sømmer seg; å henge fast ved Herren - å forbli i enfoldig troskap mot ham alltid! Gud gi enhver oppriktig kristen nåde å finne samfunn, der enhver kan tjene Gud med god samvittighet, med Åndens enhet i fredens sambånd.

Del 1
Grunnvollen		Med all god samvittighet
Dåpen - en god samv. pakt m. Gud		Uskadd samvittighet
Samvittigheten		Samvittighetens vitnesbyrd
Med en ren samvittighet		Jeg lyver ikke
Min fred gir jeg eder		For samvittighetens skyld

Del 2
Gjøre seg samvittighet		En god samvittighet
En annens samvittighet		Kaste fra seg, lide skipbrudd
Vår ros		Troens hemmelighet
Sett oss på prøve		Brennemerket samvittighet
Åpenbar for samvittighetene		Uren samvittighet

Tilbake til

Tilbake til toppen